Samferdselsminister Torild Skogsholm
Presseseminaret "Vil vi ha bedre trafikksikkerhet?",
Arrangert av "Nytt om Bil" (Info-Compagniet), i samarbeid med Viking Redningstjeneste, Trygg Trafikk og Norsk Motorjournalist Forening,
Bogstad Hovedgård, Oslo
18. mars, 2003

Sikrere vegtransport

Jeg vil først få takke for invitasjonen til å innlede på dette seminaret, og muligheten til å si noen ord om hva jeg og regjeringen vil gjøre for å få ned ulykkestallene på vegene våre. Jeg vil også kort ta for meg noen viktige punkter i forbindelse med Nasjonal Transportplan.

I trafikken på vegnettet mister om lag like mange mennesker livet i løpet av ett år som i resten av transportsektoren i løpet av 15 år. Det er derfor særlig nødvendig å redusere vegtrafikkulykkene.

Vi står overfor et alvorlig samfunnsproblem. De fleste av oss tenker nok likevel at ”det skjer ikke meg”. At slik tro på egen usårbarhet og ufeilbarlighet er utbredt, blir bekreftet av undersøkelser som viser at 80 prosent av oss mener at vi ”er bedre” eller ”mye bedre” sjåfører enn gjennomsnittsbilisten.

Beregninger fra Transportøkonomisk institutt viser imidlertid at dersom alle fulgte trafikkreglene og brukte bilbelte og annet påbudt verneutstyr, kunne antallet drepte i vegtrafikken være halvert. Det vil si at om lag 150 menneskeliv kunne ha vært spart – per år.

Derfor har jeg gått sterkt i rette med dem som ensidig hevder at det er vegene som dreper. Jeg vil fortsette med dette.

Bedre trafikksikkerhet krever bruk av en rekke forskjellige virkemidler overfor den enkelte trafikant og overfor trafikkmiljøet. Disse virkemidlene omfatter blant annet grunnleggende trafikkopplæring og informasjon, trafikkontroll, utforming og håndheving av lover og regelverk og økt vekt på hensynet til trafikksikkerhet ved utbygging, drift og vedlikehold av vegnettet.

En del av sikkerhetsgevinsten gjennom bedre veger og biler tas ut gjennom høgere hastighet og mer farlig kjøring. Det er dette som kalles risikokompensasjon.

Det er altså ikke ett enkelt virkemiddel som fører til økt trafikksikkerhet!

Sikkerhet kan heller ikke heies fram ved høylytte slagord, i stedet er det nødvendig med grundig samarbeid og jamt lagarbeid over lang tid. Medieomtale og – oppmerksomhet, tuftet på saklig og nyansert informasjon – kan også bidra positivt.

Når det så gjelder trafikksikkerhet og tiltak som gjelder vegnettet, vil jeg i økende grad prioritere forbedringer i det eksisterende vegnettet, som midtdeler på tofeltsveger med stor trafikk, bruk av profilerte kantlinjer, utretting av krappe kurver og oppsetting av rekkverk.

I tillegg må det satses sterkere på bygging av nye hovedveger, hvor trafikksikkerhet i større grad kan være en premiss for utformingen av veganlegget. For å redusere møte- og utforkjøringsulykkene er det for eksempel svært effektivt å bygge om høytrafikkerte tofeltsveger til veger med fire felt og med midtdeler. regjeringen har blant annet framskyndet utbyggingen av E6 gjennom Østfold. Allerede i 2005 vil vesentlige deler av denne vegen stå ferdig med to felt i hver retning og med fysisk atskilte kjøreretninger. Dette vil bedre trafikksikkerheten på en svært ulykkesbelastet veg.

Automatisk trafikkontroll

Som jeg har vært inne på tidligere: En del av sikkerhetsgevinsten som oppnås gjennom bedre veger og biler tas dessverre ut gjennom høyere hastighet og mer farlig kjøring. Dette gir behov for mer effektiv trafikkontroll, både i form av politi som er ute i vegtrafikken og mer satsing på automatisk trafikkontroll, såkalt ATK. I Samferdselsdepartementet vurderer vi nå et forslag fra Vegdirektoratet om hvordan ATK kan utvikles ved flere kontrollpunkter og bruk av digital billedteknologi.

Endringer i fartsgrensene

I den siste tiden er fartsgrensen redusert på særlig ulykkesutsatte vegstrekninger. Samtidig er det prøvet ut høyere fartsgrense, 100 kilometer i timen, på de aller sikreste delene av vegnettet. De foreløpige resultatene er positive: Der fartsgrensen er redusert er det registrert en klar nedgang i fartsnivået og betydelig reduserte ulykkestall. Der fartsgrensen er satt opp, er det registrert en beskjeden fartsøkning, men ingen endring i ulykkestall.

Målet med å prøve ut endrede fartsgrenser er å oppnå større opplevd samsvar mellom vegens utforming, trafikk og fartsgrenser. Det tror jeg vil bidra til større respekt for de fartsgrensene vi har og dermed bedre holdninger når det gjelder å overholde fartsgrensene.

Ulykker med russebiler

Med fjorårets tragiske russebilulykker i minne har jeg sett det som svært viktig å styrke tiltak som kan forhindre at slike hendelser gjentar seg.

Følgende tiltak vil bli gjennomført i vår:

• Gratis kontroll av russebiler ved alle trafikkstasjonene til Statens vegvesen
• Kveldsåpne trafikkstasjoner for kontroll av russebiler
• Frivillig ”oblatordning” for sikkerhetsgodkjenning av russebiler
• Bedre informasjon om hva som bør gjøres og hva som er tillatt når det gjelder ombygging og innredning i kjøretøyene
• Hyppige kontroller på vegene i russetida
• Og det vil bli sendt på høring forslag om krav til bilbelter i biler som ombygges til russebiler

For at tiltakene skal være effektive kreves det samarbeid mellom skolene og berørte etater som politiet og Statens vegvesen, og i et slikt samarbeid må selvsagt russens tillitsvalgte og den enkelte russ trekkes inn. Jeg vil ta initiativ til et nært samarbeid med skolemyndighetene om dette i tiden framover.

Felles havarikommisjon for transportsektoren: Skal også undersøke vegtrafikkulykker

For å kunne sette inn de mest effektive trafikksikkerhetstiltakene må vi ha best mulig kunnskap om årsakene til de alvorligste ulykkene. Samarbeidsregjeringen har derfor gått inn for at det skal opprettes én felles havarikommisjon for transportsektoren som skal undersøke hendelsesforløp og årsak til ulykker og komme med anbefalinger til tiltak.

Vi er nå i gang med å følge opp anbefalinger fra en arbeidsgruppe som har konkludert med at Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane skal utvides til også å omfatte undersøkelse av ulykker til sjøs og vegtrafikkulykker. I den forbindelse går vi nå gjennom hvilke typer av ulykker og hendelser innen vegsektoren som bør omfattes av undersøkelsene til en slik felles havarikommisjon.

Jeg tar sikte på at en felles havarikommisjon for transportsektoren inkludert vegtrafikk skal opprettes allerede neste år

Nasjonal transportplan (NTP) 2006 – 2015: Noen viktige prioriteringer

Nasjonal transportplan er samferdselsmyndighetenes viktigste plandokument. Enkelte har hevdet at NTP er død og planen ikke er verdt noe fordi man ikke greier å oppfylle de økonomiske planrammene. Til det vil jeg si: NTP er i aller høyeste grad levende! Når det gjelder både veg og bane, er vår aller fremste prioritet sikkerhet, drift og vedlikehold. Over halvparten av Nasjonal Transportplan handler om slike bevilgninger. Her er vi i rute med NTP – både på veg og jernbane, med henholdsvis 5,5 og 3 milliarder kroner bevilget på årets budsjett. Dette er en helt målbevisst prioritering fra min side – blant annet fordi vedlikeholdet har vært forsømt i altfor mange år tidligere.

Så er det riktig at når det gjelder investeringene, ligger vi etter NTPs handlingsplan – som følge av behovet for en stram økonomisk politikk. Men husk da på at NTP er en plan som skal hjelpe oss med å prioritere på det som til en hver tid er de viktigste samferdselstiltakene – både i ”gode” og ”dårlige” tider. Derfor er NTP et minst like uunnværlig redskap når det er nødvendig å gjøre vanskelige prioriteringer, slik som den perioden vi nå er inne i.

Regjeringen skal i januar neste år legge fram neste Nasjonal transportplan, for årene 2006-2015.

De statlige transportetatene, det vil si Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor AS, skal i mai i år legge sitt felles planforslag fram for Samferdselsdepartementet og Fiskeridepartementet.

Fylkeskommunene og storbykommunene vil få etatenes plandokument til uttalelse, med svarfrist 1. oktober. For å sikre en god dialog tar jeg sikte på å ha egne møter med disse i høringsperioden.

Den politiske bearbeidingen av Nasjonal transportplan vil altså ta til seinere i vår, men jeg likevel allerede nå gi signal om at jeg vil gi følgende områder høy prioritet:

• Fortsatt sterk vekt på sikkerhet for alle områder av transportsektoren – særlig i vegtrafikken.
• Økt vekt på bedre kollektivtransport framfor økt biltrafikk i storbyene.
• Økt satsing på utbygging av stamvegnettet, for å bedre framkommeligheten på hovedtransportårene mellom landsdeler og til og fra utlandet.
• Legge til rette for å få godstransport på veg over til bane og båt.