Historisk arkiv

Markering av Oslo lufthavn 5 år

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Samferdselsdepartementet

Samferdselsminister Torild Skogsholm

Markering av Oslo Lufthavn 5 år

7. oktober 2003

Kjære alle sammen!

For fem år siden ble den nye hovedflyplassen for østlandsområdet på Gardermoen høytidelig åpnet av kong Harald.

Daværende samferdselsminister Odd Einar Dørum, en lang rekke tidligere samferdselsministere og alle vi andre interesserte kunne se tilbake på en usedvanlig lang veg fram til denne åpningen. Først gikk vi gjennom en av de mest omfattende og langvarige lokaliseringsdebatter vi har hatt i Norge, der det ble satt endelig punktum i forbindelse med Stortingets utbyggingsvedtak for nøyaktig elleve år siden. Så kom selve byggefasen. For flyplassen og tilførselsvegene gikk utbyggingen i hovedsak svært bra, både med hensyn til framdrift, kostnader og kvalitet.

Gardermobanen og Flytoget har blitt en samferdselsmessig suksess, men under utbyggingen oppstod det dessverre store miljøproblemer i forbindelse med tunnelprosjektet Romeriksporten, og åpningen av tunnelen måtte utsettes.

Det er ikke underlig at forventningene til den nye flyplassen var svært store ved åpningen for fem år siden. Forventningene var knyttet til anleggets funksjon som landets viktigste flyplass, men også til den praktiske og estetiske utformingen. Enkelte var naturlig nok skeptiske til flyplassens lokalisering. Avstanden fra Oslo er betydelig, og det ble spådd kø, kork og kaos på vegnettet. Etter at driften kom i gang, har det også vært sterkt fokus på utslipp av kjemikalier til grunnen, flystøy og andre miljøproblemer som alltid vil knytte seg til en flyplass av Gardermoens størrelse. Luftfarten har store miljøutfordringer å ta fatt på, og hvordan denne utfordringen håndteres vil få stor betydning for luftfartens videre utvikling.

Etter min vurdering har forventningene til flyplassen blitt innfridd på en meget god måte. Flyplassen fungerer svært godt for de reisende, noe som selvfølgelig er det viktigste. I tillegg til det praktiske og funksjonelle er det en stor estetisk nytelse å komme inn i den praktfulle og luftige avgangshallen. Jeg vet ikke om mange andre flyplasser i Europa som kan by på slik flott arkitektur og en så logisk og enkel utforming.

Gardermoen har for tredje året på rad blitt kåret til Europas mest punktlige lufthavn. Dette viser at flyplassen fungerer bra og at de ansatte, både i OSL og alle de andre selskapene som har sitt virke på flyplassen, gjør en førsteklasses jobb. Det er også mitt inntrykk at miljøutfordringene håndteres på en god måte, selv om jeg er oppmerksom på at mange beboere rundt flyplassen opplever den daglige flystøyen som et betydelig problem.

Jeg er også spesielt glad for at kollektivandelen for reiser til og fra flyplassen fortsatt er rekordhøy – i internasjonal sammenheng.

Flyplassen ble åpnet på en tid da trafikkutviklingen nesten uavbrutt hadde gått oppover. Kapasiteten på Fornebu var sprengt, og Gardermoen ga nye muligheter. Nye selskaper kom til og trafikken vokste. Samtidig gikk billettprisene og etter hvert også lønnsomheten for flyselskapene ned. Trafikkveksten skulle ikke vare evig. Allerede høsten 1999 endret bildet seg. Overkapasitet ble avløst av Color Airs nedleggelse, redusert trafikk fra gjenværende flyselskaper og prisøkninger. Flyselskaper både i Norge og internasjonalt fikk økonomiske problemer. Terrorhandlingene i USA i september 2001 forsterket dette. Alle aktører innenfor luftfarten har måttet tilpasse seg en ny hverdag. En betydelig utfordring i kjølvannet av terrorhandlingene, har vært de nye sikkerhetstiltakene ved flyplassene. Disse medfører en betydelig praktisk og økonomisk utfordring for flyplassnettet i Norge. Her på Gardermoen er heldigvis konsekvensene mer begrenset siden flyplassen i utgangspunktet ble utformet med tanke på strenge sikkerhetskrav.

Etter en periode med konsentrasjon av trafikken om noen få markedsledende aktører, er det positivt at Norwegian på innenriks og andre nye aktører på utenriks nå bidrar til en god konkurranse. Dette bidrar til reduserte priser og et bedre tilbud til de reisende. Den økonomiske situasjonen for mange av de etablerte flyselskapene er imidlertid fortsatt svært krevende. Det finnes imidlertid enkelte lyspunkter. Trafikksituasjonen for norsk luftfart ser for første gang siden 1999 litt mer positiv ut. Trafikken på Gardermoen både på innenriksrutene og på utenlandsforbindelsene er nå tilbake på nivået før 11. september 2001.

Fra myndighetenes side har vi bidratt til en mest mulig positiv utvikling for Oslo Lufthavn, Gardermoen og for den øvrige luftfarten i Norge blant annet ved å legge til rette bedre rammebetingelser for konkurranse i luften, noe som var sterkt medvirkende til etableringen av Norwegians innenriksruter. Den urettferdige passasjeravgiften ble umiddelbart avviklet av Bondevik-regjeringen og vi søker å gi OSLs morselskap, Avinor, gode vilkår for å kunne utføre sine oppgaver. Samtidig har staten overtatt ansvaret for underskuddet på det regionale flyplassnettet, slik at det økonomiske presset på stamruteplassene har blitt lettet.

Gardermoens femårige historie har falt sammen med noen av de mest turbulente og dramatiske år i luftfartens hundreårige historie. Noen av de lyspunktene jeg har pekt på, gjør at man med forsiktig optimisme kan se framover på en forhåpentligvis god framtid for Oslo Lufthavn, Gardermoen.

Jeg ønsker Oslo Lufthavns ledelse og ansatte, samt flyselskapene og alle de andre aktørene på flyplassen til lykke med dagen og med framtiden.

Jeg har fått i oppgave å avduke denne monteren, og med dette markere åpningen av fem dagers velfortjent feiring av femårsjubileet.