Historisk arkiv

Åpningsforedrag ved "Et selvstendig liv" - Handikap 2004

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Samferdselsdepartementet

Tale av samferdselsminister Torild Skogsholm

Samferdselsminister Torild Skogsholm
Åpningsforedrag ved "Et selvstendig liv" – Handikap 2004
Tirsdag 27. april 2004
Lillestrøm

Først vil jeg takke for invitasjonen til å åpne Selvstendig liv – handikap 2004 her på Norges Varemesse.

Jeg ser på dette arrangementet som en viktig og nødvendig samlingsplass for å sette søkelys på de funksjonshemmedes kår i samfunnet. Det å være funksjonshemmet, er ikke nødvendigvis noe du er, per definisjon. Om, og i hvilken grad, du er funksjonshemmet er i stor grad avhengig av hvilke samfunnsskapte hindringer som finnes – om samfunnet er funksjonshemmende eller ikke.

På mange slike områder har utviklingen gått i riktig retning. Det er etablert omfattende velferdsordninger for funksjonshemmede. Det har skjedd en gradvis og omfattende forbedringer av de individuelle rettighetene for blant annet opplæring. Ny teknologi og bedre teletjenester har økt mulighetene for universell deltakelse i samfunnet gjennom økt tilgjengelighet til både lyd, bilde og tekst. For eksempel har tekstmeldinger på mobiltelefonen blitt ”det nye tegnspråket” for hørselshemmede barn og unge – på lik linje med alle andre barn og unge.

Men: Selv om det har skjedd – og skjer – mange framskritt, må vi se i øynene at vi fremdeles lever i et samfunn som ikke er utformet og tilrettelagt for alle. Å øke sysselsettingen hos personer med nedsatt funksjonsevne er én hovedutfordring – å sikre mer individrettede og samordnede tjenester er en annen.

Og ikke minst: Vi må komme lenger i å fjerne samfunnsskapte barrierer – rett og slett bruke prinsippene for universell utforming fra A til Å. Det gjelder ikke minst på det samfunnsområdet hvor jeg nå bruker mitt politiske engasjement, i transportsektoren.

Tilgjengelig transport er i seg selv et viktig bidrag til selvstendig liv. Det er i tillegg avgjørende for å lykkes med økt deltakelse for funksjonshemmede i skole og arbeid – rett og slett fordi all verdens tilpasning av selve skolen eller arbeidsstedet betyr lite dersom du ikke kommer deg til og fra.

Jeg har som samferdselsminister et klart ønske om å ta mitt sektoransvar for at transportinfrastrukturen og transportmidlene skal bli mer tilgjengelig for alle. Prinsippet om universell utforming betyr for meg og mitt område at personer med nedsatt funksjonsevne i størst mulig grad skal kunne bruke det vanlige transportsystemet.

Jeg er ikke fornøyd med tilstanden på dette området i dag. Derfor har jeg i den nylig framlagte stortingsmeldingen om ny Nasjonal transportplan, foreslått å styrke krav og retningslinjer for tilgjengelighet både når det gjelder utforming av infrastruktur, tildeling av transportløyver og ved offentlig kjøp av transporttjenester.

Jeg har lagt stor vekt på at vi i den nye Nasjonal transportplan skulle innarbeide universell utforming og tilgjengelighet for alle som prinsipp. I tillegg til skjerpede krav og retningslinjer, foreslår Regjeringen også i Nasjonal transportplan å gjennomføre et helt nytt program for bedre tilgjengelighet for alle i transportsektoren (med særlig vekt på kollektivtrafikken) – BRA-programmet. BRA står for Bedre infrastruktur, Rullende materiell og Aktiv logistikkforbedring.

Når det gjelder Bedre infrastruktur, legger jeg spesiell vekt på at terminaler, omstignings- og knutepunkter skal legges bedre til rette slik at de er tilgjengelige for alle. Jeg vil innføre nye rapporteringsrutiner for å sikre at etater og virksomheter innenfor samferdsel er aktive på dette området.

Når det gjelder Rullende materiell, bør busser, tog, t-banevogner og annen offentlig transport være tilrettelagt slik at det er tilgjengelig for alle. Samferdselsdepartementet har i min tid som statsråd begynt å sette krav til tilgjengelighet ved tildeling av konsesjon for drift av ekspressbussruter. Jeg vil arbeide for at det ved framtidige innkjøp eller anskaffelser på Samferdselsdepartementets ansvarsområder blir stilt slike krav også på andre områder.

Jeg vil oppfordre alle landets fylkeskommuner og storbykommuner, som har ansvaret for lokal kollektivtransport, til også å følge opp på dette området. Norges Handikapforbund har her en viktig rolle som pådriver og praktisk veileder. Gjennom de brukermedvirkningsfora vi nå har fått opprettet for både jernbane, vegtransport og luftfart, er heldigvis mulighetene for dialog, felles forståelse og påvirkning større enn noen gang før.

Et annet arbeid verdt å framheve i denne sammenheng, er Handlingsprogrammet for Universell utforming. Dette programmet favner videre enn samferdsel - det er tverrsektorielt, og skal bidra til å styrke utvikling og bruk av løsninger med gode funksjonelle kvaliteter for alle. Gjennom dette programmet og vår innsats for øvrig, er det mitt mål at prinsippene for universell utforming - tilgjengelighet for alle - skal bli like vanlige og brukte begreper i samferdselspolitikken, som begrepene sikkerhet, framkommelighet og miljø er i dag.

Jeg er opptatt av bedre transport for alle – ikke minst bedre kollektivtransport. For meg er det ingen motstrid mellom klare og strenge krav til universell tilgjengelighet, og et godt kollektivtilbud for øvrig – det er tvert imot en klar sammenheng! Tilgjengelig transport angår ikke bare mennesker med fysiske funksjonshemminger – tilgjengelig transport favner alle grupper reisende – i alle aldre, størrelser og med ulike ferdigheter. Med en fortid som kollektivreisende småbarnsmor med barnevogn, vet jeg selv ganske mye om det…

Så min påstand er at universell utforming av transportsystemet bidrar til økt reisekvalitet for alle reisende, i tillegg til kvalitets- og kvantitetsmessig bedre tilbud til funksjonshemmede.

Det heter ofte til slutt i eventyrene, når Askeladden har fått både prinsessa og halve kongeriket, at ”…så feiret de tre hele dager til ende”.

Tre hele dager til ende – det er akkurat det som står foran alle som deltar her på Selvstendig liv – handikap 2004, og jeg håper historia om kampen for et mer tilgjengelig og inkluderende samfunn ender like godt som i eventyrene om Askeladden. Med én viktig forskjell: Her er det ikke nok å vinne halve kongeriket – kampen er ikke vunnet før hele kongeriket Norge er tilrettelagt for alle.
Så lykke til med tre viktige dager. Med dette erklærer jeg Selvstendig liv – handikap 2004 for åpnet.