Statsminister Kjell Magne Bondevik
Åpning av Oslo Kammermusikkfestival
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Bondevik II
Utgiver: Statsministerens kontor
Oslo, 16. august 2002
Tale/innlegg | Dato: 16.08.2002
Statsminister Kjell Magne Bondevik
Åpningen av Oslo Kammermusikkfestival
Oslo konserthus, 16. august 2002
Deres Majestet.
Kjære kammermusikkvenner.
*
Barokkomponisten Georg Friedrich Händel eide et instrument som bar innskriften:
”Musica donum Dei” eller ”musikken Guds gave”. Livet hadde vært fattigere uten, vi ser hvordan denne gudegaven har en helt sentral plass i vår kultur og våre liv.
Som barn begynner vi raskt å synge, musikken erobrer tenåringens hjerter - riktignok på en måte som kan bli en belastning for omgivelsene, men dog - og musikken fortsetter å vekke et dypt engasjement hos de fleste voksne. Det finnes musikk for alle anledninger, fra dansemusikk til requiem, og det finnes musikk for alle slags ensembler, fra det store symfoniorkester til solistene.
Kammermusikk er først og fremst musikk for det lille ensemble, og dét gjør denne musikken spesiell. Den setter store krav til både utøvere og publikum. Dens klare gjennomsiktige form krever stor perfeksjon i fremførelsen, her blir ethvert feilskjær hørbart. Intet kan skjules bak effekter fra andre instrumenter. Og formen krever konsentrasjon hos publikum.
Festivalens initiativtakere har hatt som utgangspunkt at publikum skal få møte unge norske musikere og komponister, og at programmet skal ha noe for enhver smak. Konsertene har vært en blanding av eldre og nyere musikk. For å innfri sine ambisjoner om å bringe frem unge musikere, har Ungdomssymfonikerne som regel vært å finne på programmet. Så også i år. Senere i kveld skal vi få høre dem fremføre Tsjaikovskijs 4de symfoni. At en stor romantisk symfoni inkluderes i en kammermusikkfestival, viser arrangørenes vilje til å gjøre begrepet kammermusikk romslig.
*
Oslo Kammermusikkfestival er veletablert og godt innkjørt, årets festival er den 14. i rekken. Likevel kan man i år finne flere nye tilskudd både i program og profil. Et nytt konsertsted er kommet til i år: Oscarshall på Bygdøy. Gjennom velvillig medvirkning fra kongeparet er det åpnet for å bruke dette praktfulle lystslottet, bygget av Oscar II, til konsertlokale. Det skal bli interessant å se og - ikke minst - høre hvordan resultatet blir. Jeg vet i alle fall at publikum har satt pris på muligheten til en konsert i Oscarshall - billettene ble tidlig utsolgt.
*
To kulturpersonligheter som i år har gått bort, har fått sin plass i programmet.
Astrid Lindgren er utgangspunkt for barnekonserten ”Astrid Lindgrens verden” i samarbeid med Det Norske Teatret.
Jacob Weidemann får sin minnekonsert i Gamle Logen, der blant annet en av Brahms klaverkvartetter blir fremført. Brahms var en av de komponister Weidemann satte aller mest pris på. Jacob Weidemann viste stor interesse for Oslo Kammermusikk Festival og laget i alle år festivalens plakat.
*
I dag synes det som om tiden er preget av et skifte mellom det rasjonalistiske og det mer romantiske. Barokken står sterkt i vår tid, og barokkmusikk har en stor plass i årets program. Mon tro om vi lever i en periode med behov for emosjonelle opplevelser? I så fall kan dette være med å forklare vår tids store musikkinteresse. For er det noe musikken kan, så er det nettopp å formidle og stimulere det emosjonelle.
Musikk, og særlig musikk gjennom festivaler, gjør det mulig med tette og fortettede møter mellom publikum og utøvere. I vår digitale tidsalder synes jeg dette er særlig viktige møter. Derfor retter jeg en stor takk til Kammermusikkfestivalens utøvere og mange takk til arrangørene med ildsjelen Arve Tellefsen i spissen.
Med dette erklærer jeg Oslo Kammermusikkfestival 2002 for åpnet.