I år er det 10 år siden Aung San Suu Kyi ble tildelt Nobels fredspris for sin innsats for fred, demokrati og menneskerettigheter i Burma. Tildelingen er et sterkt eksempel på hvordan Nobelprisen kan heve en konflikt til internasjonal oppmerksomhet.

Fortsatt er den politiske situasjonen i landet svært alvorlig. Aung San Suu Kyi er den eneste av de tidligere vinnerne av Nobels fredspris som ikke har frihet til å delta på 100-årsmarkeringen nå i desember. Hun sitter fortsatt i husarrest for sin kamp for rettferdighet for det burmesiske folket.

Jeg møtte Aung San Suu Kyi i januar 1997 i Rangoon. Det ble et møte med en uforglemmelig politisk skikkelse. Hun utstråle mot og styrke og var sikker på at hun en dag vil vinne kampen for demokrati og menneskerettigheter i Burma. For meg var det viktig å forklare henne støtten fra det norske folket og den interessen som har bygd seg opp blant politikere og frivillige organisasjoner verden over. Møtet med henne overbeviste meg om hvor viktig vår innsats for fred og demokrati er.

Da Aung San Suu Kyi i fjor reiste for å besøke sine partifeller ble hun stoppet av militærregimet med en klar beskjed om ikke å reise videre. Hun ble tvunget tilbake og satt i husarrest i sitt eget hjem, på samme måte som hun ble holdt inne fra 1989 frem til hun ble løsslatt i 1995. Likeledes ble andre sentrale ledere av hennes parti også satt i husarrest, og mange av hennes nærmeste partimedlemmer ble fengslet. Årsaken er at de støtter opp om partiet som vant det lovlige valget i 1990. En hverdag som er fundamentalt forskjellig fra vårt politiske liv i Norge. Fortsatt finnes det mer enn 1500 politiske fanger i Burma.

Til tross for dette er det grunner til optimisme. I januar i år ble det kjent at det burmesiske militærregimet og Aung San Suu Kyi har hatt samtaler siden oktober 2000. Dialogen pågår fortsatt, men det er usikkert hva den dreier seg om. Mine samtaler med Kofi Annans spesialutsending for Burma det siste året har gjort meg mer trygg på at det er mulig å finne en løsning på konflikten. Men fortsatt er det en lang vei å gå. Så langt er omlag 200 medlemmer av Aung San Suu Kyis parti, den Nasjonale Liga for Demokrati (NLD) løslatt i år. I tillegg har FNs spesialrapportør for Burma fått adgang til å besøke landet og undersøke menneskeretighetssituasjonen.

Utfordringen er nå å bidra til at samtalene mellom Aung San Suu Kyi og regimet bringes videre fra en tillitskapende fase til en reell politisk dialog. Burmas etniske minoriteter må også delta. Løslatelse av alle politiske fanger vil være et sentralt tiltak fra juntaens side for å bygge nødvendig tillit.

Aung San Suu Kyi er datter av Burmas frigjøringsleder Aung San. Det var han som frigjorde Burma fra kolonimaktene. Aung San ble kort tid etter henrettet, og det er usikkert hvem som stod bak attentatet. Etter en periode med demokrati fulgte tiår med isolasjon av landet under ledelse av General Ne Win. Han styrte Burma ned i økonomisk ruin under filosofien ”Burmas vei til sosialisme”, og i 1988 ble landet erklært et MUL-land av FN. Dette skapte store bølger av misnøye blant studentene i hovedstaden Rangoon. Burma er et av verdens rikeste land og besitter en rekke naturressurser som olje, teak, ris og edelsteiner. Studentene gikk ut på gatene for å demonstrere, noe militærregimet slo hardt ned på. Det anslås at mellom 2000 til 3000 mennesker ble drept i de voldsomme sammenstøtene med militæret. Aung San Suu Kyi ble fort dratt inn i bølgene av politisk misnøye. Da militærregimet erklærte at det skulle holdes valg, ble partiet den Nasjonale Liga for Demokrati dannet. Aung San Suu Kyi ble valgt til generalsekretær for partiet. Ved valget den 27. mai 1990 vant hun og partiet en klar seier, men seieren ble aldri anerkjent av militærregimet. Hundrevis av medlemmer av NLD og folkevalgte ble satt i fengsel, og mange flyktet til Thailand på grunn politisk forfølgelse. Fortsatt er det militærregimet som styrer landet.

Situasjonen i Burma har opptatt meg lenge. Derfor tok jeg i 1996 initiativet til å danne et internasjonalt politikernettverk for Burma, med navnet Political Leaders Promoting Democracy in Burma (PD Burma). Sekretariatet holder til i Oslo og har vært aktivt i fem år med å følge opp parlamentarikere verden over i arbeidet for fred, demokrati, forsoning og menneskerettigheter i Burma. Lørdag 8. desember vil internasjonale støttespillere samles til en felles markering til støtte for Aung San Suu Kyi og det burmesiske folket ved et arrangement foran Stortinget. I spissen for dette arbeidet står tidligere Nobels fredsprisvinnere som erkebiskop Desmond Tutu og José Ramos Horta, samt USAs tidligere utenriksminister Madeleine Albright og Filippinenes tidligere president, Corazon Aquino.

Kampen for grunnleggende rettigheter er en kamp ingen kan vinne alene. Aung San Suu Kyi har selv understrekt dette mange ganger. For 10 år siden løftet Nobelprisen kampen for demokrati og menneskeverd i Burma. Vi vil fortsette vår støtte til kampen er vunnet, og jeg oppfordrer det norske folk til å ta del i dette arbeidet for Burmas framtid.