Hovedmålet med Regjeringens budsjettforslag som nå ligger til behandling i Stortinget har vært å vise ny kurs. Sem-erklæringen kan naturlig nok ikke kan innfris på tre uker. Men vi har vist hvilken retning vi ønsker på politikken.

Vi har hatt som mål å legge til rette for lavere rente. Høy rente er svært usosialt. Derfor er det et selvstendig mål å få renten ned. Dette vil komme alle som har store lån til gode, det vil styrke næringslivet og det vil lette presset på kommunenes økonomi.

Prioriteringene i budsjettet er klare. Regjeringen styrker innsatsen overfor de gruppene som har det vanskeligst. I forhold til Aps budsjettforslag er ekstrasatsingen på mer enn 250 millioner kroner. Vi øker barnetillegget for uføre- og alderspensjonister. Kontantstøtten holdes utenfor ved utmåling av sosialhjelp. Vi bedrer bostøtteordningen. Vi styrker innsatsen for behandling og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere. Vi prisjusterer satsene i de veiledende retningslinjene for sosialhjelp. Regjeringen vil i 2002 også heve barnesatsene i de veiledende retningslinjene, slik at disse i større grad tar hensyn til de reelle kostnadene ved å ha barn. Minstefradraget heves med 1000 kroner. Samarbeidsregjeringen har med dette klart vist at vi tar fatt på de utfordringene som ligger i å få bukt med fattigdommen i vårt eget land.

Regjeringen er kritisert for usosial profil fordi vi gir mer i skattelettelser til de rikeste enn hva vi satser på de fattigste. Dette er jeg uenig i. Faktum er at Aps satsing på fattigste var langt dårligere enn samarbeidsregjeringens. Vi kutter i skatter og avgifter, men samtidig øker vi innsatsen for de fattigste. Det eneste som hjelper de som har minst er at de får mer. I kampen mot fattigdom er vårt mål å gi mer til de som har minst å rutte med.

Regjeringen har også et stort engasjement for de fattige utenfor vår egne landegrenser. Arbeiderparitet har ved en rekke anledninger skremt med at et samarbeid mellom Høyre og KrF vil gå ut over de fattigste i verden. Så har ikke skjedd. Bistanden økes med 1,2 mrd i forhold til 2001. Som andel av BNI øker bevilgningen fra 0,89% i 2001 til 0,92% prosent i 2002. Vi nærmer oss målet om en bistand på 1 prosent av BNI innen 2005.

Også på miljøfeltet har Regjeringen anvist retningen vi vil gå. På flere områder er det lagt inn økt satsing. Det legges inn mer midler til satsing på CO2-fri gasskraftteknologi. Regjeringen ønsker å gi rammebetingelser som gjør det mulig å etablere CO ₂-frie gasskraftverk. I en kollektivpakke er det lagt inn 65 mill kroner utover forslaget fra Ap. Regjeringen følger opp Sem-erklæringen ved å doble kapitalen i Miljøfondet, som er en del av Petroleumsfondet.

Et viktig skille mellom Ap og Samarbeidsregjeringen er synet på frivillig sektor. Dette markeres ved at det nå settes av 200 millioner for å kompensere de frivillige organisasjonenes økte kostnader som følge av momsreformen. En dobling av det regjeringen Stoltenberg foreslo. Dermed sikres organisasjonene kompensasjon fra første dag av momsreformen.

Alle regjeringspartiene gikk til valg på en bedre skole. Skolepakkeen på 110 mill til forbedring av kvaliteten i utdanningen er en oppfølging av dette. I første omgang styrkes opplæringen i grunnskolen ved at timetallet i norskundervisningen økes med 1 time pr. uke for 2- 4. klassetrinn.

Også når det gjelder skatter og avgifter er det behov for en ny kurs. Samarbeidsregjeringen vil styrke vekstgrunnlaget for næringslivet ved å redusere skatter som bremser investeringer og nyskaping. For å trygge grunnlaget for velferdsordningene trenger vi et sterkt og vekstkraftig næringsliv. Lavere skatter og avgifter er i så måte både viktig og riktig. Derfor er det foreslått å: Fjerne flypassasjeravgiften. Avvikle den midlertidige utbytteskatten – som også Ap tidligere var sterk motstander av. Redusere boligskatten. Frita kjøreskolene for moms. Redusere alkoholavgiftene for å redusere grensehandelen, smuglingen og styrke Vinmonopolets stilling. Det gis også 110 millioner i skattefradrag forskning og utvikling i næringslivets regi.

Regjeringen er kritisert for kutt i distriktspolitikken. Denne kritikken har imidlertid ikke vært balansert i forhold til den forbedring som gjøres for næringslivet generelt. Fjerning av utbytteskatten gir bedre tilgang på risikovillig kapital. Bedre rammebetingelser for forskning og utvikling gir grunnlag for nyskaping. Flypassasjeravgiften bedrer betingelsene for distriktene. Investeringsavgiften forsvinner. Investeringene i samferdsel øker. Kommuneøkonomien styrkes. Alle disse tiltakene vil komme både næringslivet og distriktene til gode.

Samarbeidsregjeringen har lagt fram et forslag til budsjett som markerer en ny kurs. Enkelte har hevdet at Høyre har vunnet dragkampene i budsjettet. Slike forenklede betraktninger er ikke dekkende. Samarbeid innebærer at alle må både gi og ta. Budsjettet er et balansert resultat av tre partiers politikk basert på Sem-erklæringen. Et godt utgangspunkt for å løse de viktige og store utfordringer samfunnet står overfor.