Innlegg i LO Aktuelt, nr. 12/04

Økt konkurranse gir bedre kollektivtransport

Av Samferdselsminister Torild Skogsholm

For meg - som Venstre-politiker og samferdselsminister - er mer miljøvennlig bytransport et hovedmål. Jeg ønsker å bidra til å dempe veksten i bilbruken og øke andelen kollektivtransport. Det krever både bedre kollektivtransport og restriktive tiltak mot bilbruk i byene.

I år styrker Regjeringen kollektivtransport med nesten en milliard kroner i økte bevilgninger og reduserte avgifter. Det er et løft som særlig retter seg mot jernbane og lokal kollektivtransport i storbyområdene. Forslaget om å innføre seks prosent moms for persontransport fører til en betydelig gevinst for transportselskapene både i byer og distriktene.

Regjeringen legger opp til økte bevilgninger og høyere tempo i utbygging av jernbane i storbyområdene, spesielt i Oslo-området og på Nord-Jæren, men også i Trondheim, Bergen, Østfold og Vestfold. I tillegg setter vi inn nær halvannen milliarder kroner i statlig kjøp av rutetrafikk med tog. Hoveddelen går til nærtrafikk i byområdene og intercitytrafikk. I tillegg går en større del av veibudsjettet enn før til kollektivtrafikktiltak på vei.

Økt bruk av konkurranse er et av regjeringens satsingsområder i samferdselssektoren. Vi har sett at den sterke konkurransen innenfor luftfarten har bidratt til lave priser og økt tilbud. Vi har hatt en tilsvarende utvikling for ekspressbussene. Disse transportgrenene har dermed styrket seg konkurransemessig, mens jernbanen ikke har hatt de samme mulighetene. For at jernbanen skal få samme muligheter, og ikke minst for å kunne styrkes i forhold til privatbilen, legger regjeringen opp til økt bruk av konkurranse i jernbanesektoren. Gjøvikbanen er først ut, og prosessen med konkurranseutsetting er i gang.

Bedre framkommelighet for kollektivtransporten er svært viktig dersom den skal hevde seg bedre i konkurransen med personbil i byområdene. Jeg har derfor gitt Statens vegvesen i oppdrag å øke farten for buss og trikk i Oslo med 20 prosent i løpet av 2005. Denne innsatsen, kalt 'Frem 2005', er et samarbeid mellom flere parter, og målet skal nås blant annet ved å bygge flere kollektivfelt og ved å gi bussen 'grønt lys' i lyskryss.

Restriktive tiltak mot bilbruk er også helt nødvendig dersom kollektivandelen i byområdene skal økes. Aktuelle tiltak er tidsdifferensierte satser i bomringen i storbyområder og parkeringspolitikk. Vi har opprettet en ny statlig finansieringsordning – belønningsordningen – hvor de største byene kan få ekstra midler til å styrke kollektivtilbudet dersom de samtidig forplikter seg til å ta i bruk restriktive tiltak overfor bilbruk. Jeg har i år fordelt 75 millioner ekstra kollektivkroner til Oslo og Akershus, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Det er en helt nødvendig erkjennelse at kollektivtransporten må gjøres mer attraktiv relativt sett, dersom bilbruken skal bli mindre attraktiv – relativt sett.

Jeg har klare forventninger om at storbyene benytter denne muligheten til å oppnå et mer miljø- og helsevennlig transportsystem med mindre bilbruk og et mer attraktivt kollektivtilbud. Det vil både de reisende, byenes beboere og samfunnet som helhet tjene på.