I tråd med Sem-erklæringen vil regjeringen i perioden 2002 – 2005 øke satsingen på kollektivtransporten med 1,5 - 2 milliarder kroner. Særlig vekt skal legges på storbyene, der økte statlig bevilgninger til kollektivtransporten skal kombineres med økt fylkeskommunal og kommunal satsing på kollektivtransport og lokale tiltak for å begrense trafikken med personbil.

Kollektivtransporten skal ta en større andel av transporten i storbyene, samtidig som veksten i transportbehovet skal begrenses. Det skal opprettes en ordning med øremerkede statlige ekstramidler til fylkeskommuner som oppnår målrettet vekst i kollektivtransporten i byområder.

Dette er noen av hovedpunktene i en stortingsmelding om kollektivtransport. I meldingen, som ble lagt fram i statsråd i dag, går regjeringen også inn for følgende tiltak for å styrke kollektivtransportens kvalitet og rutefrekvens:

• Økte statlige bevilgninger til utbygging av jernbanenettet.
• Ekstra statlige bevilgninger til å ruste opp T-banen i Oslo.
• Flere ekspressbussruter og innføring av ordninger med anbudskonkurranse for drift av riksvegferjer og drift av persontransport på jernbanenettet.
• Innføring av en statlig finansiert skole- og studentrabatt på 40 prosent for periode- og flerreisekort.
• Samferdselsdepartementet vil ta initiativ til at det i storbyene settes i gang tiltak for å bedre framkommeligheten for kollektivtransporten, blant annet gjennom bruk av aktiv styring av lyssignaler og andre systemer for trafikkstyring.
• En bedre samordning av areal- og transportplanleggingen – for å gjøre kollektivtransporten mer attraktiv og for å få bedre utnyttelse av eksisterende og framtidig infrastruktur for kollektivtransporten.

Et godt transportsystem for hele landet

- Et godt transportsystem i alle deler av landet er avgjørende for å sikre verdiskaping og velferd i vid forstand. Regjeringen vil arbeide for utbygging og drift av et transportsystem som kan dekke det grunnleggende reisebehovet til alle grupper i befolkningen og som også bidrar til å nå distriktspolitiske mål. Dette skal oppnås gjennom å styrke innsatsen på vegnettet i distriktene og gjennom å videreutvikle gode og raske kollektivtransporttilbud internt i regionene og mellom landsdelene. Regjeringen vil styrke kollektivtransporten som virkemiddel for å oppnå god framkommelighet over hele landet, bedre miljø og velfungerende og trivelige bysamfunn, sier samferdselsminister Torild Skogsholm.

Den lokale kollektivtransportens rolle vil være svært forskjellig i ulike deler av landet. I områder med spredt bosetting vil personbilen fortsatt stå for den vesentligste delen av den lokale transporten. Det er derfor fortsatt nødvendig å styrke satsingen på vegutbygging i distriktene, for å bedre framkommeligheten for folk og næringsliv. Det lokale tilbudet i disse områdene vil blant annet være bygd opp rundt den lovpålagte skoletransporten og skal være et transporttilbud til den delen som ikke disponerer bil, går det fram av stortingsmeldingen.

Storbyene trenger bedre kollektivtransport!

- Økt bruk av kollektive transportmidler er en forutsetning for en miljøvennlig utvikling i byområdene. Det er derfor helt nødvendig å styrke kollektivtransportens kapasitet og kvalitet i storbyområdene, samtidig som det her gjennomføres lokale tiltak for å begrense bruken av personbil. Denne typen trafikkregulerende tiltak må bygge på lokale initiativ, sier samferdselsminister Torild Skogsholm.

- Regjeringen inviterer nå storbyområdene til å være med på et felles krafttak for mer velfungerende og triveligere byer. Et godt kollektivtilbud kan redusere behovet for vegutbygging og betyr mindre køer og dermed bedre framkommelighet, for både privatpersoner og næringslivets transporter, sier samferdselsministeren.

Omfanget av den økte statlige innsatsen i storbyområdene vil være avhengig av at lokale myndigheter i større grad forplikter seg til å prioritere kollektivtransporten høyere over egne budsjetter. Økt statlig innsats er i tillegg avhengig av at lokale myndigheter legger opp til arealplanlegging og bruk av forskjellige lokale trafikkregulerende tiltak som samlet bidrar til å styrke kollektivtransporten, går det fram av stortingsmeldingen.

Økt statlig satsing

I tråd med Sem-erklæringen vil regjeringen i perioden 2002-2005 øke satsingen på kollektivtransporten med 1,5-2 milliarder kroner. Regjeringen legger derfor i stortingsmeldingen opp til følgende tiltak:

• Det skal innføres en insentivbasert statlig finansieringsordning som belønner fylkeskommuner som oppnår en målrettet vekst i kollektivtransporten i byområder, slik at kollektivtransportens markedsandel økes i forhold til transport med personbil. Ordningen skal legges til Samferdselsdepartementet, og den skal utredes nærmere med sikte på innføring seinest fra 2004.
• Det skal innføres en statlig finansiert skole- og studentrabatt for periode- og flerreisekort. Rabattsatsen skal være 40 prosent av den aktuelle kortprisen for voksne. Ordningen skal settes i verk fra 1. august i år.
• Bevilgningene til investeringer i jernbanens infrastruktur skal økes i årene framover. Midlene skal i større grad enn hittil kanaliseres mot hovedstrekningene, intercitytrianglet på Østlandet og nettet rundt de største byene. Dette vil bidra til at togtilbudet får en bedre kvalitet på disse strekningene.
• Regjeringen går inn for at staten skal bidra med midler til å ruste opp T-banen i Oslo. Det tas sikte på et bidrag som tilsvarer om lag en firedel av den økte satsingen i henhold til Sem-erklæringen. Denne ekstra innsatsen kommer i tillegg til Oslo kommunes støtte til kollektivtransporten og den satsingen som allerede ligger innenfor planene for framskyndet utbygging av kollektivtransporten i Oslo og Akershus, det vil si den såkalte ”Oslopakke 2”.
• Regjeringen er positiv til etablering av nye bybaneløsninger der dette er hensiktsmessig. Samferdselsdepartementet mener det er viktig at statens planer for utvikling av bedre jernbane- og vegløsninger blir vurdert i nær sammenheng med lokale planer og nye bybaneløsninger. Målet er å sikre løsninger som samlet sett bidrar mest til å styrke kollektivtransportens konkurranseevne.
• Innenfor vegbudsjettet vil regjeringen gi høy prioritet til kollektivtiltak, blant annet bygging av egne kollektivfelt.
• Samferdselsdepartementet vil ta initiativ til at det i storbyene settes i gang tiltak for å bedre framkommeligheten for kollektivtransporten, blant annet gjennom bruk av aktiv styring av lyssignaler og andre systemer for trafikkstyring. Statens vegvesen skal få et særlig ansvar for utvikling og valg av nødvendig teknologi for å bedre framkommeligheten for kollektivgtransporten på vegene.
• Regjeringen vil legge vekt på tilgjengelighet for alle ved utformingen av kollektivtilbudet.
• Regjeringen vil foreta en gjennomgang av avgiftene på kollektivtransportområdet i tilnytning til arbeidet med Nasjonal transportplan 2006-2015.

Bedre samordning og organisering

I meldingen går regjeringen inn for en rekke tiltak for bedre samordning og organisering, med sikte på å styrke kollektivtransporten. Disse tiltakene omfatter blant annet forsøk med endret ansvarsdelingen for transportsektoren, videre utvikling av samordnede areal- og transportplaner og oppretting av et samordningsorgan for kollektivtransporten i det sentrale Østlandsområdet. Representanter fra Oslo kommune og de aktuelle fylkeskommunene i Østlandsområdet vil bli invitert til å delta, tillegg til Samferdselsdepartementet, Jernbaneverket, Statens vegvesen og NSB BA.

Forsøk med endret ansvarsdeling for transportsektoren i byområdene

Regjeringen vil i samarbeid med fylkeskommuner og storbykommunene gjennomføre forsøk med en endret ansvarsdeling for transportsektoren i byområdene. Hensikten med forsøkene er å oppnå en bedre samordning av areal- og transportpolitikken i byområdene, slik at man her får økt mulighet til satse på kollektivtransport. Forsøkene skal belyse om en annen organisering av transportsektoren i byområder kan gi et bedre grunnlag for reelle prioriteringer, for eksempel mellom veg- og kollektivsatsing. Forsøkene kan settes i gang fra 2003.

Samordnet areal- og transportplanlegging – for å styrke kollektivtransporten

For å øke kollektivtransportens andel er det nødvendig å ”vri” transporten bort fra personbil og over til kollektive transportmidler. Areal- og transportpolitikken må derfor legge forholdene bedre til rette for økt bruk av kollektivtransport, samtidig som gjennomføres trafikkregulerende tiltak og tiltak som legger til rette for gående og syklende.

Samferdselsdepartementet vil bidra til å videreutvikle tiltakspakker for å styrke areal- og transportplanleggingen i byområdene. Den statlige finansieringen for slike tiltakspakker vil være avhengig av at lokale myndigheter i større grad må forplikte seg til å prioritere kollektivtransport høyere over egne budsjetter. Dessuten vil den statlige finansieringen være avhengig av at lokale mydigheter forplikter seg til å ta i bruk arealplanlegging og andre virkemidler som kan dempe behovet for bilbruk og øke framkommeligheten for kollektivgtransporten.

- En slik politikk vil kunne gi et mer attraktivt kollektivtilbud og dermed økt kollektivandel gjennom bedre utnyttelse av eksisterende og framtidig investeringer for kollektivtransporten, særlig infrastrukturen for skinnegående transport. På samme måte må en ved planlegging av nye bo- og næringsområder legge til rette for god arealutnyttelse og høy kollektivandel, for eksempel gjennom tett utbygging langs eksisterende og nye kollektivtraseer, går det fram av meldingen.

Samferdselsdepartementet vil gi Statens vegvesen, i nært samarbeid med Jernbaneverket og fylkeskommunene, et større ansvar for å bistå lokale myndigheter i planlegging og utforming av lokale helhetlige areal- og transportplaner, med sikte på å styrke kollektivtransporten.

Økt konkurranse og effektivisering – og bruk av anbud

For å gi de reisende et bedre tilbud og for å anspore til at kollektivtransport utføres mest mulig effektivt, vil regjeringen ta i bruk anbud som gjennomgående prinsipp ved offentlig kjøp av persontransporttjenester. Anbudskontrakter bør som hovedregel være utformet med krav og belønningsordninger som gjør det lønnsomt for trafikkselskapene å forbedre kvaliteten på tilbudet til passasjerene.

Regjeringen vil i forbindelse med forslag til ny lov om yrkestransport gå inn for å innføre en generell adgang til bruk av anbud i ferjedriften.

Samferdselsdepartementet vil ellers innføre bruk av anbud der staten kjøper bedriftsøkonomisk ulønnsomme persontransporttjenester fra NSB BA. – Bruk av ordningen med anbud skal ikke skje på bekostning av sikkerheten, og vil derfor først og fremst bety konkurranse om retten til å trafikkere avgrensede deler av nettet. Samferdselsdepartementet tar sikte på å legge drift av enkelte lokale og regionale togstrekninger ut på anbud i 2004. Regjeringen vil i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 komme tilbake til Stortinget med et mer konkret forslag til hvordan og når åpningen for konkurranse skal finne sted, heter det i meldingen.

”Kvalitetskontrakter med resultatavhengig tilskudd”

For kjøp av persontransporttjenester med tog vil Samferdselsdepartementet innføre en ordning med såkalte ”kvalitetskontrakter med resultatavhengig tilskudd”. Dette betyr at utbetalt godtgjørelse vil være til dels avhengig av at den som utfører transporten oppnår resultater i tråd med avtalefestet krav til transporttjenestenes kvalitet. – Det tas sikte på å innføre elementer av en slik ordning allerede i 2003, for deretter å foreta en trinnvis utvidelse av systemet. Samferdselsdepartementet stiller seg positiv til at også fylkeskommunene tar i bruk kvalitetskontrakter med resultatavhengige tilskudd i den lokale kollektivtransporten, går det fram av meldingen.

Flere ekspressbussruter

Regjeringen ønsker å legge til rette for at det blir opprettet flere ekspressbussruter. Dette betyr at det i større grad en hittil skal åpnes for tildeling av løyve til drift av ekspressbuss også på strekninger eller i områder der ekspressbussen går parallelt med tog eller parallelt med andre bussruter. Hensikten med denne liberaliseringen er å legge til rette for et samlet sett bedre rutetilbud for publikum, slik at kollektivtransporten dermed bli i stand til å styrke sin stilling i konkurransen med personbiltrafikken. - Ordningen med behovprøving ved tildeling av løyve for drift av ekspressbussruter vil foreløpig bli opprettholdt for at myndighetene skal kunne se kollektivtransporten i et overordnet perspektiv, går det fram av meldingen.

Mer effektivt togtilbud

I meldingen blir det vist til at Samferdselsdepartementet vil gi NSB BA større frihet til å tilpasse togtilbudet til konkurrerende trafikk. - Dette gjelder både tilpasninger av stoppmønster, større takstfrihet og eventuelle andre tiltak for å styrke togets konkurranseevne. Samferdselsdepartementet vil vurdere å bruke mer av midlene som anvendes til statlig kjøp av persontransporttjenester med jernbane der jernbanen har sine største relative fortrinn, heter det i meldingen.

Bruk av IKT – for bedre informasjon og service

Regjeringen vil stimulere til økt bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi, IKT, i kollektivtransporten. Det vil bli lagt vekt på at IKT skal bidra til mer brukervennlige tjenester, særlig når det gjelder informasjon, billettering og trafikkledelse.

Felles markedstiltak og bedre kompetanse

Samferdselsdepartementet vil ta initiativ til å samle private og offentlige aktører til mulige felles markedstiltak som fremmer kollektivtransporten.

Departementet vil også arbeide for at beslutningstakere, planleggere og Statens vegvesen får styrket sin kompetanse når det gjelder kollektivtransport. Departementets innsats vil særlig omfatte Statens vegvesen, planleggere og beslutningstakere.

For nærmere opplysninger, se også: St.meld. nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport