Historisk arkiv

Bedre byluft!

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Samferdselsdepartementet

Åpningstale av politisk rådgiver Alfred Bjørlo ved stiftelsen av forumet "Bedre byluft"

Politisk rådgiver Alfred Bjørlo, Samferdselsdepartementet
Åpningsinnlegg ved stiftelsesmøtet for Forum for bedre byluft
Vegdirektoratet
Oslo, 20. februar 2004.

Bedre byluft!

Lufta i norske byer er blitt stadig bedre de siste årene, men det forekommer fortsatt mange episoder med høy luftforurensing i flere norske byer i løpet av vinteren. Samtidig får vi stadig mer kunnskap om helseeffektene av denne forurensingen. Denne kunnskapen tilsier blant annet at det er viktigere å fokusere på langsiktige, permanente tiltak som gir varige reduksjoner i forurensningsnivået, enn på beredskapstiltak som settes inn ved episoder med svært høy forurensning.

Kommunene har hovedansvaret for at forurensningslovens forskrift om lokal luftkvalitet følges opp. Staten som vegeier er ansvarlig for å redusere utslipp fra trafikk på riksveger. Samferdselsmyndighetene prioriterer arbeidet med å bedre luftkvaliteten i byene høyt.

Staten har dessuten ansvar for generelle miljøkrav til kjøretøyer og drivstoff, og stadig strengere krav til kjøretøy og drivstoff vil redusere de lokale utslippene fra vegtransporten.

Men miljøgevinsten vil også framover reduseres som følge av trafikkveksten – på samme måte som miljøgevinsten av at stadig flere personbiler har katalysator og at piggdekkandelen synker til en viss grad har blitt spist opp av trafikkveksten hittil.

Derfor må en følge to hovedstrategier i samferdselssektoren for å få bedre byluft. Begge er helt nødvendige dersom vi skal nå våre mål: For det første, må utslippene fra dagens vegtrafikk bli renere, gjennom ny teknologi og strengere miljøkrav. For det andre – må vi bryte trenden med stadig økt bruk av privatbil i de store byene, og i stedet legge til rette for at flere reiser kollektivt, sykler og går.

Staten har påtatt seg et ansvar for å stimulere til utvikling og spredning av ny og renere teknologi. F eks har vi som en forsøksordning åpnet for at elbiler får kjøre kollektivfeltene, noe som har vist seg å ha en god effekt på etterspørselen etter elbiler i Oslo/Akershus.

For å se lenger framover, har regjeringen opprettet en Ekspertgruppe for bruk av hydrogen i transportsektoren. Oppdraget til denne gruppen er å klargjøre status, utviklingspotensial og miljøegenskaper for alternative drivstoff og teknologier, og å komme med forslag til virkemidler og tiltak norske myndigheter kan iverksette for å få til en innfasing av hydrogen i transportsektoren i Norge. Gruppen har representanter fra Norsk Hydro, Sintef, Marintek, TØI, Veritas og bilbransjen, og skal legge fram sin rapport 1. mai i år. Selv om det største miljøpotensialet ved hydrogen som drivstoff er i forhold til klima, vil for eksempel bruk av brenselcelleteknologi og hydrogen i bussflåter etter hvert kunne bli et godt bidrag til bedre luftkvalitet i byene våre.

Når det gjelder kollektivtransport, har Samarbeidsregjeringen fått gjennomslag for et historisk godt budsjett for kollektivtrafikken i 2004 – og dermed for en mer miljøvennlig samferdselspolitikk. Kollektivtrafikken får i år nær 1 milliard kroner i økte bevilgninger og reduserte avgifter over statsbudsjettet. I tillegg til kollektivbevilgninger på over 8 milliarder kroner, gjennomføres en momsreform som gir en samlet årlig gevinst for drift av kollektivtransport med om lag 500 millioner kroner. Effekten blir størst for NSBs togtilbud, og for lokale ruter med buss, båt, trikk og t-bane. Forslaget om å frita all produksjonsvirksomhet for el-avgift vil også styrke tog, trikk og bane.

Innføring av belønningsordningen for kollektivtransport er en ny og viktig del av regjeringens økte satsing på kollektivtrafikk. De nå avsatte 75 mill. kr i oppstartsåret vil være en ekstra spore for storbyområdene til å iverksette tiltak som gir flere kollektivreisende. Jernbaneinvesteringene øker dessuten med nær 40 prosent neste år, og det er en tung satsing på kollektivtiltak over vegbudsjettet i storbyene – både til t-bane og økt framkommelighet for buss og trikk.

Men staten har også et betydelig ansvar i å gjøre det mulig for kommunene å utøve sitt ansvar som forurensningsmyndighet, ved å sørge for at kommunene har riktige og tilstrekkelige virkemidler til rådighet. Når det gjelder lokale tiltak og virkemidler for å redusere luftforurensing, er det viktig at kommunene sørger for at Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen får kjennskap til manglene i kommunenes portefølje av virkemidler, og om vi kan bidra til at lokale myndigheter skal kunne sette i gang tiltak. Dette forumet bør være en god arena for å utveksle den typen informasjon.

For eksempel åpnet staten i 1999 for at kommunene kunne ta i bruk piggdekkgebyr for å få ned partikkelforurensningen. Erfaringene fra Oslo og Trondheim viser at dette er et effektivt virkemiddel for å redusere luftforurensingen – og tilsvarende uheldig når tiltaket blir tatt bort.

Et lokalt virkemiddel som det i dag ikke finnes lovhjemmel for, er miljøsoner - eller lavutslippssoner som vi også kan kalle det. Samferdselsdepartementet ser nå på mulighetene for å legge til rette for adgang til å etablere lavutslippssoner i byområdene. Vi tror slike soner kan bli et velegnet virkemiddel for å bedre luftkvaliteten i norske byer.

Slike lavutslippssoner kan tenkes utformet på ulike måter. En enkel variant, slik den for eksempel praktiseres i Sverige, er et geografisk avgrenset område hvor det gjelder særskilte teknologikrav til tyngre kjøretøy for å unngå særlig forurensende kjøretøy innenfor spesielt miljøbelastede områder. Det kan også tenkes at eventuelle lavutslippssoner omfatter andre typer tiltak, permanente eller som beredskapstiltak på dager der det varsles spesielt høy luftforurensing.

Det å åpne for lavutslippssoner vil selvsagt ikke kunne løse de lokale miljøproblemene i byene våre alene. I et overordnet perspektiv er redusert veitrafikkvekst helt nødvendig for at forurensningssituasjonen i byene skal bli akseptabel. Det krever sterkere restriksjoner på bilbruk og et bedre kollektivtilbud, og ikke minst en samordnet areal- og transportpolitikk. Samtidig er det svært viktig at vi alle samarbeider om å forbedre kvaliteten på den luften vi puster inn. I tillegg til informasjonsutveksling og diskusjoner knyttet til den faktiske forurensingssituasjonen i byene, inklusive målinger og kilder, er diskusjonen rundt hvilke virkemidler og tiltak som er fornuftige å gjennomføre er helt nødvendig.

Dette er noe av bakgrunnen for at vi fra Samferdselsdepartementets side setter spesielt stor pris på dette initiativet fra Vegdirektoratet om å samle de som arbeider med disse spørsmålene i dette forumet.

Lykke til med viktig arbeid i tida framover.