Kjære alle sammen,

Ibsens Peer Gynt er Norges nasjonale drama, fremfor kanskje noe annet verk i norsk litteratur. Peer Gynt- stevnet her er blitt et klassisk norsk kulturarrangement. Det er derfor en glede for meg å foreta åpningen av årets stevne.

*

Ibsens tekst gir nordmenn selvforståelse og selvinnsikt, og hjelp til å utøve den vanskelige selvkritikken. Ibsen satt i Roma i sitt selvvalgte eksil og skrev Peer Gynt. Mest for å refse, men også for å rose, den norske folkesjelen. Stykket settes stadig opp ved landets scener, det leses i grunnskolen og det siteres hyppig. Stykket kan fortone seg som en ren sitatsamling, for mange av replikkene har gått inn i det norske språk. Den sleivete og litt uetterrettelige Peer er blitt noe av et speil for nordmenn. Vi kan, som Peer, tenke det, ville det - men gjøre det, nei! Sammenligningen med Peer kan være et korrektiv i våre livsvalg og en moralsk påminnelse. Hvor mange har ikke valgt å gå utenom bøygen, for så til slutt - inspirert av Peer Gynt - bestemt seg for å gå gjennom den?

*

Den strenge og steile - kanskje fundamentalistiske presten Brand - er Peers motstykke hvis vi ser samlet på Ibsens verker. Men mens Brand får sitt endelikt i en isgrotte sammen med den gale Gerd, får den ustadige, opportunistiske, men tross alt sjarmerende Peer Gynt, en atskillig mer optimistisk skjebne.

*

Den antatt levende modell for Peer Gynt, knytter stykket til Vinstra og Nord-Fron. Her ble det første Peer Gynt-stevnet arrangert i 1928, som 100 års markering av Ibsens fødsel. Fra 1967 har stevnet blitt gjennomført årlig, med stadig økende suksess og publikumsinteresse. Utgangspunktet for stevnet var et møte mellom Vinstras Per og Ibsens Peer. Resultatet er blant annet blitt et møte mellom profesjonelle teaterfolk og lokale krefter. I dag består stevnet først og fremst av teater, men også av konserter, litteraturforedrag, kunstutstilling, symposium og mye annet. Arrangementet har vokst med årene, og det deltar nå hele 300 frivillige totalt. Dette gir et eierskap, et ansvar og ikke minst en stolthet blant bygdas folk over å kunne gjennomføre et stort og profilert kulturstevne.

Siden 1989 har Ibsens Peer Gynt blitt fremført utendørs på friluftsscenen ved Golåvannet. Det er en glede å vite at billettene til årets sju forestillinger ble revet bort nesten ett år i forveien. Det forteller om en kvalitet som publikum vet å verdsette.

*

I disse omgivelsene må det bli riktig å satse på en oppsetning av stykket innenfor den nasjonalromantiske tradisjon. Med naturkulisser som Golåvannet og omkringliggende landskap, og med Griegs musikk, har man valgt en modell som gir en naturlig helhet. Dette understrekes ytterligere gjennom de dramaturgiske valg som er gjort.

*

Nytt av året er innvielsen av konsertscenen på Kvamsfjellet 4. august. Scenen ligger i 1000 meters høyde med flott utsikt mot Furusjøen og Rondane. Arrangementet, som kalles ”Ved Rondane”, understreker på en utmerket måte hele stevnets hovedkonsept: Kulturopplevelser i naturen.

*

I fremtiden tror jeg kulturopplevelser blir mer og mer viktige, det samme gjelder naturopplevelser. Hva er da mer naturlig enn å kombinere disse - se Peer Gynt ved Golåvannet og høre Griegs musikk ved foten av Rondane? Allerede i kveld skal mange av oss få oppleve den første av disse begivenhetene.

*

Men først skal vi få gleden av å se årets Peer Gynt-utstilling. Valg av kunstner er ikke gjort på grunnlag av noen akse til Ibsen eller Peer Gynt. Likevel er det klare linjer mellom Egil Torin Næsheims kunst og Peer Gynt. Hør bare hva Norsk Kunstnerleksikon skriver om kunstneren: ”Hans tegninger spenner fra det voldsomt dramatiske til det lyrisk fabulerende, ofte med innslag av humor som kan grense til det groteske. Næsheim er en habil dyretegner, og ved sin billedskapende fantasi kan han fremstille natur og uttrykke stemninger i fjerne land han aldri har besøkt.” Her er en kunstner med egenskaper som passer godt i Peer Gynts selskap!

Med dette erklærer jeg Peer Gynt-stevnet 2002 for åpnet, og med det Per Gynt-utstillingen med verker av Egil Torin Næsheim.

*