Historisk arkiv

Statsminister Kjell Magne Bondevik

Innlegg i trontale- og erklæringsdebatten 2001

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Statsministerens kontor

Stortinget, 26. oktober 2001

Statsminister Kjell Magne Bondevik

Debatt om trontalen og regjeringserklæringen i Stortinget

Stortinget, 26. oktober 2001

President!

Landet har fått en ny regjering. Det er staket ut en ny kurs. Etter å ha fulgt første dag av debatten, kan jeg konstatere at det synes å være flertall i Stortinget for de politiske hovedlinjer Samarbeidsregjeringen har trukket opp. Det er jeg glad for.

Debatten om trontalen og den nye regjeringserklæringen bærer preg av at vi har en ny politisk situasjon. Det er over ti år siden vi sist hadde en sentrum-høyre koalisjon. Både regjeringspartiene og opposisjonen må nå tilpasse seg nye realiteter.

I et forpliktende samarbeid må alle både gi og ta. Regjeringens politiske program er ikke ren KrF-politikk, ikke ren Høyre-politikk, og ikke ren Venstre-politikk. Vi har alle strukket oss for å nå fram til gode og omforente løsninger. Det har lykkes:

Vi har skapt flertall i Stortinget for en mer offensiv og framtidsrettet miljø- og klimapolitikk enn den som ble ført av den avgåtte Ap-regjeringen. Slik tar vi bedre vare på forvalteransvaret.

Vi har skapt flertall for større skatte- og avgiftslettelser. Valgfriheten for barnefamiliene sikres ved satsing både på full barnehagedekning og kontantstøtte. Slik gir vi større frihet under ansvar.

Vi har skapt bredere flertall for en utviklingspolitikk bygd på økt bistand og utvidet markedsadgang for utviklingslandene. Og - vi vil ta igjen forsømte muligheter til å hjelpe de svakest stilte i vårt eget land – ikke minst de fattige barnefamiliene. Slik forsterker vi solidariteten.

Vi vil bygge ut eldreomsorgen, forbedre helsetjenestene og satse forebyggende. Vi har skapt flertall for å gi frivillige organisasjoner bedre vilkår. Offentlig ansvar kombinert med frivillig innsats skal gi bedre velferd.

Vi har skapt nytt flertall for større likebehandling av private og offentlige foretak som vil bidra til å utføre viktige velferdstjenester. Det gjelder blant annet barnehager og private skoler. En mer omfattende modernisering av offentlig sektor skal skje ved godt planlagte tiltak og i nært samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. Vi vil gjenskape prosjektet ”Et enklere Norge”. Slik fremmer vi åpenhet, økt likebehandling og modernisering.

Vi vil fremme rettssikkerhet og trygghet for liv, helse og eiendom – og bekjempe kriminalitet. Vi vil fornye forsvaret og øke beredskapen mot nye samfunnstrusler. Sårbarheten i forhold til IT-systemer, energi og vannforsyning, trusler fra organisert kriminalitet og terror krever økt bevissthet og samordning. Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om samfunnssikkerhet på bakgrunn av Sårbarhetsutvalgets innstilling. Også slik vil vi skape økt trygghet.

For å oppsummere: Det er skapt nytt flertall i viktige spørsmål - til beste for miljøet og forvalteransvaret, frihet under ansvar, solidaritet med svakstilte, allmenn velferd, modernisering og trygghet.

Regjeringens tiltredelseserklæring har høye ambisjoner om politisk fornyelse. Det trengs fordi verden er i rask endring – teknologisk, politisk og økonomisk. Derfor vil samarbeidsregjeringen aktivt fremme reformer for at Norge på en bedre måte kan ivareta både fellesskapsverdiene og frihetsverdiene.

Det gjør vi ikke minst for å sikre våre barns framtid.

Derfor vil vi også satse sterkt på utdanning og kompetanse. I skolen vil vi gjennomføre kvalitetsreformer, med økt vekt på elevenes ferdigheter i lesing, skriving og regning. Utdanning styrker enkeltmenneskets evne til å ta ansvar, for seg selv og andre. Vårt mål er å føre en stabil og langsiktig politikk. Det vil gi sikrere grunnlag for enkeltmennesker, familier og bedrifter som tar ansvar for egen framtid. Og det kan bidra til bedre ressursutnytting i offentlig sektor.

Regjeringen inviterer til bredt samarbeid i Stortinget om den krevende fornyelse som nå skal gjennomføres. Det sa vi i tiltredelseserklæringen, og det gjentar jeg her i dag.

Noen har i debatten spurt om regjeringens forhold til Fremskrittspartiet. Til det vil jeg si følgende: Vi erkjenner fullt ut at Fremskrittspartiet er viktig for dannelsen av den nye regjeringen. Det framgår faktisk indirekte allerede av regjeringserklæringens aller første setning. Fremskrittspartiet er ikke en del av trepartiregjeringens parlamentariske grunnlag. Det er derfor ikke aktuelt med generelle, bindende avtaler verken med Frenskrittspartiet eller andre. Men vi vil ikke utelukke at det kan bli aktuelt med avtaler i Stortinget med Fremskrittspartiet på enkelte avgrensede områder – i likhet med kontantstøtteavtalen Høyre og Fremskrittspartiet hadde med sentrumspartiene i siste stortingsperiode. I noen saker kan det ligge tilrette for flertall med andre partier – hvis disse er åpne for dette.

Gjennom budsjettene vil Regjeringen konsekvent og gradvis – ettersom den økonomiske situasjon gir rom for det – gjennomføre stadig mer av målene i regjeringserklæringen og Sem-erklæringen.

På mange saksområder er ikke Stortingets partier mer uenig enn at gode og samlende løsninger kan finnes. I Norge har vi solid erfaring for at samhold gir styrke når krevende oppgaver skal løses.

President!

Dette gjelder ikke minst de store utfordringene vi står overfor i det internasjonale samarbeid for bekjempe den nye terrortrusselen. Her må det satses på bred front.

Regjeringen vil fastholde den store betydning av at verdenssamfunnet bygger en politisk allianse for fred, demokrati og trygghet. FN, som universell organisasjon, har her en hovedoppgave.

Alle land må trekkes med i et forpliktende politisamarbeid for å spore opp terrorceller, ufarliggjøre dem og stanse finansieringen av terrorvirksomhet.

De militære tiltakene USA nå gjennomfører med støtte av en lang rekke land, utgjør legitimt forsvar i henhold til folkeretten og FN-pakten og er bekreftet av Sikkerhetsrådet.

Slike militære operasjoner må legges opp med en klar målsetting om å unngå tap av sivile liv. Regjeringen vil gjøre sitt ytterste for å hjelpe sivilbefolkningen. Menneskene i Afganistan har i mange år lidd under krig, naturkatastrofer og vanstyre. Hjelpen haster, og jeg regner med at Stortinget slutter seg til forslaget om å øke den humanitære nødhjelpen med 200 millioner kroner. De kommende 2-4 uker vil være avgjørende for å bygge opp den nødvendige beredskap i form av lager og distribusjonsnett inne i Afghanistan.

President!

Det er også viktig å ha en fruktbar dialog med aktuelle innvandrermiljøer i Norge. Jeg kan opplyse at kommunalministeren og justisministeren vil invitere ledere for aktuelle innvandrerorganisasjoner til et slikt dialogmøte. Som statsminister er jeg invitert av World Islamic Mission til deres moske i Åkebergveien i Oslo. Jeg er glad for denne anledning til å styrke båndene til det islamske samfunn i Norge, og til å markere at dette ikke er en konflikt mellom religioner, men en kamp mot terror.

Regjeringen er dypt bekymret over voldsbruken i Midt-Østen. Jeg hadde i går en telefonsamtale med PLO-president Arafat, og vil i morgen ha en telefonsamtale med Israels statsminister Sharon. Jeg har understreket av partene må avstå fra voldsbruk, Israel trekke seg ut av de områdene de nå har invadert, og de palestinske myndigheter må sette alt inn på at de som sto bak mordet på Israels tidligere turistminister blir arrestert og stilt til ansvar.

Arbeidet for å bekjempe fattigdom en prioritert oppgave. Nasjonalt vil fattigdomsbekjempelse blant barnefamilier står sentralt. La meg konkretisere noen målrettede tiltak:

· de veiledende sosialhjelpssatsene skal heves

· kontantstøtten skal holdes utenfor når sosialhjelpen skal beregnes

· de kommunale satsene for stønad til boutgifter må avspeile hva det reelt koster å bo

· boligtiltakene skal bedres og bostøttereglene gjennomgås med sikte på forenklinger.

Vi vil satse på målrettede tiltak for å hjelpe flere inn i arbeidslivet. Bedre samordning mellom Arbeidsmarkedsetaten, Trygdeetaten og sosialkontorene er en forutsetning for å få dette til.

Vi vil fremme tiltak for å hjelpe uføretrygdede tilbake til arbeidslivet, og sikre fleksible kombinasjoner av arbeid og trygd – i pakt med intensjonsavtalen mellom partene i arbeidslivet.

Vi vil invitere alle partier, organisasjoner og berørte parter til et krafttak for å sikre at vi tar igjen det forsømte på dette viktige området.

President!

Familien er en grunncelle i ethvert samfunn. Vi har alle behov for en nær ramme rundt våre liv.

Valgfrihet, rettferdighet og likestilling er viktig i en offensiv politikk for dagens og morgendagens familier.

Derfor skal vi ha både flere og rimeligere barnehageplasser og kontantstøtten skal videreføres og økes i løpet av perioden. Vi vil jobbe hardt for å nå målet om full barnehagedekning innen 2003.

Vi vil likebehandle støtten til offentlige og private barnehager. Derfor vil vi samle alle offentlige tilskudd til barnehagene i et direkte tilskudd. Endringene vil bli omtalt i kommuneøkonomiproposisjonen til våren, med sikte på iverksettelse fra 1.januar 2003.

President!

Betydningen av en aktiv distriktspolitikk har vært framme i debatten. La meg derfor understreke at Regjeringens mål for distriktspolitikken er å sikre bosetting, verdiskapning og levedyktige lokalsamfunn over hele landet, både i bygd og by.

Tilgang til viktige samfunnstjenester som post-, tele og bredbåndstjenester i alle deler av landet er sentralt for å opprettholde bosettingsmønsteret og sikre likeverdige levekår uavhengig av bosted.

Både nye og gamle næringer vil være sentrale i utviklingen av en offensiv distriktspolitikk. Regjeringen vil ha fokus på verdiskapning. Skattelettelser og gode rammebetingelser for småbedriftene er en sentral del av dette.

Regional fordeling av statlige arbeidsoppgaver og publikumsrettede tjenester skal sikres ved at retningslinjene for statlig lokaliseringspolitikk følges opp.

Gode samferdselsløsninger over hele landet vil redusere avstandsulempene, og slik bidra til at vi når målene i distriktspolitikken.

President!

Miljøutfordringene er store og overgripende. Vi vil skape mer bærekraftige løsninger i forhold til miljøet og klimautfordringene.

Regjeringen vil legge fram en tilleggsmelding til klimameldingen for å sikre:

· at en vesentlig del av utslippsreduksjonene gjennom nasjonale tiltak

· en fremskynding av et nasjonalt kvotesystem

· demonstrerbar fremgang i å oppnå Kyotoforpliktelsene innen 2005

· fortsatt bruk av grønne skatter i miljøpolitikken.

Biologisk mangfold, framtidsrettet energipolitikk, sikring av havmiljøene og opprydding i gamle synder er andre viktige miljøpolitiske områder for Regjeringen.

President,

Vi står overfor store utfordringer, men Norge har forutsetninger for å mestre dem. Til denne oppgaven ser Regjeringen fram til et godt samarbeid med Stortinget.