Godtfolk,

Vi står nå på historisk grunn. Den gamle Østbanehallen er fra 1882 – altså 120 år gammel. Flere av detaljene i rommet er sannsynligvis originale.

NSB har stått sentralt i norsk samferdsel i snart 150 år. Jernbanen i Norge er et sammenhengende og levende kulturminne. Jernbanen er fortid, nåtid og framtid – både som et uunnværlig transportmiddel og som kulturbærer.

Da jernbanen kom til Norge var den ikke bare en revolusjon når det gjaldt transport av gods og mennesker. Den var også med og formet de byer og tettsteder som ble bygget opp omkring det nye transportmiddelet. Stasjonsbygningene var en del av jernbanens og NSBs identitet over det ganske land. Ofte representerte disse stasjonsbygningene radikale brudd med den tradisjonelle byggeskikken både i byer og i bygder. Det er ikke for mye å påstå at det var jernbanen som innførte "sveitserstilen" i Norge!

Stasjonsbygningene har fra starten av hatt mange forskjellige oppgaver. De enkelte funksjoners plassering og utforming var nøye gjennomtenkt. Over alt skulle de reisende møtes av en estetikk som vitnet om omtanke for at folk skulle trives. Venstremannen Gunnar Jahn, som for øvrig også var finansminister i Norge i mellom- og etterkrigstiden, skrev i 1925 i sin bok Byggeskikker på den norske landsbygd: "Hvilken smittekilde har ikke stasjonsbygningene vært? Reis våre daler oppover og se."

Som miljøvernministeren nevnte i sin tale var det mange store, anerkjente arkitekter som fikk i oppdrag å utforme stasjonsbygningene: Schirmer, von Hanno og G.A. Bull. Blant disse var også Glosimodt og kanskje den største av alle jernbanearkitekter, nemlig Paul Due – også kjent som sveitservillaens far. Alle disse arkitektene har tegnet jernbanebygninger som nå er fredet. Deres byggverk vil dermed bli bevart for framtiden.

NSB har alltid tatt inn over seg det ansvaret selskapet har som eier av fredede og vernede bygninger. Gjennom avtaler sørger NSB for at de som forvalter eiendommene følger opp de oppgaver som man er pålagt når man eier bygninger som skal bevares.

Jeg er glad for at Riksantikvarens og NSBs prosjekt for fredning og vern av stasjonsbygninger bygger på et felles ønske om å ta vare på et representativt utvalg av de norske stasjonsanleggene. Dagens vedtak om å frede ytterligere 26 jernbanebygninger rundt om i landet, blant annet den gamle delen av Østbanen hvor vi står i dag, vil være med på å sikre uvurderlige jernbanehistoriske, arkitektoniske og kulturhistoriske verdier. Det vil også bidra til å minne oss om hvor viktig jernbanen har vært og er for norsk samferdsel. Jernbanen har en stor fortid – men saktens også en stor framtid!

Lykke til!