Samferdselsminister Torild Skogsholm
Åpningen av BUSSTUR 2002
Jernbanetorvet,
Oslo, 17. september 2002

Åpningen av BUSSTUR 2002 (Kollektivkampanjen)

Takk for invitasjonen til å være med å åpne Busstur 2002.

Jeg er så heldig å være født og oppvokst så å si på det ytterste skjær på Nordlands-kysten– på ei vegløs lita øy i Helligvær, hvor båten var eneste forbindelse til omverdenen. Den andre halvparten av mitt liv har jeg bodd i Oslo, og opplevd det meningsløse i å måtte bruke privatbil på å reise fjorten kilometer mellom hjem på Nordstrand og jobb i Nydalen, fordi kollektivtilbudet ikke var slik at det passet folk i hverdagen.

Derfor vet jeg mye om hvor forskjellige by og land kan være. For meg er det helt avgjørende at samferdselspolitikken kan være med å gjøre livet litt lettere både i en by som Oslo og et distriktsfylke som Nordland. I dag er vi i Oslo – og her, som i våre andre store byområder, er jeg ikke i tvil om hva som først og fremst trengs: Det er et krafttak for kollektivtrafikken, slik at buss og bane blir det naturlige førstevalget for folk flest i våre byer.

Å bo i by er å bo tett. Slik må det være. Men å bo i by trenger ikke nødvendigvis å gå på helsa løs. Det er det mulig å gjøre noe med. Altfor mange plages i dag av miljø- og helseproblemer som følge av stadig vekst i transportomfanget i våre storbyområder. Det er min klare oppfatning av det er umulig å bygge seg ut av disse problemene bare med mer vegbygging. Norske byer tåler ikke mer privatbilisme enn i dag. Det er rett og slett ikke plass til det.

Det handler ikke om å begrense folks frihet. Det handler om å gjøre byen triveligere, gatene mer framkommelige, lufta renere og klimaet bedre. Det handler om moderne byplanlegging. Om at rikspolitikere og lokalpolitikere i storbyene sammen tar et krafttak for å velge kollektivtransport framfor flere bilkøer og flere parkeringsplasser.

Dette er grunntanken bak den aller første Stortingsmeldingen om kollektivtrafikk, som Regjeringen la fram i vår.

Og skal vi få til et kollektivløft i byene våre, tror jeg kort fortalt at det er tre hovedfaktorer som er avgjørende:

For det første kreves det mer penger. Det betyr igjen at Staten blir med på et spleiselag for T-banen i Oslo, bybanen i Bergen, flere kollektivfelt, bedre rabattordninger for ungdom og studenter og andre viktige tiltak. Jeg har ikke – som enkelte av mine politikerkolleger i opposisjonen på Stortinget – lomma full av penger til alle gode formål samtidig. For at ikke renta skal gå opp og arbeidsplasser over hele landet settes på spill, må jeg og Regjeringen prioritere det som er aller viktigst. For meg kommer bedre kollektivtrafikk i våre storbyer svært høyt på den lista.

For det andre krever det muligheter for norske byer til å se veg og kollektivsystem i sammenheng. Det må være slutt på den tiden da staten belønner byene for å bygge ut vegkapasiteten, når de like godt og bedre burde ha bygd ut kollektivtilbudet. Jeg vil gi storbyområdene økt frihet til selv å bestemme over bruken av penger og virkemidler i samferdselssektoren. Når staten for framtiden skal være med i spleiselag i storbyene, skal det være der det er økte kollektivandeler som er målet for planene.

For det tredje kreves det at vi får mer ut av de pengene vi har – for eksempel at det blir lønnsomt for landets kollektivsselskaper å få flere passasjer og økte markedsandeler. Jeg vil, som varslet i kollektivmeldingen, belønne de byområdene som er innstilt på å satse tungt på å øke kollektivandelene – ved å gjøre kollektivtrafikken bedre, så vel som ved lokale tiltak for å begrense trafikken med personbil.

Å få mer ut av pengene handler også om å bruke den begrensede plassen i våre byområder til beste for kollektivtrafikken. I Trondheim har man forsøkt ut hva som skjer når man stenger ”matpakkebilistene” ut fra et av feltene på en flerfeltsveg, og reserverer det for kollektivtrafikk og de som kjører flere sammen. Det handler altså ikke om å slippe flere biler inn der det er kollektivfelt, men om å gi kollektivtrafikken fordeler også på veger hvor kollektivfelt ennå ikke finnes. Det viser seg at selv et så enkelt tiltak som et slikt ”kollektivfelt light”, gir færre matpakkekjørere og klart bedre framkommelighet for bussene. Jeg kommer nå til å gjøre dette forsøket i Trondheim til en varig løsning der, og gi klarsignal for denne typen kollektivprioritering også i andre byer, blant annet Kristiansand og Bergen. Det er et strakstiltak som sammen med flere rene kollektivfelt og lyskryssprioritering gjør at folk kan stole mer enn i dag på at de kommer fram i tide når de reiser kollektivt i byen.

Min ambisjon med kollektivmeldingen og den videre oppfølgingen av den, er at staten skal gi en åpen invitasjon til storbyene om et trendbrudd: En framtid med bedre kollektivtrafikk, og hvor veksten i bilbruk stoppes opp.

”Busstur 2002” er et flott tiltak, som er med på å sette kollektivtransporten på dagsorden. Jeg vil gi dere to utfordringer med på veien når dere nå skal reise ut i landet.

For det første: Husk at mye av makta i Norge sitter lokalt – også i transportpolitikken. Dere gjør helt rett i å utfordre Storting og Regjering til å satse mer på kollektivtrafikk. Men dersom ikke sentrale og lokale myndigheter drar sammen, kommer vi ingen veg. Vi vet for eksempel at det er svært store forskjeller mellom hvor mye ulike fylker bruker på å drive kollektivtrafikk i sine storbyområder. Det kan også handle om så enkle ting som at dersom en by bestemmer seg for å bygge boliger og arbeidsplasser spredt utover et stort areal, så betyr det mer bilbruk og mer reising, enn hvis utbyggingen skjer konsentrert og helhetlig.

For det andre: Kollektivtrafikken skal og bør bli enda bedre – men husk at kollektivtrafikken ikke blir bedre bare av svartmaling. Det trengs også positiv reklame og glade ambassadører for at folk får lyst å reise kollektivt. Husk at det finnes egne spalter i avisene, egne blader, ja til og med egne TV-programmer for helfrelste bilentusiaster som forteller om alle gledene ved å bruke bil.

Med det i bakhodet er det tankevekkende når undersøkelser viser at folk flest konsekvent tror at det å bruke bil er billigere og tar kortere tid enn hva det faktisk gjør, mens det er omvendt for kollektivtrafikken: Folk tror det er dyrere og tar lenger tid enn hva det faktisk gjør når vi bruker buss eller tog – og det er egentlig ikke så rart, når vi ser hvordan kollektivtransporten ofte framstilles i mediene.

Jeg tror det trengs folkeopplysning, og det trengs at også de fornøyde kollektivbrukerne ”kommer ut av skapet”. Dagens flotte åpningsarrangement for Busstur 2002 lover godt i så måte.

Jeg ønsker dere god tur – måtte hell og lykke følge både dere og alle landets andre kollektivbrukere i tiden som kommer. Med det erklærer jeg Busstur 2002 som åpnet.