Samferdselsminister Torild Skogsholm
Konferansen Trafikksikkerhetsfokus (TS-Fokus)
Grand Hotell Terminus,
Bergen, 17. september 2002

Hva vil regjeringen gjøre for å få en vesentlig reduksjon i antallet på hardt skadde og drepte på vegene?

Jeg vil først få takke for invitasjonen til å innlede på denne trafikksikkerhetskonferansen, og muligheten til å si noen ord om hva jeg og Regjeringen vil gjøre for å få ned ulykkestallene på vegene våre i tiden som kommer.

Om lag 12.000 mennesker skades og drepes årlig på norske veger. Av disse mister rundt 300 livet, og om lag 1.400 påføres alvorlige eller meget alvorlige skader. I løpet av ett år i vegtrafikken mister omtrent like mange mennesker livet som i resten av transportsektoren i løpet av 15 år.

Allikevel henter vi ofte fram ordet uvirkelig når vi skal omtale en alvorlig trafikkulykke på veien. ”Det skjer ikke meg”, tenker vi. En ulykke er liksom noe som kun rammer andre, inntil vi selv eller noen som står oss nær blir utsatt for en tragedie og dens følger.

En trafikkulykke er ikke uvirkelig. Den er av denne verden! Den er et resultat av en ”farlig blanding”, nemlig kombinasjonen av mennesker og tekniske systemer og innretninger som heller aldri kan bli helt fullkomne.

Som samfunnsborgere og som medmennesker, har vi derfor både en rett – og bortimot en plikt til å engasjere oss, i hva som må gjøres for at trafikken skal bli tryggere. Vi trenger folk som bryr seg – og som presser på! Det er meget viktig, og jeg er glad for at denne konferansen samler så mange deltakere til debatt, informasjon og ideutveksling om trafikksikkerhet.

Bedre sikkerhet i transportsektoren er gitt høyeste prioritet i stortingsmeldingen Nasjonal transportplan (NTP) 2002 – 2011. I innstillingen uttaler en samlet samferdselkomité: Komitéen vil legge nullvisjonen til grunn for prioriteringene innen samferdselssektoren. Visjonen er ingen drepte eller livsvarig skadde i trafikken. Det innebærer at innsatsen må rettes mot områder der det kan ventes størst skades- og ulykkesreduserende effekt.

Det er djerve ord, og en krystallklar marsjordre fra landets nasjonalforsamling.

Jeg akter å ta det på alvor. Og jeg akter å snakke sant om hva som virker og ikke virker i trafikksikkerhetsarbeidet. Jeg vil ikke være blant de som prøver å få folk til å tro at bare vegene blir brede nok og bilene nye nok, så kan vi føle oss trygge i trafikken. Slik er det ikke. Jeg er ikke imot gode veger og trygge biler, tvert imot, men det er ikke det som først og fremst berger liv. En dårlig veg er ingen unnskyldning for å sette andre menneskers liv i fare.

Hvis det var motorveger og lave bilavgifter som var oppskriften, skulle land som USA, Tyskland og Danmark vært trygge land å ferdes på vegene i. Slik er det ikke. Norge ligger på verdenstoppen i trafikksikkerhet – mens for eksempel USA ligger blant verstingene i den vestlige verden med mer enn dobbelt så høy dødsrisiko som i Norge.

Det meste av trafikksikkerhetsarbeidet handler derfor ikke om tekniske framskritt, men om mennesker og hvordan mennesker oppfører seg.

Bergens Tidende hadde i går en tankevekkende reportasje om en ny helg med råkjøring på Vestlandsfjellene. Erfarne UP-folk sier at de ikke kan huske at det har vært verre kjøring på vegene enn nå. De beskriver ”den typiske Vestlands-ulykken”, som er enslig bil i høy hastighet utfor vegen, gjerne på en god og oversiktlig strekning. Det som skremmer meg mest, er at de da ikke en gang snakker om ungdommer som nettopp har tatt lappen. Det er snakk om en generell kjørekultur blant voksne mennesker, gjerne med familie og barn i bilen. UP-sjef Leon Nordanger sier i reportasjen at ” Det er et sykdomstegn når man mener at det å bryte fartsgrensene er noe uvesentlig”. Jeg kunne ikke ha sagt det bedre selv.

Vi vet at dersom alle bilførere respekterte fartsgrensene, kunne femti menneskeliv vært spart – hvert eneste år. Vi vet at fylla dreper i trafikken, og at strenge regler og straffer mot promillekjøring redder liv. Vi vet at dersom en skoleunge blir påkjørt av en bil som holder 50 km/t forbi en skole, vil ungen med stor sannsynlighet bli drept eller meget alvorlig skadet. Dersom bilføreren hadde holdt 30 km/t, ville ungen med stor sannsynlighet komme fra det uten alvorlige skader.

Derfor ønsker jeg mer fartskontroll på norske veier. Mer synlig politi er det klart viktigste. Politiets kontrollvirksomhet på vegene vil bli trappet opp, noe jeg jobber med i nært samarbeid med justisminister Odd Einar Dørum. I tillegg vil jeg allerede i år utvide bruken av automatisk trafikkontroll (ATK) gjennom å utplassere nye fotobokser. Undersøkelser tilsier at bruk av ATK reduserer ulykkestallet med nesten en femtedel – og de som kjører fortest, senker farten mest.

Det er selvsagt ikke noe mål med lavest mulig fart. Målet må være å tilpasse fartsgrensene bedre etter ulykkesrisikoen på vegen. Jeg har derfor gått inn for å prøve ut høyere fartsgrenser på veger som er gode nok til det – eksempelvis 100 km/t på nye E6 gjennom Vestfold. Samtidig vil jeg ikke nøle med å gi klarsignal for lavere fartsgrenser på veger hvor farten fører til mange ulykker. Det har allerede vært prøvd ut, blant annet her i Hordaland. Effekten er klar: Farten har gått ned, og ulykkestallet har så langt blitt halvert. Da har vi ikke råd til å la være.

Regjeringen fremmet i vår forslag om innføring av prikkbelastning av førerkort, og fikk støtte til dette fra Trygg Trafikk, trafikkskolene, NAF og alle partier på Stortinget, unntatt Frp. Prikkbelastning er et målrettet virkemiddel for å ta førerkortet fra de som notorisk bryter blant annet fartsreglene, og som har råd til å ”betale seg ut” av reaksjoner i form av bøter og spekulerer i det. Det er etter min mening en helt uakseptabel atferd i trafikken. Jeg vil i løpet av nær framtid presentere detaljene i prikkbelastningssystemet, og sørge for at dette blir innført i løpet av 2003, senest med virkning fra 1. januar 2004.

Jeg vil også se på andre muligheter for å skjerpe reaksjonene overfor de som setter andres liv på spill gjennom alvorlige brudd på trafikkreglene. Når vi ser den dramatiske utviklingen når det gjelder blant annet manglende respekt for fartsgrensene, er det i høyeste grad aktuelt å vurdere om bøtenivået bør heves for fartsovertredelser og andre forhold som setter andres liv på spill i trafikken.

På grunn av det høye antallet skadde og drepte i trafikken ble strategiplanen Trafikksikkerhet på veg 2002-2011 lagt fram i forbindelse med arbeidet med stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2002-2011. Strategiplanen gir en samlet framstilling og til dels utdyping av tiltak og prioriteringer for vegene og vegtrafikken i Nasjonal transportplan, og har lagt grunnlaget for handlingsprogrammet som ble ferdigstilt og utgitt i mars i år under navnet Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg 2002-2011. Vegdirektoratet har hatt ansvaret for å utarbeide dette handlingsprogrammet i nært samarbeid med Politiet og Trygg Trafikk.

I denne handlingsplanen skisseres en rekke tiltak for å bedre trafikksikkerheten på veg i Norge.

I tillegg til en slik hovedprioritering av tiltak, tar Regjeringen også på alvor den utrygghet mange føler som ferdes på for eksempel på rasutsatte veger, ikke minst i dette fylket og i denne landsdelen. Den forrige Bondevik-regjeringen la høsten 1999 fram en egen handlingsplan for forsterket satsing på rassikring. Jeg vil i årene som kommer videreføre og forsterke denne satsingen på å forebygge rasulykker.

I Nasjonal transportplan 2002-2011 og i strategiplanen er visjonen om ingen drepte og ingen livsvarig skadde lagt til grunn for det langsiktige trafikksikkerhetsarbeidet innen vegsektoren. Visjonen betyr at Regjeringen, i tillegg til å føre en politikk med mål å redusere totalt antall ulykker, vil sette et sterkt fokus på virkemidler som kan redusere de alvorligste ulykkene.

Nullvisjonen, som altså arbeidet med nasjonal transportplan, strategiplanen og handlingsplanen er forankret i, er ment å være et felles fundament for trafikksikkerhetsarbeidet i departementer, vegvesen, politi, kommunale og fylkeskommunale myndigheter, organisasjoner og for den enkelte trafikants atferd.

En kritikk jeg ofte hører når jeg snakker om nullvisjonen, er at den ikke er realistisk. Jeg vil hevde at som en visjon er den absolutt realistisk. Ingen kan forvente at vi ved å snakke i store ord skal løse dette samfunnsproblemet. Men ved å presentere denne visjonen, sørger vi for at alle aktører i transportsektoren har noe å strekke seg etter. Et sterkt fokus på visjonen vil i seg selv kunne legge grunnlag for en reduksjon i antall skadde og drepte.

Visjonen betyr altså et sterkere fokus på de alvorligste ulykkene enn tidligere. Reduksjon i antall møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med myke trafikanter vil derfor stå sentralt i trafikksikkerhetsarbeidet.

I strategiplanen pekes det på at ingen trafikksikkerhetstiltak alene kan sørge for en vesentlig reduksjon i antall skadde og drepte. For å nærme seg Regjeringens visjon på trafikksikkerhetsområdet, kreves altså en kombinasjon av virkemidler, blant annet knyttet til bedre sikring av vegene, økt kontroll, strengere sanksjoner og nye tiltak for eksempel i forhold til fart og ruspåvirket kjøring, og bedret trafikkopplæring og informasjon.

Jeg har allerede sagt en del om fartsgrenser, kontroll og sanksjoner, men jeg vil også gå litt nærmere inn på enkelte av de andre punktene.

Ettersom en stor andel av de drepte og skadde på norske veger følger av møte- og utforkjøringsulykker, er det etter min mening nødvendig å utvikle mer trafikksikker infrastruktur og bedre vedlikehold av denne. Et effektivt tiltak er å bygge ut strekninger med svært stor trafikk fra to til fire felts veg med midtrabatt. Som et eksempel på det har regjeringen framskyndet utbyggingen av E6 gjennom Østfold. Den første strekningen med ny veg åpner neste år, og allerede i 2005 vil vesentlige deler av E6 i Østfold stå ferdig med to felt i hver retning.

I tillegg vil jeg gå inn for i økende grad å investere i

• midtdelere på tofeltsvei med stor trafikk
• bruk av profilerte kantlinjer
• utretting av krappe kurver
• bedring av sikt, bedre retnings- og bakgrunnsoppmerking
• vegrekkverk

For å redusere skadeomfanget ved ulykker, kan selv en enkel type tiltak som å rydde vegenes sideterreng for farlige gjenstander, være effektivt. Det vil i økende grad bli gjort gjennom å satse på blant annet:

• fjerning av hindringer nær vegbanen (trær og liknende)utslaking av sideterrenget
• bruk av knekkledd på master og stolper
• skjerming av utstikkende fjellpartier og liknende

Unge sjåfører, spesielt unge gutter, er innblandet i flest ulykker. Derfor er det nødvendig å se på forbedringer i dagens opplegg for føreropplæringen. Som dere sikkert kjenner til, arbeider Vegdirektoratet for tiden med å tilrettelegge for innføring av et modulbasert opplæringssystem, hvor de grunnleggende emner samles i et trafikalt grunnkurs og med klassespesifikke tilleggskurs – avhengig av hvilket førerkort eleven skal ha.

Denne omleggingen fører blant annet til at samtlige læreplaner må omarbeides. Når vi i dag har ti forskjellige førerkortklasser, sier det seg selv at dette er et omfattende arbeid. Målet i den nasjonale handlingsplanen for trafikksikkerhet er at arbeidet med det nye modulbaserte føreropplæringsregelverket skal kunne avsluttes i 2005.

Jeg tar sikte på at viktige og nødvendige reformer i trafikkopplæringen skal kunne gjennomføres raskere enn den opprinnelige tidsplanen. Allerede fra neste år bør en del reformer kunne tre i kraft. Jeg ønsker blant annet å innføre et obligatorisk grunnkurs i trafikksikkerhet før man begynner med privat øvelseskjøring med ledsager.

Det er også viktig å sikre at kandidatene ikke melder seg opp til førerprøven uten å ha tilstrekkelige kunnskaper eller ferdigheter. For å unngå det, tar jeg sikte på å fremme forslag om en obligatorisk test eller tentamen på kjøreskolen før kandidaten kan framstille seg til førerprøven. Jeg vil også se spesielt på forslaget om å innføre karenstid etter en ikke bestått førerprøve, før ny prøve kan avlegges.

Et annet område jeg er spesielt opptatt av i trafikkopplæringen, er tilbudet til motorsyklister, hvor ulykkesrisikoen i dag er uakseptabel høy. Vi har i dag et tett og godt samarbeid med Norsk Motorcykkel Union om dette og er enige om at grunnopplæringen skal videreutvikles, særlig med vekt på førerens kompetanse, blant annet kjøreteknikk. Det skal også stimuleres til utvikling av etter- og videreutdanningsopplegg for motorsykkelførere. Jeg er også svært glad for det vellykkede samarbeidet vi i departementet har hatt med Trygg Trafikk, motorsykkelbransjen og trafikkskolene om etablering av et eget banetilbud på Rudskogen i Østfold for motorsyklister. Videre arbeides det med å utvikle sensor- og trafikklærerutdanningen i førerkort klasse A. Alt dette er viktige tiltak, da vi vet at en god del av de alvorlige motorsykkelulykkene skyldes førerfeil.

Innenfor opplæring av førere for tunge kjøretøy arbeides det med å forbedre glattkjøringskursene, blant annet for å få større fokus på generell trafikksikkerhetstenkning. Glattkjøringskursene er nå gjort obligatoriske for hele landet. Det er videre satt i gang et arbeid med kurs i sikring av last for tungbilsjåfører. Regien er ved Norges Lastebileierforbund i samarbeid med fagekspertise i Statens vegvesen lokalt. Samtlige tungbilsjåfører i landet bør delta på disse kursene, og være seg sitt ansvar bevisst når det gjelder sikring av lasten. Kontrollvirksomheten når det gjelder tunge kjøretøy, særlig kontroll av bremser og sikring av last, vil bli trappet ytterligere opp i tiden som kommer. Samferdselsdepartementet har også tatt initiativ til at det opprettes en arbeidsgruppe som skal se på trafikkopplæringen i grunnskolen. Ved å innarbeide trafikk i læreplanen i grunnskolen vil barn tidlig kunne utvikle holdninger, og senere atferd, som vil kunne bedre ulykkessituasjonen i Norge på sikt.

Om kort tid legges det fram et nytt statsbudsjett. I en tid hvor de offentlige budsjetter er meget stramme, og må være det av hensyn til arbeidsplasser og rentenivå, er det viktig for meg å understreke at trafikksikkerhet vil bli meget høyt prioritert av Regjeringen. Tiltakene skissert i Nasjonal Transportplan, strategiplanen og handlingsplanen følges nøye opp. Jeg vil ta nullvisjonen på alvor og satse på trafikksikkerheten på norske veger, også i en krevende budsjettsituasjon. Jeg vil også berømme Trygg Trafikk for det viktige arbeidet organisasjonen legger ned i trafikksikkerhetsarbeidet, og det fruktbare samarbeidet vi har på mange områder.

Vi vet i dag mye om trafikksikkerhet, og om hva som virker og ikke virker. Og fordi Norge har vært flinkere enn mange andre land til å ta hensyn til denne kunnskapen, ligger vi også godt an internasjonalt når det gjelder trafikksikkerhet. Til tross for kraftig trafikkvekst de siste 30 årene, har antall drepte gått ned over tid, med unntak av de siste fem årene hvor utviklingen synes å ha stoppet opp. Mangel på kunnskap kan føre oss på – bokstavelig talt – ville veger. Når så slik mangel på kunnskap kombineres med bråkjekkhet og trafikkfarlige holdninger, kan trafikksikkerhetsarbeidet bli svekket. Derfor bør vi ta avstand fra lettvinte og populistiske utspill og løsninger – slik som det nylig er kommet fra bilgale guttunger i mannekropp i bladet Autofil.

Jeg merker meg at både NAF og Trygg Trafikk klart har distansert seg fra slike lettvinte forklaringer og løsninger. Det synes jeg er svært oppløftende. Og jeg regner også med at størstedelen av bilbransjen har mer seriøse holdninger og et mer faktabasert grunnlag for sitt arbeid med trafikksikkerhet.

Til slutt vil jeg takke for meg og samtidig takke for at jeg fikk invitasjon til denne konferansen. Slike fora hvor kunnskap og erfaringer utveksles er av stor verdi for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Vi har kommet langt i internasjonal målestokk, men fortsatt kreves mye av alle aktører. Det finnes ingen enkle løsninger for tryggere trafikk – rett og slett fordi de fleste ulykker avhenger av hvordan du og jeg til enhver tid oppfører oss bak rattet.

Trafikksikkerheten avhenger til syvende og sist av om vi har respekt for andres liv og helse. Har vi det, oppfører vi oss deretter også på vegene. Da skaper vi en tryggere hverdag for både bilister, syklister og fotgjengere.


Lykke til videre!