Regjeringen går i tilleggsforslaget til statsbudsjettet for 2002 inn for at Statens vegvesens produksjonsvirksomhet skal organiseres som et statlig aksjeselskap. Produksjonsvirksomheten omfatter utbygging, drift og vedlikehold av vegnettet.

- Opprettingen av et slikt statlig aksjeselskap vil legge til rette for full konkurranseutsetting av Statens vegvesens produksjonsoppgaver, og vil dermed bidra til en mer effektiv bruk av ressursene, går det fram av regjeringens begrunnelse.

Regjeringen går ellers inn for å opprettholde ordningen med et landsomfattende statlig vegvesen, med statlige vegkontorer. - Men for å styrke effektiviteten, bør Statens vegvesens forvaltningsdel omorganiseres ved delegering av oppgaver fra Vegdirektoratet til fem vegregioner, med fem regionkontorer og om lag 30 vegkontorer, i tillegg til ”filialer" og servicekontorer på lokalt hold.

En slik organisering av forvaltningsdelen vil samlet sett føre til en desentralisering, ved at oppgaver delegeres ut fra Vegdirektoratet i Oslo til regionene, samtidig som det bygges videre på eksisterende kompetansemiljøer i etaten. Lokal innflytelse skal ivaretas og på viktige områder styrkes gjennom den omorganiseringen som skal skje.

- Omorganiseringen av forvaltningsdelen og omdanningen av produksjonsvirksomheten til et statlig aksjeselskap styrker effektiviteten til Statens vegvesen. Mindre ressurser vil dermed gå til administrasjon, slik at mer penger i stedet kan brukes ute på vegen, til utbygging, drift og vedlikehold. Dette vil komme hele landet til gode, sier samferdselsminister Torild Skogsholm.

Statsaksjeselskap: Konkurranse på like vilkår og større effektivitet

Omdanningen av Statens vegvesens produksjonsvirksomhet til et statlig aksjeselskap vil skape klarere ansvarsforhold mellom produksjonsoppgavene og etatens reine myndighets- og forvaltningsoppgaver. Med en slik organisering vil det bli lettere å legge til rette for en reell konkurranse om produksjonsoppgavene, der det nye statlige aksjeselskapet kan konkurrere på lik linje med private selskaper. En sterkere konkurranse om oppdragene vil føre til større effektivitet og dermed ”mer veg for pengene”.

I tilleggsforslaget vises det til at Stoltenberg-regjeringen, i sitt budsjettforslag for 2002, foreslo at Statens vegvesens produksjonsvirksomhet skulle organiseres som en divisjon innenfor etaten fra 1. januar 2003, med sikte på at 70 prosent av produksjonsvirksomheten skulle konkurranseutsettes i løpet av en periode på fire år.

- Med grunnlag i ”Sem-erklæringen” og samarbeidsregjeringens ønske om å gjennomføre full konkurranseutsetting, er det på dette området nødvendig med endring i forhold til tidligere forslag. Statsaksjeselskapsformen er velprøvd og kjent, også internasjonalt. Den regulerer på en velkjent måte styrings- og kontrollforholdet mellom eier og selskap. En slik modell vil gi produksjonsvirksomheten rammevilkår som er mest mulig lik de vilkår som gjelder for de private konkurrentene. Dette er nødvendig for at produksjonsvirksomheten skal kunne drive effektivt og hevde seg i konkurransen om oppdrag. Utskilling i eget selskap vil medføre et skille mellom produksjonsdelen og myndighetssiden, og vil gi troverdighet i markedet. Dette skillet vil også bety at det blir enklere å følge prinsippet om likebehandling i forbindelse med offentlige anskaffelser, går det fram av regjeringens tilleggsforslag.

I tilleggsforslaget blir det vist til at Samferdselsdepartementet, i samråd med Vegdirektoratet, vil arbeide videre med problemstillinger knyttet til blant annet krav til opptrapping til full konkurranseutsetting. Samferdselsdepartementet ser det som nødvendig at overgangen til selskap kan skje så raskt som mulig, og departementet vil i vårsesjonen 2002 komme tilbake til Stortinget med saken.

Forvaltningsdelen: Sterkere desentralisering, med fem regioner og 30 vegkontorer

Regjeringen ønsker en overføring av midler fra administrative oppgaver til utbyggings- og vedlikeholdsoppgaver på vegnettet. En organisering i fem vegregioner, med fem regionkontorer og om lag 30 vegkontorer vil bety at mindre ressurser brukes på administrasjon. Transportvirksomheten i samfunnet er økende, også på tvers av fylkesgrenser. Det er viktig å kunne se større geografiske områder under ett. Det er viktig at regionene i størst mulig grad omfatter hele stamvegruter og dermed gir mulighet for samordning innenfor nasjonale transportkorridorer. Større regioner er også viktig for å få en mest mulig enhetlig vegstandard. Dette er av særlig betydning for næringslivet i distriktene, går det fram av regjeringens tilleggsforslag.

I forslaget blir det vist til at det vil være mest rasjonelt å inndele Statens vegvesens forvaltningsdel i følgende fem regioner:

• Region øst: Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland
• Region sør: Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder
• Region vest: Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane
• Region midt: Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag
• Region nord: Nordland, Troms og Finnmark

Samferdselsdepartementet legger vekt på at omorganiseringen skal føre til at den lokale innflytelsen blir ivaretatt, og på viktige områder styrket. Omorganiseringen vil gi et mer effektivt styringssystem. Fylkeskommunenes rolle skal ivaretas, blant annet gjennom avgjørende fylkeskommunal innflytelse i prioriteringer av investeringsrammen til riksveger, med unntak av stamveger.

De nye vegkontorene blir vegvesenets hovedsamarbeidspartner med kommunene, med ansvar for de fleste saker av lokal karakter. Den sterke desentraliseringen, med om lag 30 vegkontorer, vil bety større nærhet mellom vegkontorene og kommunene enn det som mulig å få til med dagens organisering med 19 vegkontorer. De kompetansemiljøer og den utstrakte lokalkunnskap som dagens vegkontor har opparbeidet skal utnyttes og videreutvikles.