Historisk arkiv

Brev sendt til enkeltpersoner og organisasjoner som svar på henvendelser om kollektivtrafikk i Oslo-området

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Samferdselsdepartementet

Brev sendt til enkeltpersoner og organisasjoner som svar på henvendelser om kollektivtrafikk i Oslo-området

Samferdselsminister Torild Skogsholm
Oslo, 18.10.2002

Jeg takker for din e-post om kollektivtrafikken i Oslo.

Jeg er glad for at du og mange andre er engasjerte i å få et bedre kollektivtilbud. I Oslo og andre storbyer er det kollektivtrafikk, gang og sykkel som må vinne terreng og bli mer attraktivt – av hensyn til helse, miljø og trivsel. Det må skje gjennom økte bevilgninger, bedre samordning, lokale trafikkbegrensende tiltak på bilbruk og bedre utnyttelse av de ressursene som allerede brukes på kollektivtrafikk. I tillegg må vi ved bedre byplanlegging legge til rette for at reisebehovene reduseres og reisene kan skje mest mulig miljøvennlig.

På neste års statsbudsjett går regjeringspartiene Venstre, KrF og Høyre derfor inn for at det skal brukes nesten 8,5 milliarder kroner til kollektivtransport. Det er et historisk høyt nivå – med en vekst på 600 millioner kroner eller om lag 8 % fra i år. Når det gjelder Oslo-området spesielt, vil det av vegmidlene bli brukt nær 600 millioner kroner til kollektivformål i Oslo og Akershus – om lag 150 mill kr mer enn i år. Pengene skal gå til å bygge ut T-baneringen, ruste opp dagens T-bane og til økt framkommelighet for buss og trikk ved blant annet kollektivfelt og lyskryssprioritering. Staten vil også bevilge om lag 40 millioner kroner til Oslo kommune for å gi studenter 40 prosent rabatt på Sporveiens månedskort – en ny ordning som ble innført av Samarbeidsregjeringen denne høsten.

Du skriver i din e-post at trikken i Oslo kanskje blir nedlagt. Jeg tar det som en selvfølge at trikken ikke blir nedlagt. På vegne av staten vil jeg gi mitt bidrag til at trikken kan bevares – og utvikles videre – som en viktig del av kollektivtilbudet i Oslo sammen med buss, T-bane og tog. Derfor stiller vi neste år til rådighet 118 mill kr til å ruste opp trikketraseer og til lyskryssprioritering/ andre framkommelighetstiltak både for buss og trikk i Oslo – både gjennom økt bruk av bompenger og statlige bevilgninger. Nettopp dette er kanskje det aller viktigste for å sikre en god framtid for trikken. Oslo Sporveier har selv beregnet at dersom de klarer å øke trikkens snittfart med bare 2 km/t, vil det gi en gevinst for dem på 80-100 mill kr årlig.

Jeg vil samarbeide nært med Oslo kommune om hvordan disse 118 mill kr best kan benyttes for å hjelpe trikk og buss fram i Oslo-trafikken – og dermed bidra til å sikre trikkens framtid. Jeg vil også minne om at staten har bidratt med betydelige midler til nye trikkelinjer de siste årene, blant annet til Rikshospitalet.

Men jeg verken kan eller vil som samferdselsminister i Norge bestemme hvor i Oslo det skal gå buss, og hvor det skal gå trikk. Det er et valg som det må være opp til lokale myndigheter å ta, av respekt for lokaldemokratiet og fordi jeg oppriktig tror at den vet best hvor skoen trykker, som har den på. Uansett hva valget blir på enkeltstrekninger, vil det neste år bli stilt mer midler til rådighet enn noen gang før til å bedre framkommeligheten for både buss og trikk i Oslos gater. I tillegg har Oslo kommunes egen satsing på midler til drift av lokal kollektivtransport aldri vært høyere, dersom byrådspartienes budsjettforslag blir vedtatt.

Det synes jeg er viktig for framtida – selv om det fremdeles er store utfordringer igjen.

----

Også på jernbanebudsjettet satses det neste år mer på Oslo-regionen, fordi det er her jernbanen spiller størst rolle for å avlaste vegnettet. Statens driftstilskudd til NSBs lokaltrafikk i og rundt Oslo vil i årene framover ligge på over 500 millioner kroner årlig. Tilskuddet til NSB økes betydelig neste år, slik at NSB kan sette i trafikk 30 nye, komfortable lokaltogsett i Oslo og Akershus. Regjeringen vil neste år også bruke 900 mill kr til å framskynde utbyggingen av nytt dobbeltspor mellom Sandvika og Asker. Dermed vil vi sommeren 2005 ha fjernet den verste flaskehalsen på dagens jernbanenett. Midlene til vedlikehold av jernbanen og til å ruste opp stasjoner/ kollektivknutepunkter i Oslo-området økes neste år. Vi setter også av midler til å planlegge utbygging av Lysaker stasjon, slik at vi raskt kan få gode kollektivløsninger til Fornebu.

Jeg mener derfor det er godt grunnlag for mitt utsagn den 17. september i år, som du siterer i din e-post. Staten tar medansvar for å styrke og opprettholde kollektivtilbudet i Oslo gjennom konkrete bevilgninger. Av en samlet styrking av kollektivtransporten neste år på om lag 600 millioner kroner, går vesentlige deler av denne økningen direkte til kollektivformål i Oslo og Akershus. Dette har vi fått til gjennom knallhard prioritering av kollektivtrafikk - selv på et statsbudsjett som er svært stramt av hensyn til rente og krone. I tillegg til de 8,5 milliarder kroner over statsbudsjettet til kollektivformål, kommer bevilgningene fylkeskommunene (inkl. Oslo kommune) bruker til drift av kollektivtransport, noe som utgjør ca 4 milliarder kroner pr år.

Jeg er derimot helt enig med deg i at det over lang tid har vært satset for lite på kollektivtransport i Norge, og at de driftsproblemene Oslo Sporveier nå står overfor, har sin bakgrunn i det. Et konkret eksempel er at da Samarbeidsregjeringen overtok i fjor høst, var det fra daværende Arbeiderparti-regjerings side ikke lagt opp til å bruke én eneste statlig krone på å ruste opp T-banen i Oslo, selv om ingen andre kollektivsystem i landet er viktigere for bymiljø og helse. Noe av det første jeg gjorde som samferdselsminister, var derfor å foreslå 45 mill kr til opprusting av T-banen på statsbudsjettet for 2002. Det ble vedtatt av Stortinget. Neste år foreslår jeg å bevilge mer enn det doble – 100 mill kr.

Når du i din e-post til meg sier at staten har ”stjålet 1,2 milliarder kroner fra buss, trikk og bane”, går jeg ut fra at du tenker på at staten gjennom det meste av 90-tallet ”stakk av ” med den effektiviseringsgevinsten som fylkene tok ut av kollektivtrafikken. Denne ordningen med statlig inntrekk av midler som i stedet kunne ha kommet kollektivtrafikken til gode, ble innført i 1995 av den daværende Arbeiderparti-regjeringen, og trappet opp i de påfølgende årene. Den første Bondevik-regjeringen, hvor Venstre og Kristelig Folkeparti deltok av dagens regjeringspartier, fikk slutt på dette fra og med statsbudsjettet for 2000. Siden har det ikke vært innført nye inntrekk av fylkenes midler til lokal kollektivtransport. Tvert i mot – fra og med 2004 har Samarbeidsregjeringen foreslått å innføre det vi kaller en ”insentivordning for lokal kollektivtrafikk” – det vil på folkelig norsk si at vi vil belønne de storbyene som satser på kollektivtrafikk og får til vekst i kollektivbruken med ekstra statlige bevilgninger. De statlige bevilgningene som gis gjennom denne nye ordningen kan også brukes på drift, slik du etterlyser i din e-post. Dette tror vi vil bidra til å snu den negative spiralen kollektivtrafikken i storbyene opplevde på 90-tallet.

Regjeringen vil følge opp kollektivsatsingen i Oslo ytterligere i årene som kommer, i et spleiselag med Oslo kommune og byens innbyggere. Jeg merker meg at dagens treparti-byråd bestående av V, Krf og H er i ferd med å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på T-banen, og har trappet opp bevilgningene til Oslo Sporveier med flere hundre millioner kroner i forhold til situasjonen på midten av 90-tallet, hvor Ap og SV satt med byrådsmakten.

Jeg takker igjen for ditt engasjement – for trikken og for kollektivtrafikken ellers. Jeg håper dette ga informasjon du har nytte av – og at vi alle kan se fram til et bedre kollektivtilbud i Oslo i framtida.

Vennlig hilsen

Torild Skogsholm
Samferdselsminister

VEDLEGG