Åpning av Operafestukene i Kristiansund 2002

Statsminister Kjell Magne Bondevik
Kristiansund, 1. februar 2002

Fylkesmann, ordfører, mine damer og herrer, kjære operapublikum,

Fotball er ikke min eneste kulturinteresse.

Jeg går ofte i operaen.

Det er derfor en glede for meg å få åpne Operafestukene her i Kristiansund. I denne operaen hvis spede begynnelse ligger nesten to hundre år tilbake i tid og representerer noe forunderlig unorsk.

Jeg skal ikke legge skjul på at min operainteresse først og fremst skyldes min kone, Bjørg.

Når hun skal ut og ha det hyggelig, går hun i operaen. Dette har hun gjort i mange år, og jeg er ikke vanskelig å be med.

Operafestuken denne gangen har derfor noe for oss begge.

***

Her skal Holberg-komedien ”Den stundesløse” framføres, med lett og frodig musikk.

Hovedpersonen har så mye å gjøre og har en så stresset timeplan, at mange nåtidsmennesker vil kjenne seg igjen.

Eller i hvert fall kjenne igjen andre.

Så skal ”Stallo” urframføres, med musikk laget av Ole Olsen fra Hammerfest.

Ole Olsen studerte i Leipzig på 1870-tallet og var en komponist påvirket av Grieg og Wagner.

Handlingen ligger langt fra Leipzig: Den er hentet fra samisk miljø, og det er konflikten mellom samisk religion og kristendom som er det bærende tema.

Dette er fortsatt aktuelt, selv om samisk kultur på en helt annen måte er blitt akseptert.

***

Det er sagt at blant alle musikkinstrumenter er menneskestemmen den vakreste, for den er skapt av Gud.

Og det flotte med opera er at to kunstformer – musikk og teater – smelter sammen.

Norge har fostret flere vidunderlige operasangere, også flere som har vært kjent over hele verden.

Kirsten Flagstad, Ingrid Bjoner, Elisabeth Norberg-Schultz og Solveig Kringlebotn er av våre stjerner.

Her hjemme har det ikke vært så mye rom for dem, i hvert fall ikke i form av ansettelser og operabygg.

Bortsett fra her i Kristiansund.

Det meste av æren for dette ligger hos Edvard Bræin, som er skaperen av operaoppføringene her i byen.

Det er imponerende at dette tok til allerede i 1928. Operaen har dessuten fått til et tett og levende samarbeid mellom profesjonelle og amatører. Et forbilde for hele landet.

Siden Bræins første oppsetning har Operaen i Kristiansund satt opp godt over 40 forskjellige operaer og operetter, hvorav flere norgespremierer.

Det er meget hyggelig at det nå skal avdukes et maleri av Edvard Bræin.

***

Mens vi lengter etter Den Norske Opera midt i leire og trafikkmaskiner i Bjørvika i hovedstaden, er operaen her velfungerende og et nasjonalt ressurs- og kompetansesenter for distriktsopera.

Gudbenådede operasangere i distriktene er musikk i ørene for en KrF-statsminister.

Det er musikk i mine ører med en slik institusjon som står i fremste rekke for å smelte sammen sang, musikk, dans og drama og gjøre det tilgjengelig for mange mennesker i distrikts-Norge.

Vi kan glede oss over en voksende operainteresse i hele landet. Den Norske Opera og distriktsoperaene bør kunne berike hverandre.

Distriktsoperatiltakene gir utfordrende oppgaver til unge sangere, musikere og utøvere. Slik kan de få prøvd seg i store roller og oppgaver. På den måten kan de få utviklet sitt talent.

En liten opera kan ta kunstneriske sjanser og satse på nye eller lite spilte stykker. Årets repertoar under Operafestukene inneholder gode eksempler på det.

Opera er en krevende kunstform som må ha dyktige sangere og andre medarbeidere for å komme i havn. Kvalitet er helt avgjørende for et godt resultat i denne genren.

Jeg vet at Operaen i Kristiansund legger vekt på høy kvalitet i sine produksjoner.

***

Kristiansundere er med rette stolt av sin Opera. Det er imponerende hva man har maktet å bygge. Og jeg er stolt over at det er i Møre og Romsdal.

Jeg erklærer herved Operafestukene i Kristiansund 2002 for åpnet.