Regjeringen foreslår et samlet samferdselsbudsjett på 19,1 milliarder kroner. Dette er en økning fra saldert budsjett for 2002 på om lag 3,5 prosent, når en korrigerer for tekniske budsjettendringer, blant annet som følge av at Luftfartsverket skal bli statsaksjeselskap fra neste år.

- Forslaget til samferdselsbudsjett betyr en vesentlig økt satsing på kollektivtransporten på veg og bane i de største byområdene, blant annet ved å satse på nytt materiell, flere kollektivfelt, terminaler, holdeplasser og lyskryssprioritering. Distriktenes behov for god og sikker transport er blant annet ivaretatt gjennom økt satsing på rassikring, legging av fast dekke på alle riksveger og kraftig økte overføringer til de regionale lufthavnene. I tillegg prioriteres trafikksikkerhet, drift og vedlikehold av veg og jernbane og rasjonell framdrift av igangsatte prosjekter, sier samferdselsminister Torild Skogsholm.

- En godt utbygd samferdselsinfrastruktur og et landsomfattende tilbud av transport-, post- og teletjenester er av stor betydning for landets konkurranseevne og verdiskaping. Et slikt godt tjenestetilbud har også stor betydning for folks velferd. Regjeringens forslag til samferdselsbudsjett - innenfor rammen av et samlet, stramt statsbudsjett som trygger arbeidsplasser og demper presset på renta - vil føre til gode og sikre samferdselsløsninger og bidra til økt velferd over hele landet, sier samferdselsministeren.

Løft for kollektivtransporten: 8,3 milliarder kroner – nær 600 millioner mer enn i 2002

Regjeringen går inn for at det neste år skal brukes nær 8,3 milliarder kroner til kollektivtransporttiltak. Dette er en økning på 7,7 prosent, eller nesten 600 millioner kroner, sammenliknet med 2002.

Regjeringen vil særlig styrke framkommelighet og brukervennlighet for kollektivtransport på veg og bane i de største byområdene, og det vil bli lagt vekt på at veg- og kollektivtransport i større grad blir sett i sammenheng.

- I forslaget til statsbudsjettet for 2003 følger regjeringen opp den offensive politikken i stortingsmeldingen om kollektivtransport, sier samferdselsminister Torild Skogsholm.

Av midlene på nær 8,3 milliarder kroner er 7,7 milliarder kroner foreslått bevilget over statsbudsjettet til kollektivtransporttiltak, mens 537 millioner kroner er bompengemidler.

I tillegg overfører staten midler til fylkeskommunene i form av rammetilskudd. Av disse overføringene bevilges det midler til lokal kollektivtransport i fylkene. I 2001 brukte fylkeskommunene rundt 3,8 milliarder kroner av sine frie inntekter, det vil si skatteinntekter og statlige overføringer, som støtte til drift av lokal kollektivtransport.

Regjeringen øker innsatsen på kollektivtransport innenfor Statens vegvesen virkeområde betraktelig. Om lag 780 millioner kroner (medregnet bompengemidler) skal nyttes til tiltak for kollektivtransporten. Dette er en økning med 240 millioner kroner sammenliknet med 2002. 350 millioner kroner skal brukes til å ruste opp og bygge ut T-banen i Oslo. Midlene skal ellers nyttes til utbygging av kollektivfelt, lyskryssprioritering, terminaler og holdeplasser i de største byområdene.

Det er foreslått bevilget 42 millioner kroner til skole- og studentrabatt for reiser over lange strekninger (ny ordning på Samferdselsdepartementets budsjett, overført fra Utdannings- og forskningsdepartementet).

Det er foreslått bevilget 136 millioner kroner til ungdomskort og 40 prosent skole- og studentrabatt på lokale kollektivreiser i alle fylker. Rabatten ble innført 1. august i år, og i 2002 blir det brukt 63 millioner kroner på denne ordningen.

Vegformål: Vel 11,4 milliarder kroner – økt satsing på trafikksikkerhet, distriktstiltak og kollektivtransport i byområder

Regjeringen foreslår en samlet bevilgning på 11 443,7 millioner kroner til vegformål i 2003. Dette er en økning på 476,3 millioner kroner eller 4,3 prosent sammenlignet med saldert budsjett for i år.

Et statslån til Svinesundforbindelsen utgjør 250 millioner kroner av den samlede bevilgningen på vel 11,4 milliarder kroner til vegformål. Budsjettforslaget for Statens vegvesen (ikke medregnet lån til Svinesundforbindelsen AS) er på i alt 11 193,7 millioner kroner.

Av den foreslåtte bevilgningen til Statens vegvesen er 5 502,2 millioner kroner avsatt til trafikktilsyn, drift og vedlikehold, mens i alt 4 710,2 millioner kroner er foreslått til investeringspostene på riksvegbudsjettet.

I tillegg til riksveginvesteringene over statsbudsjettet vil bompengeselskapene neste år stille til rådighet om lag 2 025 millioner kroner til riksveginvesteringer, medregnet 540 millioner kroner til investeringstiltak for kollektivtrafikken.

Regjeringen foreslår at det innenfor vegbudsjettet skal brukes 1 091,3 millioner kroner som tilskudd til drift av riksvegferjer.

- Vegtransporten har helt forskjellige roller i distrikter og byområder, samtidig som trafikksikkerheten og vedlikeholdet må bedres på hele vegnettet. Derfor foreslår regjeringen økt satsing på distriktsrettede tiltak som rassikring og legging av fast dekke på alle riksveger, samtidig som satsingen på kollektivtransporttiltak over vegbudsjettet i storbyene vil bli større enn noen gang tidligere. Regjeringen har ellers prioritert økte bevilgninger til trafikksikkerhet, drift og vedlikehold av vegnettet og rasjonell framdrift for vegprosjekter som er satt i gang, sier samferdselsminister Torild Skogsholm.

Jernbaneformål: I alt 5,8 milliarder kroner - øker med vel 5 prosent

Regjeringen foreslår at det over statsbudsjettet for neste år skal bevilges i alt 5 845,6 millioner kroner til jernbaneformål. Dette er en økning på 285 millioner kroner, eller 5,1 prosent, sammenliknet med saldert budsjett for 2002.

Til Jernbaneverket, som er ansvarlig for drift, vedlikehold og utbygging av jernbanens linjenett, er det foreslått i alt 4 438,4 millioner kroner. Dette er en økning på 196,7 millioner kroner, eller 4,6 prosent sammenlignet med saldert budsjett for 2002.

Bygging av nytt dobbeltspor på strekningen Sandvika – Asker, på Drammensbanen, er det viktigste investeringsprosjektet, med en bevilgning på 900 millioner kroner neste år. I tillegg er det satt av midler til planlegging av nytt dobbeltspor Sandnes – Stavanger, på Jærbanen, og ny Lysaker stasjon, på Drammensbanen. Regjeringen foreslår også økte bevilgninger til utvikling av brukervennlige stasjoner og trafikknutepunkt og igangsetting av arbeid med å bygge nytt kryssingsspor på Kongsvingerbanen.

1386 millioner kroner av den foreslåtte bevilgningen til jernbaneformål gjelder statens kjøp av persontransporttjenester fra NSB AS. Dette er en økning med 88 millioner kroner eller 6,8 prosent, sammenliknet med 2002. Økningen har for det meste sammenheng med anskaffelse av 36 nye lokaltogsett i nærtrafikken i Oslo-området og i Stavangerområdet

Til Statens jernbanetilsyn er det foreslått 21,2 millioner kroner, det vil si om lag det samme som for 2002.

Regjeringen går i framlegg til statsbudsjett for 2003 inn for bruk av anbudskonkurranse for drift av persontrafikk med tog på strekninger der staten kjøper persontransporttjenester fra NSB. Samferdselsdepartementet legger i første omgang opp til at en skal få erfaringer gjennom å utlyse anbudskonkurranse for drift av togtilbudet på Gjøvikbanen og Vossabanen (lokaltrafikken Bergen - Voss - Myrdal), med sikte på at trafikken kan komme i gang i 2004.

- Regjeringen vil styrke jernbanens betydning der den har sine største miljø- og transportmessige fortrinn. Økningen av jernbanebudsjettet er derfor en viktig del av regjeringens ekstra innsats for bedre kollektivtransport, sier samferdselsminister Torild Skogsholm.

Luftfart: Kraftig økning i tilskudd til regionale lufthavner

Regjeringen foreslår å øke det statlige tilskuddet til de regionale lufthavnene med vel 150 millioner kroner i 2003, sammenliknet med saldert budsjett for 2002. Denne økningen fører til at tilskuddet neste år blir på 262,5 millioner kroner.

250 millioner kroner av tilskuddet går til de 28 regionale lufthavnene som blir drevet av Luftfartsverket, mens 12,5 millioner kroner er tilskudd til ikke-statlige lufthavner.

Regjeringen vil seinere i høst legge fram forslag om at Luftfartsverket skal omdannes til et statlig aksjeselskap, med virkning fra 1. januar 2003. Formålet er blant annet å gi Luftfartsverket større fleksibilitet og økonomisk handlefrihet. Det blir derfor ikke lagt fram noe budsjettforslag for Luftfartsverket i forbindelse med statsbudsjettet for 2003.

Det blir foreslått å bruke 401,1 millioner kroner til statlige kjøp av flyrutetjenester som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme. Beløpet er basert på anbudskontraktene som i dag gjelder for drift av regionale flyruter fram til 31. mars 2003 og nye anbudskontrakter for perioden 1. april 2003 – 31. mars 2006.

Regjeringen foreslår å bevilge 120 millioner kroner til Luftfartstilsynet i 2003. Dette er en økning på 3,2 prosent, sammenliknet med saldert budsjett for 2002.

23 millioner kroner er satt av til Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane (HSLB). Dette er en økning på 13,9 prosent, sammenliknet med saldert budsjett for 2002. Økningen har sammenheng med at Havarikommisjonen har fått utvidet sitt virkeområde til også å gjelde undersøking av ulykker og alvorlige hendelser i jernbanesektoren.

Post og telekommunikasjoner: Økt konkurranse og effektivitet – og bedre tjenestetilbud

For å sikre et landsdekkende tilbud av posttjenester i hele landet foreslår regjeringen en bevilgning på 305 millioner kroner til statlig kjøp av bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenester. Et slikt statlig kjøp sikrer et tilfredsstillende tilbud av posttjenester også i de deler av landet der det ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt å opprettholde tjenestene eller tilby disse til ønsket servicenivå.

Den foreslåtte bevilgningen betyr en nedgang på 18 prosent sammenliknet med saldert budsjett for 2002. Nedgangen skyldes at Postens effektiviseringsarbeid og omfattende omstilling av ekspedisjonsnettet har gitt gevinster. Det har ført til at behovet for statlig kjøp har gått ned, samtidig som Postens servicenivå opprettholdes.

Regjeringen foreslår at det skal bevilges 177,7 millioner kroner til Post- og teletilsynet. Dette er en økning på 5,3 prosent sammenliknet med saldert budsjett 2002. Økningen skyldes blant annet at Post- og teletilsynet har fått nye oppgaver knyttet til telesikkerhet og -beredskap.

Post- og teletilsynet skal som forvaltningsorgan og reguleringsmyndighet bidra til at målene nås innen både post- og telesektoren.

Styrket forskningssatsing i samferdselssektoren – øker med nær ti prosent

Regjeringen foreslår at det over Samferdselsdepartementets budsjett for 2003 skal bevilges i alt 134,7 millioner kroner til forskning, utredning og utvikling. Dette er en økning på 11,6 millioner kroner eller nær ti prosent i forhold til saldert budsjett for 2002.

Det blir gitt prioritet til langsiktig forskning og kunnskapsoppbygging på områder som gjelder informasjons- og telekommunikasjonsteknologi, trafikksikkerhet, alternative drivstoffer og miljøvennlig teknologi.