Innlegg av samferdselsminister Torild Skogsholm, tatt inn i Dagens Næringsliv 15.07.05

Digitalt bakkenett – til beste for forbrukerne

Dagens Næringsliv har 7. og 8. juli oppslag om nyutlysningen av konsesjonen for utbygging og drift av digitalt bakkenett for fjernsyn.

Konsesjonen ble første gang utlyst i 2002. Norges Televisjon as (NTV) var eneste søker. I februar 2005 søkte NTV om å få utvidet konsesjonsperioden, fra tolv til femten år. I mars i år ble andre invitert til å melde interesse for å søke på konsesjonen med de nye vilkårene. Telenor Broadcast Holding AS meldte sin interesse, og konsesjonen måtte derfor lyses ut på nytt.

DN gjengir uttalelser fra politikere og andre om angivelige ”store verdier som deles ut gratis, bak Stortingets rygg”. Dette er en uriktig framstilling.

Vi som vil ha et digitalt bakkenett for fjernsyn er enige om dette: Tilbudet skal være best mulig, både teknologisk og innholdsmessig, og hele landet skal få ta del i framtidens digitale fjernsynstilbud gjennom bakkenettet. Vi ønsker også at bakkenettet skal konkurrere med dagens plattformer for digitalt fjernsyn - kabel og satellitt - til det beste for fjernsynsseerne.

For hver dag øker bruken av kabel og satellitt, som til sammen nå har nær 70 prosent av markedet. Utbyggingen av digitalt bakkenett bør derfor ikke forsinkes ytterligere. De eneste som har noe å tjene på forsinkelse, er bakkenettets konkurrenter. Taperne blir forbrukerne, som dermed må vente enda lenger for å få større valgfrihet og et økt kvalitetstilbud av fjernsynstjenester.

DNs oppslag inneholder ellers en rekke påstander som jeg vil kommentere:

Nyutlysningen bryter ikke med Stortingets forutsetninger, i motsetning til hva representanter fra SV, FrP og AP synes å mene. Det var de kulturpolitiske sidene ved nettet Stortinget tok stilling til. Konklusjonen var at hele landet skal ha tilgang til framtidens digitale fjernsynstjenester, uten at det går på bekostning av målet om effektiv ressursbruk.

Frekvenstillatelsen som ble beskrevet i utlysningen i 2002 satte ikke klart definerte grenser for frekvensmengden, og ble heller ikke lagt fram for Stortinget.

Den nå utlyste og spesifiserte frekvensmengden tilsvarer den mengden som Post- og teletilsynet måtte reservere for utbyggeren av bakkenettet (korrigert for de økte dekningskravene) ved utlysningen i 2002. Forskjellen på omtalen av frekvensmengde i utlysningene i 2002 og 2005 er at mengden nå uttrykkes i klartekst, mens bare en begrenset del av frekvensmengden som var nødvendig for å etablere et bakkenett i samsvar med utlysningens forutsetninger var planlagt og ble beskrevet så tidlig som i 2002.

Så til debatten om hvor mange tv-kanaler eller signalpakker som ble lyst ut i 2002 i forhold til nyutlysningen: Ved den forrige utlysningen ble det sagt 15-18 kanaler, nå påstår enkelte at det er plass til langt flere. I debatten vil svarene avhenge av usikre teknologiske forhold, hvem man spør og hvilket tidsperspektiv man har. Men ser vi noen år inn i en ikke altfor fjern framtid der High Definition Television vil være standarden, så vil den frekvensmengden som nå er utlyst ikke kunne bære mer enn ti fjernsynskanaler, ut fra det vi kjenner til i dag.

FrPs Kenneth Svendsen mener utlysningen er ”ellevill bruk av samfunnets ressurser”. Siden FrP var motstandere av digitalt bakkenett, så er ikke dette overraskende. Men fordi noen, ifølge DN, har kommet fram til at man kunne ha ”stappet inn 33 mobilnett” i dette frekvensbåndet, så er det grunn til å spørre: Er det virkelig noen som mener at vi skal ha 33 mobilnett i et land der man prøver å få etablert en tredje stor mobiloperatør? Er dette effektiv ressursbruk, når vi allerede har mer enn nok mobilfrekvenser?

De fleste kan finne svaret selv. Det eneste et slikt ”regnestykke” viser, er hvor mye mer effektivt mobiltelefoni er som frekvensteknologi enn fjernsyn, både analogt og digitalt. Forskjellen i båndbredde for en telefonsamtale og en tv-kanal er så stor at frekvensmengde og økonomiske verdier i seg selv ikke har noen sammenheng, slik enkelte tror.

Jeg ser at noen påstår at nyutlysningen dreier seg om en ”gratis konsesjon”, som kommer til å bli disponert av en ”ren kommersiell aktør.” Til dette vil jeg si at det neppe finnes interessenter som vil hevde at det er gratis å bygge ut to signalpakker til 95 prosent av landet, i tillegg til flere andre kostbare distribusjonskrav. Det hører også med at tildelingen av konsesjon vil skje ved en ”skjønnhetskonkurranse”, basert på blant annet vurdering av planlagt innhold og opplegg for utbyggingsgrad og –takt.