- Omdanning av Luftfartsverket fra statlig forvaltningsbedrift til et aksjeselskap som er fullt ut eid av staten, vil gi bedriften et klarere økonomisk ansvar og større handlefrihet. Samtidig vil Luftfartsverket stå friere til å ta opp lån og til å samordne virksomheten med datterselskapet Oslo Lufthavn AS. Dette vil bidra til et mer effektivt Luftfartsverk, noe som etter hvert vil kunne bety lavere luftfartsavgifter og bedre tjenester. Sammen med fjerningen av flypassasjeravgiften og regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2003 om kraftig økning av det statlige tilskuddet til de regionale lufthavnene, vil omdanningen styrke norsk luftfart, særlig i distriktene.

Dette sier samferdselsminister Torild Skogsholm i forbindelse med at regjeringen i statsråd i dag har lagt fram forslag som gjelder omdanning av Luftfartsverket til statlig aksjeselskap, med virkning fra 1. januar 2003. I forslaget er det lagt til grunn at statens eierskap i det nye selskapet skal forvaltes av Samferdselsdepartementet.

Forslagene gjelder nødvendige lovendringer og budsjettmessige endringer i forbindelse med omdanningen.

- Organisering av Luftfartsverket som statlig aksjeselskap betyr ingen endring av virksomhetens samfunnsmessige rolle. Luftfartsverket skal legge til rette for sikker og effektiv luftfart, yte tjenester innen luftfartsområdet og drive annen virksomhet som bygger opp under foretakets hovedvirksomhet. I tillegg skal Luftfartsverket også drive kommersiell utvikling av virksomheten og lufthavnområdene, går det fram av regjeringens forslag.

Luftfartsverkets basisvirksomhet vil fortsatt være planlegging, investering og drift av 45 statlig eide flyplasser i Norge. I tillegg skal Luftfartsverket utføre flysikringstjenester for sivil og militær luftfart.

Luftfartsverkets datterselskap, Oslo Lufthavn AS, skal bestå som eget aksjeselskap, fullt ut eid av Luftfartsverket.

Samferdselsdepartementet legger til grunn at det ikke kan gjennomføres vesentlige delinger eller utskillinger fra det nye selskapet, det vil si hel- eller delprivatisering av Luftfartsverkets basisvirksomhet, uten at saken er lagt fram for samferdselsministeren, som er generalforsamling for selskapet.

Foruten de muligheter staten har for samfunnsmessig styring som eier og generalforsamling, vil Luftfartsverkets virksomhet og utvikling også styres gjennom ordningen med statlig kjøp av bedriftsøkonomisk ulønnsomme lufthavntjenester. Dessuten har staten muligheter til å styre gjennom godkjenning av luftfartsavgiftene og gjennom utformingen av konsesjonene for hver enkelt lufthavn.

- For 2003 er det foreslått å bevilge 250 millioner kroner til statlig kjøp av bedriftsøkonomisk ulønnsomme lufthavntjenester på Luftfartsverkets regionale flyplasser. Dette er en økning på om lag 150 millioner kroner i forhold til saldert budsjett for 2002, noe som regjeringen ser som nødvendig for å bedre den økonomiske tryggheten for de mange mindre flyplassene i distriktene. Behovet for statlig kjøp av bedriftsøkonomisk ulønnsomme lufthavntjenester er begrunnet med at det ut fra samfunnsmessige årsaker er ønskelig å opprettholde tjenestene.

- Samferdselsdepartementet tar sikte på å få til et nytt forhandlingsopplegg for statlig kjøp av lufthavntjenester. Opplegget skal benyttes fra og med 2004 og vil bli utformet med sikte på å fremme rasjonell og kostnadseffektiv drift, slik at behovet for statlig kjøp holdes så lavt som det til enhver tid er mulig, går det fram av regjeringens forslag.

Staten kjøper også flyrutetjenester for å sikre et tilfredsstillende flytilbud til deler av landet der flyselskapene ikke kan tilby flyruter på bedriftsøkonomisk grunnlag. Dette skjer gjennom en anbudsordning for flyruter. Denne ordningen vil ikke bli påvirket av at Luftfartsverket omdannes til et statlig aksjeselskap. For 2003 har regjeringen foreslått drøyt 400 millioner kroner til statlig kjøp av flyrutetjenester, basert på inngåtte anbudskontrakter.

- Luftfartspolitikken skal bidra til å sikre publikum gode reisetilbud til lavest mulig pris i alle deler av landet. Luftfarten må derfor ha rammevilkår som sikrer likeverdig konkurranse og dermed rasjonell arbeidsdeling mellom de ulike transportformene, sier samferdselsministeren.

Luftfartsverkets organisasjon videreføres

I forbindelse med omdanningen av Luftfartsverket vil det ikke skje endringer i Luftfartsverkets eksisterende organisasjon. Virksomheten har rundt 2 400 ansatte, og av disse er 2 100 er fast ansatt. De ansatte får tilbud om å følge med over i det nye selskapet.

De ansatte i det nye selskapet får en overgangsordning på tre år der tjenestemannslovens bestemmelser om fortrinnsrett til ny stilling i staten og ventelønnsrettigheter gjelder.

De ansatte i Luftfartsverket er i dag medlem av Statens Pensjonskasse. Ved omdanning til aksjeselskap er det opp til selskapets styre å bestemme hva slags pensjonsordning virksomheten skal ha, medregnet fortsatt medlemskap i Statens Pensjonskasse.

Åpningsbalanse

I regjeringens forslag er det lagt til grunn at det nye selskapet etableres med en egenkapital på 7,6 milliarder kroner. Dette gir en egenkapitalandel på 33 prosent for morselskapet Luftfartsverket, og om lag 25 prosent for hele konsernet, medregnet Oslo Lufthavn AS.

I forslaget er det vist til at Luftfartsverket i de nærmeste årene vil ha behov for betydelige investeringer. Et stort vedlikeholdsetterslep må tas igjen, samtidig som behovet for teknisk-operativ oppgradering er stort. Det er også nødvendig med betydelige publikumsrettede og kapasitetsmessige tiltak.

Avkastning og utbytte

Samferdselsdepartementet legger opp til at avkastningskrav og utbyttepolitikk for det nye selskapet utformes etter de samme prinsipper som gjelder for private selskaper. Avkastningskravet må settes slik at det ansporer Luftfartsverket til effektiv drift. Når det gjelder statens krav til utbytte må det sees i et langsiktig perspektiv og i forhold til selskapets totale situasjon, blant annet knyttet til investeringsbehov. Samferdselsdepartementet legger opp til at Luftfartsverket ikke skal betale utbytte til eierne i 2003, men målet er ellers at selskapet skal betale utbytte så snart selskapets økonomi gjør det mulig.

Fastsettelse av luftfartsavgifter

Luftfartsverkets takstregulativ, det vil si luftfartsavgiftene, fastsettes hvert år av Samferdselsdepartementet, etter at Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet har vedtatt den gjennomsnittlige takstendringen.

Samferdselsdepartementet legger inntil videre opp til at Luftfartsverkets takster skal godkjennes av myndighetene, men vil vurdere å åpne for at Luftfartsverket innenfor gjeldende hovedprinsipper kan tilpasse avgiftene etter markedet når det anses som tjenlig.

Luftfartsverket skal også ha adgang til i større grad å tilpasse servicenivået ved de enkelte flyplasser til de reisende og flyselskapenes behov. Større fleksibilitet i fastsettelsen av luftfartsavgiftene, blant annet avhengig av lufthavntjenestenes kvalitet og omfang, vil være med på å bedre utviklingsmulighetene for den enkelte flyplass og bidra til å styrke konkurransen i forhold til private og utenlandske flyplasser.

Til redaksjonen:
For nærmere opplysninger, se:

St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003) Om omdanning av Luftfartsverket til aksjeselskap og om Flytoget AS, BaneTele AS og Ryfylkepakken

Ot.prp. nr.14 (2002-2003) Om lov om omdanning av Luftfartsverket til aksjeselskap