Samferdselsminister Torild Skogsholm
Presentasjon av demonstrasjonskjøretøy
Statens vegvesen Region Øst, Lillehammer
Onsdag 23. juni 2004

Trafikksikkerhet Lillehammer - med nullvisjonen i sikte

Som de fleste av dere sikkert har fått med dere, presenterte regjeringen i mars stortingsmeldningen om Nasjonal transportplan for perioden 2006-2015. Denne meldingen ble i forrige uke behandlet av Stortinget.

Fra min side er det fire hovedgrep som er gjort i den nasjonale transportplanen regjeringen har lagt fram: Mer miljøvennlig bytransport, mer sammenhengende utbygging av veg og bane, bedre sikkerhet i vegtrafikken og mer samferdsel for pengene ved reformer i sektoren med mer bruk av konkurranse ved utbygging og drift av transportsystemet. Dette har regjeringen prioritert i forslaget til NTP - og jeg kan ikke se at stortingsflertallet ønsker å prioritere noe av dette ned.

Videre er det med stor tilfredshet jeg har merket meg at et samlet Storting støtter nullvisjonen og er enig i at trafikksikkerhetshensyn må vektes svært tungt i prioriteringen av midler. I tillegg er jeg glad for at komiteen i sin innstilling også understreker at sikkerhetshensyn må veie svært tungt dersom det er motstrid mellom de fire hovedmålene som regjeringen legger til grunn for transportpolitikken.

Nærmere om trafikksikkerhet

Som jeg akkurat var inne på, er en bedring av sikkerhetsnivået på vegene våre en av de viktigste transportpolitiske utfordringene vi har i Norge, noe som både regjeringen og Stortinget er enige om. Selv om Norge er blant de land i verden som har lavest ulykkesrisiko i vegtrafikken – og tallet på skadde og drepte er betydelig redusert de siste 30 årene - blir om lag 1500 personer drept eller hardt skadd hvert år i vegtrafikken. Det er tall det er umulig å slå seg til ro med og er mer enn tilstrekkelig forklaring på hvorfor trafikksikkerhet prioriteres så høyt.

Nullvisjonen skal være et felles fundament for trafikksikkerhetsarbeidet i departementer, vegvesen, politi, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og organisasjoner – og for den enkelte trafikants atferd.

For å oppfylle nullvisjonen må transportmidlene og transportsystemet utformes slik at de fremmer riktig atferd – og slik at de beskytter mot at skadene blir for store når noen gjør feil i trafikken. Nullvisjonen er meget ambisiøs – og den krever mye av alle, både trafikanter og myndigheter.

En kritikk vi tidligere ble møtt når vi presenterte visjonen, var at den ikke er realistisk. Jeg hevder fortsatt at som en visjon er den absolutt realistisk. Ingen kan forvente at vi ved å snakke i store ord skal løse dette samfunnsproblemet, men vår motivasjon bak denne visjonen er at den skal sørge for at alle aktører i transportsektoren har noe felles å strekke seg etter.

Vegsystemet er bygget opp slik at ansvaret for sikkerheten, i en langt større grad enn i andre transportsektorer, er tillagt den enkelte trafikant. Med dette mener jeg ikke å fraskrive myndighetene et ansvar for sikkerheten på vegene. Det er myndighetenes klare ansvar å sørge for at vegsystemet er så sikkert som mulig, og at det på den måten leder trafikantene til ønsket atferd.

I Nasjonal transportplan har vi derfor lagt stor vekt på å bygge sikkerhet inn i nye og gamle veganlegg. Det betyr utbygging av høyt trafikkerte stamveger til fire felt, mer bruk av midtrekkverk på to- og trefelts veger, og vesentlig økt ressursbruk til mindre trafikksikkerhetstiltak som fjerner ulykkespunkt på vegene.

Men vi kommer aldri bort fra at den enkelte bruker av vegsystemet også har et stort ansvar. Det er urealistisk å tro at man bare gjennom økte investeringer kan bygge seg ut av ulykkesproblemene.

Uansett hvor gode veger vi har, vil det skje ulykker, dersom trafikantene ikke overholder de gjeldende regler. Sikkerhet oppnås gjennom respekt for regelverket, respekt for hvilke krefter en rår over når man kjører bil og respekt for sine medtrafikanter.

Et av de viktigste grepene vi kan gjøre i denne sammenheng er å styrke opplæringen for de titusener av nye bilførere som hvert år kaster seg ut i trafikken. Når en fersk sjåfør står der med det nye førerkortet i hånda, forsvinner støttespillerne, det være seg trafikklærer eller foreldre, og den nye sjåføren står igjen med det store ansvaret det medfører å ferdes i trafikken. Et ansvar for eget liv og helse, men også et ansvar for sine medtrafikanters liv og helse.

Det pågår nå et omfattende arbeid med ny føreropplæring som omfatter alle førerkortklasser, en såkalt modulbasert føreropplæring. Jeg tar sikte på at denne nye og forbedrede føreropplæringen skal settes i verk fra 1. januar 2005.

Den gjennomgående tanken i dette opplegget er at vi systematisk skal bygge kunnskap trinn for trinn. Du må komme "helskinnet" gjennom ett nivå for å få gå videre til neste, for å si det på dataspillspråket. Som et første trinn i dette arbeidet innførte vi fra 1. juli i fjor det nye trafikale grunnkurset som skal bli plattformen i den nye føreropplæringen.

Trafikkulykker kan skje på grunn av en brist i ett eller flere ledd, enten hos førere, i vegsystemet eller ved kjøretøyet. Derfor må det settes inn tiltak på alle plan. Utviklingen av kjøretøyenes sikkerhetsnivå er formidabel, med bilprodusentene i spissen for utviklingen.

Jeg er opptatt av at myndighetene må søke å bygge opp under dette, og forsøke å skape en økt etterspørsel etter sikre biler. Jeg har derfor bedt Vegdirektoratet se på hva som kan gjøres for at bilkjøperne skal få god kunnskap om de enkelte bilmodellenes sikkerhetsegenskaper.

Det er altså ikke ett enkelt tiltak som alene fører til tryggere trafikk. Trafikksikkerhet kan heller ikke heies fram med kvikke slagord!

Det som må til er tiltak over et bredt register med virkemidler – jamt og iherdig lagarbeid, både ved kontorpulten og ute på vegen, i opplærings- og informasjonsvirksomhet. Det må også legges vekt på trafikksikkerhet ved planlegging, drift og vedlikehold av vegnettet. Statens vegvesen og politiets kontrollvirksomhet og håndheving av regelverket er ellers viktige deler av trafikksikkerhetsarbeidet, sammen med forskning og utviklingsarbeid.

En viktig del av et slikt utviklingsarbeid er det vi er samlet her for å bli informert om i dag. ”Trafikksikkerhet Lillehammer – Med nullvisjonen i sikte” er et demonstrasjonsprosjekt som skal gi innblikk i hva som blir gjort på trafikksikkerhetsfronten i Norge, samtidig som det gis rom for nytenking og eksperimentering med nye trafikksikkerhetstiltak.

Utviklingen i ny teknologi fører til at det i samspillet mellom infrastruktur, kjøretøy og fører har kommet helt nye metoder for å bedre sikkerheten. Det er utviklet, eller er under utvikling, løsninger som hjelper førerne til en sikker atferd, hindrer farlig atferd og begrenser skadene i de tilfeller det skjer en ulykke. Beltesperre, alkolås og systemer for automatisk fartstilpasning er eksempler på slike ”nye” tiltak som vi må vurdere grundig og som vil bli testet ut her i dette prosjektet.

Avslutningsvis vil jeg takke for invitasjonen til å være med på dette arrangementet og jeg gleder meg til å få en orientering om prosjektet og de ideer som det jobbes med.