Innlegg tatt inn i blant annet Telemarksavisa (6/8), Avisa Nordland (7/8) og Dagsavisen (11/8)

Konkurranse om togtransport – ikke privatisering!

av samferdselsminister Torild Skogsholm

I en del kommentarer i mediene i det siste blir det gitt inntrykk av at regjeringen legger opp til en privatisering av NSB. Fra enkelte hold blir det også hevdet at regjeringen mener at størstedelen av persontrafikken med tog skal skje på rent bedriftsøkonomisk grunnlag, det vil si at billettinntektene fullt ut skal dekke driftsutgiftene.

Dette er en uriktig framstilling, og jeg vil derfor gjøre oppmerksom på følgende:

NSB skal fortsatt være et fullt ut statlig eid aksjeselskap. Altså ingen privatisering av NSB!

For ordens skyld: Utbygging og drift av jernbanens kjøreveg skal også i framtida være et statlig ansvar, som fortsatt skal ligge hos det statlige forvaltningsorganet Jernbaneverket. Det er altså ikke aktuelt med noen privatisering av Jernbaneverket!

Regjeringen legger opp til konkurranse for drift av persontrafikk på strekninger der staten bruker midler i form av ”statlig kjøp av persontransporttjenester”. Slikt statlig kjøp skjer på strekninger som er bedriftsøkonomisk ulønnsomme, men der det ut fra samfunnsøkonomiske (herunder arealpolitiske og miljømessige hensyn) er lønnsomt og riktig å ha et godt togtilbud. I 2003 bruker staten nær 1,4 milliarder kroner som betaling til NSB for kjøp av slike tjenester, og dette beløpet omfatter i hovedsak følgende trafikk: Nærtrafikken rundt Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, intercitytrafikken på Østlandet og regionale og lokale tog.

Geir Mosti viser i sitt innlegg i Dagsavisen 7. august til eksempler på at konkurranseutsetting av togdrift har fått negative følger. Vi studerer selvfølgelig erfaringer fra sammenliknbare prosesser i andre europeiske land – nettopp for å unngå å gjøre de samme feil som ble gjort for eksempel i England.

Ordningen med konkurranse ved statlig kjøp av persontransporttjenester har som mål å få til en mest mulig effektiv bruk av disse statlige midlene, slik at vi kan få mer kollektivtrafikk for pengene.

Ordningen betyr at en legger opp til en konkurranse om eneretten til å drive trafikk i et bestemt ruteområde. Det vil altså ikke være aktuelt å åpne for at flere selskap skal konkurrere innenfor det samme ruteområdet. Kontrakt for drift av togtrafikken vil tildeles det togselskapet som leverer det økonomisk mest fordelaktige tilbudet for staten, under forutsetning av at selskapet også oppfyller de krav som staten på forhånd har fastsatt når det gjelder blant annet sikkerhet, ruteopplegg, personalpolitiske retningslinjer og kvalitet for rutedrift som omfattes av konkurranse. Kontraktene for persontogdrift vil i tillegg kunne bli utformet med spesielle krav og belønningsordninger som gjør det lønnsomt for togselskapene å forbedre kvaliteten på tilbudet til passasjerene. Kontraktsdokumentene er under utarbeidelse og vil distribueres til de tilbydere som anses kvalifisert for deltagelse i konkurranser.

Det har vært bred politisk enighet om innføringen av ordninger med konkurranse om drift av bedriftsøkonomisk ulønnsom kollektivtransport som mottar midler fra det offentlige. For drift av lokale buss- og båtruter ble det allerede fra og med april 1994 åpnet for bruk av anbudskonkurranse, etter en lovendring som ble vedtatt med bred støtte i Stortinget. Etableringen av et konkurranseregime om persontransport på jernbane vil ta tid, og vil skje skrittvis.

Konkurranse er ikke noe mål i seg selv, men et virkemiddel som kan bidra til skjerpet innsats, mer effektiv bruk av offentlige midler og et bedre tilbud for publikum. I vilkårene for konkurransen skal kravene til sikkerhet ha førsteprioritet.

Til tross for noe ”mediestøy”: Jeg har med interesse og glede merket meg at det er bred oppslutning om regjeringens ønske om å åpne for konkurranse når det gjelder statsstøttet persontransport med jernbane. Og jeg har merket meg at dette synet deles av NSB-ledelsen og av et bredt politisk miljø. Dette lover godt for det videre arbeid med den konkrete utformingen av konkurranseordningen, som vil bli innført trinnvis, for sikre løsninger som er solid forankret i norsk virkelighet.