Kjære landsmøtedeltakere,

For lite fysisk aktivitet generelt og fysisk inaktivitet i grupper i befolkningen er en trussel mot folkehelsen. Det er klare sammenhenger mellom det fysisk aktivitetsnivå og risikoen for utvikling av folkesykdommer. Samtidig er det godt dokumentert at regelmessig fysisk aktivitet gir viktige helsefordeler og reduserer dødelighet og sykelighet generelt. Derfor er det viktig for regjeringen å være med på å legge til rette for mer fysisk aktivitet i alle befolkningsgrupper.

De siste årene har både dagliglivet og arbeidslivet gjennomgått store endringer med hensyn til daglige krav til den enkelte. Det er i økende grad mulig å gjennomføre dagliglivet gjøremål , arbeidslivet og fritiden med minimal fysisk aktivitet. Ikke bare den fysiske aktiviteten, men også mange av de opplevelsene, utfordringene og mestringserfaringene man tidligere fikk som en integrert del av hverdagen, er nå noe man aktivt må oppsøke, prioritere og planlegge tid til.

Forbundsleder Anne L. Lexow har rett i at bevegelse og fysisk aktivitet gir glede og trivsel og et viktig grunnlag for god helse gjennom hele livsløpet. Jeg tror også forbundslederen kan ha mye rett i at vi fremdeles har et forklaringsproblem både overfor politikere og beslutningstakere, og ikke minst overfor befolkningen, når det gjelder de etter hvert veldokumenterte sammenhenger mellom regelmessig fysisk aktivitet og helse.

Denne regjeringen har i tiltredelseserklæringen sagt at vi ønsker å styrke det forebyggende helsearbeidet. Dette betyr likevel ikke at den enkelte fritas for ansvar for egen helse og til å ta vare på seg selv. Vår oppgave vil bl.a. være å gjøre de riktige valgene lettere. En stor utfordring ligger i hvordan samfunnet kan legges til rette for at fysisk aktivitet blir et naturlig valg for det store flertall, også med tanke på de gruppene som er særlig utsatt for svekket helse.

Denne utfordringen ønsker jeg som folkehelseminister sammen med resten av regjeringskollegiet å ta tak i. Fysisk aktivitet vil være et av flere områder som vil ha prioritet i folkehelsearbeidet framover. Skolen, arbeidslivet og nærmiljøet peker seg i særlig grad ut som arenaer for økt innsats. Mitt departement er sammen med vår underliggende faginstitusjon Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet og berørte departementer, allerede i gang med å legge et grunnlag for en nasjonal strategi på dette feltet.

Jeg merker meg at Norske fysioterapeuters forbund er opptatt av folkehelsearbeidet og at dere som yrkesgruppe ønsker å bli involvert – få bidra. Dette er flott og dette er viktig! Jeg er klar over den ressurs fysioterapeuter står for og har stått for både i sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid. Jeg er også klar over at dere som yrkesgruppe har bidratt sterkt til at forebyggende helsearbeid og fysioterapitjeneste er blant de oppgaver og deltjenester kommunene er pålagt å sørge for ihht lov om helsetjeneste i kommunene.

Som en oppfølging av Stortingets behandling av St. prp. nr. 61 (1997-98) Om nasjonal kreftplan m.v. ble det avsatt 100 mill. kroner til styrking av kommunenes lokale engasjement innenfor forebyggende ernæringsarbeid, fysisk aktivitet og tobakksforebyggende arbeid i planperioden 1999-2003. Dette har ført til satsingen "Kost mosjon og røykfrihet" som ble iverksatt i 1999 og som følges opp av Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (SEF) og Statens tobakkskaderåd (STR) i samarbeid med landets fylkesleger. Regjeringen vil videreføre dette arbeidet. Jeg må forresten få legge til at hele fem av 19 forebyggingsrådgivere ved landets fylkeslegekontorer, er fysioterapeuter! (Troms, Sogn og Fjordane, Aust-Agder, Telemark og Oslo)

Dere har kompetanse som i samspill med andre fagområder og yrkesgrupper er viktig for helhetlige helsetjenestetilbud. Dere har både kunnskap og kompetanse som gjør at helsesektoren kan være en interessant og konstruktiv bidragsyter i den generelle samfunnsplanleggingen og i planprosesser som legger føringer for folks hverdagsliv og helse. Jeg vil gjøre mitt for at den kunnskapen og kompetansen dere som faggruppe innehar, blir tatt i bruk i det framtidige folkehelsearbeidet.

Fysioterapeutene har mange viktige oppgaver som f.eks. arbeid med å bedre tilbudene til mennesker med psykiske lidelser. Jeg er kjent med at Norske fysioterapeuters forbund har tatt kontakt med departementet for å bidra til oppnåelse av målene i Opptrappingsplanen for psykisk helse. Et av målene i opptrappingsplanen er at det skal bli ca. 9300 flere årsverk rettet mot mennesker med psykiske lidelser. Videre er det et viktig mål å heve kompetansen i tjenestene. Derfor er det svært gledelig at fysioterapeutene vil være med å bidra i dette svært viktige arbeidet.

Jeg har vært inne på betydningen den fysisk aktivitet har for helsen. Vi må nok erkjenne at dette er for svakt ivaretatt innen psykisk helsevern. Her har fysioterapeuter en særlig viktig rolle. Kunnskapen dere inne har er viktige bidrag både ved utbyggingen av tjenestene i kommunene og ved behandling i spesialisttjenesten.

Et overordnet mål for opptrappingsplan for psykisk helse er at brukermedvirkning skal være grunnlag for alt arbeid innen psykisk helsefeltet. Brukermedvirkning innebærer respekt for den enkeltes integritet og kunnskap om eget liv og opplevd virkelighet og er avgjørende for god kvalitet på enhver tjeneste innen psykisk helse.

Brukermedvirkning i utvikling og gjennomføring av tjenester er også sentralt. De ulike brukerorganisasjonene innehar en unik kompetanse som er nødvendig for at tjenestene skal bli best mulig. Fysioterapeutene bør derfor samarbeide med disse organisasjonene i styrking av sitt arbeide innen psykisk helse.

Den tverrfaglige videreutdanningen i psykisk helse for høgskoleutdannede er en prioritert utdanning for å økt kompetanse om psykisk helse. Også i år er det bevilget midler til lønnsdekning til kommuner hvor ansatte tar denne videreutdanningen. I perioden 1998 til 2000 har kommunene mottatt lønnsdekning for 37 fysioterapeuter som har deltatt i videreutdanningen. Fra i år er det åpnet for at kommunene også kan prioritere fysioterapeuter med driftsavtale til videreutdanningen.

Forbundslederen har i sin tale vært inne på intensjonsavtalen som partene i arbeidslivet nylig har inngått. Regjeringen vil følge opp denne avtalen. Det er viktig at avtalen får mulighet til å virke.

En funksjonsvurdering skal angi funksjonsevne eller funksjonssvikt til den sykmeldte i forhold til vedkommendes arbeidsoppgaver og hva som skal til for at den sykemeldte skal komme tilbake til arbeid. I første omgang er det den sykmeldte arbeidstakeren selv som må gi opplysninger om egen funksjonsevne, dvs hva hun eller han kan utføre på tross av helseplager, om fraværet skyldes forhold på arbeidsplassen og hva som skal til for at vedkommende skal komme tilbake til arbeidet.

Bedriftshelsetjenesten og fysioterapeuter som er knyttet til denne tjenesten vil få en viktig rolle når det gjelder funksjonsvurdering og tilrettelegging av arbeidsoppgaver. Bedrifter som inngår rammeavtalen om samarbeid med trygdeetaten skal kunne få en egen refusjonstakst for å tilbakeføre langtidssykmeldte eller uføretrygdede til arbeid. I bedrifter som ikke har bedriftshelsetjeneste vil privatpraktiserende fysioterapeuter kunne være viktige bidragsytere. Som forbundslederen har nevnt finnes det nå en ordning der trygdekontoret kan be om og honorere fysioterapeuter når de foretar en arbeidsplassvurdering til en sykmeldt. Jeg går ut fra at trygdeetaten i større grad vil ta i bruk dette virkemiddel når de nå får en utvidet oppfølgingsrolle.

Forbundslederen nevnte videre i sin åpningstale en tverrfaglig rehabiliteringsmodell. Å få til et helhetlig tilbud til mennesker som har behov for rehabilitering har vært fremhevet som viktig i mange sammenhenger. I St. meld. Nr. 21 (1998-1999) "Ansvar og meistring. Mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk" (rehabiliteringsmeldingen) er dette et viktig budskap. Både kommunen og fylkeskommunen er pålagt å samarbeide med andre tjenesteytere for å bidra til helhetlig tilbud til pasientene. Det er opp til de tjenesteansvarlige å finne gode samarbeidsmodeller. I denne sammenheng vil jeg minne om at Forskrift om habilitering og rehabilitering ble fastsatt 28. juni 2001.

Jeg er opptatt av individuelle planer for den enkelte person med behov for langvarige og koordinerte tjenester fra det offentlige hjelpeapparat. Forskriften om individuelle planer trådte i kraft 1. juli 2001, og i den forbindelse har Sosial- og helsedepartementet gitt ut en veileder som hjelpemiddel i arbeidet med individuell planlegging. Den retter seg mot tjenesteutøvere i alle sektorer som yter tjenester til personer med sammensatte behov på alle nivå i forvaltningen, i tillegg til å rette seg mot brukere og pårørende.

Fysioterapeutenes kompetanse er viktig innenfor de fleste områder av helsetjenesten. Dere arbeider innenfor et vidt spekter av oppgaver og er ofte få i antall blant kolleger av andre profesjoner. Dere har derfor lang erfaring med tverrfaglig samarbeid, noe som vektlegges i stadig større grad når det legges føringer for helsetjenestene fra sentralt hold.

Samarbeidet med yrkesorganisasjonene er viktige for helsemyndighetene. Dere kan fortelle oss hva som fungerer bra og mindre bra og hvor skoen trykker. Ikke minst har dere en viktig oppgave som informasjonsformidler til deres medlemmer når det gis nye føringer fra myndighetene, for eksempel i form av regelverksendringer. Her gjør Norske Fysioterapeuters Forbund en god jobb, og jeg ser frem til fortsatt godt samarbeid.

Avslutningsvis vil jeg ønske dere lykke til med gjennomføringen av forbundets 20. landsmøte og med videre arbeid. Dere har store og spennende utfordringer å jobbe videre med.