Kjære festdeltagere!

Takk for invitasjonen hit til det 40. ende Hareidstevne. Det er et flott arrangement dere lager til her år etter år. I dag er det ingen selvfølge at stevner som dette overlever i 40 år. Det er en bragd som dere fortjener honnør for.

Etter det jeg har fått med meg av Hareid-stevnenes historie har jeg forstått at min onkel Kjell Bondevik var til stede her som taler her i 1971, altså for 30 år siden. Det er jo derfor ekstra hyggelig for meg å kunne ta opp arven fra han her i kveld.

Først av alt vil jeg komme med en bekjennelse: vi har alle våre feil. Som mangeårig politiker har jeg reist mye og truffet mange både i og utenfor partiet i Norge og i utlandet, slik som her i dag. Problemet mitt er at det ofte er vanskelig å huske navn. Å huske ansikter er jeg derimot flink til.

Jeg overhørte en historie om en som hadde det på samme måten. Han møtte en annen mann og sa det slik:

Først trodde jeg det var broren din. Så trodde jeg det var deg. Nå ser jeg jo at det ikke er noen av dere!

Årets utgave av Hareidstemna avholdes i en turbulent situasjon internasjonalt. Vi kjenner alle frykt og uro for hva framtiden vil bringe. Tidsregningen har blitt en annen etter 11. september. Handlingene denne dagen var en forbrytelse mot menneskeheten, som vi ikke kan akseptere. Terror er det åpne og frie samfunns verste fiende. Målet er å skape frykt og utrygghet. Vår mål er klart: de skal ikke lykkes.

Vi plikter å ta kampen mot internasjonal terrorisme på alvor. Kampen er ikke, og vil ikke bli lett. Men vi skal vinne den. Det finnes ikke holdbare alternativer. Ingen kan forsvare eller stille seg likegyldige til slike handlinger.

Bare gjennom en bred, felles front internasjonalt vil kampen lykkes. Bare gjennom økt internasjonalt samarbeid kan vi lykkes i å hindre terroristenes muligheter til nye angrep.

Jeg forstår de mange som føler en utrygghet over situasjonen. Vi er usikre på hva framtiden vil bringe. Vi spør oss om det vi nå gjør er det rette? Har vi andre muligheter? Mitt svar er at: Kampen må føres på mange fronter. Politiske, diplomatiske, økonomiske, rettslige, og militære virkemidler må samordnes. Det er nødvendig med militære tiltak. Men disse alene er ikke tilstrekkelige. Det er også nødvendig med økte sikkerhetstiltak, økt årvåkenhet, økt samarbeid og forsterket diplomatisk innsats.

Jeg vil også sterkt få understreke viktigheten av internasjonal humanitær hjelp til sivilbefolkningen i Afghanistan. Befolkningen i Afghanistan har i flere ti-år lidd under krig og naturkatastrofer, de står i dag i en vanskelig situasjon, og trenger internasjonal hjelp.

I kampen mot terror er det ikke nok med kortsiktige tiltak. Vi vet at undertrykkelse, krig og fattigdom gir grobunn for framvekst av terrorgrupperinger. Derfor er et av de viktigste langsiktige tiltakene å skape fred og bidra til en mer rettferdig fordeling. Norge har lang tradisjon for å være i front i kampen for de fattige og forfulgte. Visjonen kan formuleres slik Nordahl Grieg gjorde: ”skaper vi menneskeverd, skaper vi fred”.

For meg har dette vært min viktigste drivkraft for politisk engasjement. Den nye Regjeringen vil legge stor vekt på freds- og forsoningsarbeid. Gjennom arbeid for menneskerettigheter. Gjennom satsing på bistand og fattigdomsbekjempelse, og gjennom fortsatt engasjement for løsning av regionale konflikter. Vi har en ambisjon og en visjon for vårt arbeid på dette feltet: At verden skal bli et bedre sted å leve – for alle.

Det krever mye av oss som bor i ett av verdens rikeste land. Men jeg mener vi er forpliktet på nettopp dette. Vår rikdom forplikter oss. Det gir oss muligheter få andre har. La oss bruke disse mulighetene på å skape fred og en tryggere og mer rettferdig verden.

I lys av dette synes jeg det var særlig gledelig at FN, og FNs generalsekretær Kofi Annan, i år fikk Nobels 100. fredspris. FN har i over 50 år bidratt til å forene verden. Kofi Annan har nærmest viet sitt liv til FN og gjort en kjempeinnsats for en fredeligere verden. En særdeles velfortjent pris til en organisasjon og en person som har bidratt aktivt i kampen for å gjøre verden til et bedre sted å leve. Jeg håper pristildelingen kan bidra til at FN får større tyngde og mer makt i arbeidet for en bedre verden.

I en urolig verden kjenner vi behov for trygghet i hverdagen, og for et rotfeste.

Slik vi kan få det i kultur og livssyn. Og slik vi kan kjenne på det i en lokal identitet og gjennom lokale røtter - slik som Hareid-stemna er uttrykk for. Lokal identitet og verdiforankring er sentralt også for den nye regjeringen. I det politiske grunnlaget for denne regjeringen er dette formulert på følgende måte:

”I et samfunn med raske endringer er det viktig med forankring i verdier. En slik grunnleggende verdi er respekt for det som er annerledes. Vårt kulturelle mangfold øker som følge av inspirasjon utenfra - språklig, kulturelt og sosialt. Kultur er avgjørende for å skape identitet og engasjement. Kulturen gir forankring i en tid med store forandringer. Vi plikter å holde i hevd den kristne og humanistiske kulturarven våre forfedre har overlevert oss, og bringe den videre til våre etterkommere.

Forankring i verdier er grunnleggende for den enkelte av oss. Særlig i en tid hvor vi opplever at det er langt mellom de faste holdepunktene.

Hareid-stemna har nå gjennom førti år bidratt til nettopp å være ett fast holdepunkt. Både for fastboende og utflyttede Hareidfolk er dette en årviss viktig begivenhet. Det frivillige engasjementet som ligger bak disse stevnene sier også mye om verdien av dette arbeidet som gjøres, og om stå-på-viljen til sunnmøringer.

Vi er - som sikkert mange av dere vet - inne i FNs frivillighetsår. Det frivillige engasjementet har lange tradisjoner. Mange steder – slik som her på Hareid – er dette engasjementet en forutsetning for et rikt lokalt kulturliv. Offentlige myndigheter har vanligvis ikke muligheter til å få fram det samme engasjementet. Det er heller ikke det offentliges oppgave. Men myndighetene har et viktig ansvar i å legge til rette for frivillig aktivitet.

Frivillige organisasjonene er en viktig sosial møteplass. Samvær og deltakelse har en egenverdi ut over det som er organisasjonenes formål. Derfor skal offentlige myndigheter vært svært varsomme med å legge føringer på frivillig sektors innsats. For meg er det viktig at kreativiteten skal blomstre. Det gjør den best uten at myndighetene blander seg for mye inn. Da vil vi også få et rikt kulturliv rundt om i hele landet.

Regjeringen vil øke skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner til 12 000 kroner i året. Det skal foretas en opprydning i de offentlige støtteordningene for å sikre ”Et enklere frivillighets-Norge”. Små lag og foreninger må kunne drive tilnærmet skjemafritt. En større del av offentlige midler til frivillige organisasjoner skal være driftsmidler i stedet for prosjektstøtte, slik at forutsigbarhet og kontinuitet sikres. Vi skal også fremme en melding om spill og lotterier med sikte på en avveining mellom statens inntekter og nye inntektsmuligheter for de frivillige organisasjoner. Merkostnader for frivillige organisasjoner pga momsreformen skal kompenseres.

Vi trenger et aktivt kulturliv. Vi trenger en sterk frivillig sektor.

Her på Sunnmøre vet dere å sette pris på dette, og den viktige dimensjon det representerer i alle menneskers liv. I tillegg har dere lang tradisjon for å bygge opp et aktivt og godt næringsliv. Arven fra haugianismen står sterkt her. Et skapende næringsliv kombinert med et aktivt kulturliv skaper lokalmiljøer.

Verdiene som skapes i næringslivet er grunnlaget for velferd, sysselsetting og bosetting over hele landet. Gode arbeidsvilkår for bedriftene er nødvendige for å trygge fremtidens velferd og bosetting. Det vil derfor stå sentralt i arbeidet til den nye Regjeringen å legge bedre til rette for bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne. Det skal bli enklere å starte og drive egen bedrift.

Dagens verden preges av mange og raske forandringer. Mennesker verden over knyttes tettere sammen på grunn av internasjonaliseringen av økonomi, teknologi og kultur. Nasjonale landegrenser betyr stadig mindre også for næringslivet. Ideer blir til og nyskapning oppstår der rammebetingelsene for verdiskaping er gode. Et for høyt skatte- og avgiftsnivå kan føre til at bedrifter velger å flytte, og at nyetableringer i stedet skjer i andre land. Resultatet er færre arbeidsplasser, lavere investeringer og lavere skatteinntekter for Norge. Over tid vil dette undergrave velferdsstaten. Samarbeidsregjeringen vil derfor sette ned det samlede skatte- og avgiftsnivået i Norge.

Utviklingen stiller oss overfor enorme utfordringer og tilnærmet ubegrensede muligheter. Omstillingsevne og vilje til fornyelse blir stadig viktigere i alle land og innen alle sektorer. Det er de landene og de næringene som best takler disse utfordringene som peker seg ut som morgendagens vinnere. Skaperevne vil derfor bli viktig.

En historie fra en bygd i Trøndelag kan på en god måte illustrere nestekjærlighet og oppfinnsomhet i praksis. Historien kunne sikkert like gjerne vært tatt fra Sunnmøre:

Det var i trettiåra og det stod skralt til med økonomien. Han Ola drev et lite småbruk, med kone, tre små barn og en hest. Så gikk det ikke bedre enn at hesten døde like før slåttonna. Mye stod på spill, uten hesten ble det smått med gårdsdrifta, og de ble redd de måtte gå fra både gård og grunn for de hadde ikke penger nok til å kjøpe ny hest.

Men gode naboer fant råd. Før nyheten om hestedødsfallet hadde spredt seg, sprang de rundt på dørene og solgte lodder. Premien var hesten til han Ola. Og folk kjøpte villig vekk.

Da loddsalget var gjort unna banket det på døra borte hos han Ola, la loddpengene på bordet og sa:

Vi ha solgt lodd, og pængan ska du ha te å kjøp ny hæst. Værsågod!

Ola ble rørt til tårer, og spurte:

Kålles klart dokk det? Ka va det dokk lodda ut?

Vi lodda ut hæsten din, svarte naboen.

Men hæsten e jo dau. Dokk har vel fortalt det til hain som vainn?

Joda, og hain fekk igjen de fæm kronan hain hadd kjøpt lodd for. Så hain e godt fornøgd. Og dæm som itj vainn, har ingen teng å klag på. Så no e aill di ainner fornøgd, og det håpe æ at du e å…

Slik kan man kombinere et varmt hjerte med en kløktig hjerne. Det har dere – gjennom årtier - vist at dere har evne til her på Sunnmøre.

Den tradisjon dere her har for å skape og foredle verdier – åndelige som materielle - er noe vi alle bør ta med oss.

Vi trenger et skapende samfunn. Skaperkraften er viktig for et rikt kulturliv. Skaperkraften står sentralt i et solid næringsliv. Det handler om å bruke dagen.

Dagen i dag
av
Sigrid Wågan

Dagen i går er et minne
du ikke kan skape nå.
Morgendagen en sjanse
du bare kan håpe på.

Men dagen i dag er din egen,
du fikk den ved morgen gry,
fikk den i dine hender
flunkende ren og ny.

Dagen i dag kan du forme
skape den slik du vil.
Den er som et dikt du skriver
og setter din tone til.