Kjære blåkorsfolk.

Kjære alle sammen.

Jeg er kommet hit i kveld med glede. Ikke bare fordi naturskjønne Geiranger ligger i det beste fylket i det beste land i verden. Jeg er jo også medlem av Blå Kors og har vært det lenge.

Jeg har lyst til å gi dere et håndslag for det gode arbeidet dere gjør for dem som befinner seg på livets skyggeside. Vi trenger så inderlig slik innsats for de svakeste.

I vårt samfunn, som er stappfullt med materielle goder, vet vi at nestekjærlighet er et knapphetsgode. Jeg er sikker på at den kulden mange opplever også bidrar til at folk går inn i rusmisbruk.

*

Kjære venner.

Det kommer neppe som noen overraskelse på dere når jeg forteller at et medlemskap i Blå Kors snart er en raritet i det politiske miljø. Bare sjelden er vi avholdsfolk ettertraktet. Men det skjer fra tid til annen også i politikken.

Det fortelles om Jon Leirfall at han likte avholdsfolk. En gang deltok han i en hyggelig middag i Nordisk Råd. Etter middagen var det kaffe og cognac til alle. Jon Leirfall satt ved siden av en representant for Kristelig Folkeparti som var avholdsmann. Leirfall – som slett ikke avholdt seg fra alkohol – hadde forhåpninger om at det overskytende cognacglasset skulle tilfalle ham. Stor var derfor frustrasjonen da en annen nordmann presset seg ned ved siden av KrF-representanten. Jon Leirfall utbrøt irritert: - Hoill dæ me avholdsfælk sjøl!

*

Har avholdsbevegelsen en framtid?

Ja, i hvertfall ideen og saken. Da må vi klare å knytte allianser til andre som kan få flere til å forstå verdien av det vi holder på med.

Jeg mener avholdsbevegelsen må gå sterkere inn i nye allianser, først og fremst med miljøbevegelsen. Det gjelder selvsagt å få bukt med det søplete fysiske miljøet som ofte oppstår rundt skjenkesteder og der folk ruser seg.

Men det gjelder like mye den kulturelle forsøpling som alkoholmisbruk og narkotika fører med seg.

Jeg tror avholdsbevegelsen vil ha mye å hente i en allianse med miljøbevegelsen.

Jeg tror også avholdsbevegelsen burde knytte sterkere allianser over til idrettsbevegelsen. Her ville det også være mye å hente. Idrett og alkohol hører ikke sammen.

Begge bevegelser jobber for en sunn sjel i et sunt legeme.

Idrettens fire grunnverdier, som er glede, helse, fellesskap og ærlighet, kan best realiseres i et rusfritt miljø. Miljøorganisasjonene og idrettsorganisasjonene er eksempler på sterke folkelige og frivillige bevegelser i vårt land.

*

Kjære venner,

Vi hadde ikke hatt det omfattende og varierte tilbudet til rusmiddelbrukere i dag, hvis det ikke hadde vært for frivillige organisasjoner. Hvis det ikke hadde vært for Blå Kors. Dere representerer et av landets fremste rusfaglige miljøer.

Dere drev pionervirksomhet for snart hundre år siden, da det også fantes betydelige alkoholproblemer i Norge. Dere etablerte kursteder og sto i fremste linje i forebyggende arbeid.

Dere har drevet banebrytende arbeid i så mange år, med en kombinasjon av frivillig og profesjonell innsats.

Blå Kors representerer både tradisjon og fornyelse. Dere har tilbud til den gamle alkoholiker, gode og varierte behandlingstilbud til rusmiddelbrukere, arbeidstreningstilbud, tiltak for pårørende. Det er også Blå Kors som meget prisverdig har satt spillegalskap på dagsordenen.

Offentlige myndigheter har et ansvar for rammene. Vi kan innføre støtteordninger, stå for planlegging og drift. Vi kan legge til rette, men kan ikke fylle på innholdet.

Myndighetene er derfor avhengige av et samspill med frivillige organisasjoner. Frivillig engasjement er en helt nødvendig forutsetning for at vi skal kunne nå våre rusmiddelpolitiske mål.

Frivilligheten er et korrektiv og et supplement til den virksomheten som drives i offentlig regi. Når det gjelder å eie og drive tiltak og institusjoner, vil private og frivillige institusjoner fortsatt spille en viktig rolle.

Regjeringen vil derfor gi frivillige organisasjoner gode og stabile økonomiske betingelser og sikre at de fortsatt kan være både alternativ og supplement til det offentlige tjenestetilbudet

*

Bare for få dager siden bestemte Regjeringen at folk fra neste år skal få skattefradrag på 6000 kroner for gaver til frivillige organisasjoner. Innen 2005 skal skattefradraget opp til 12.000 kroner.

Vi presenterte også et opplegg for hvordan frivillige organisasjoner skal få kompensasjon på tilsammen 200 millioner kroner for inneværende år på grunn av merutgifter ved innføring av tjenestemoms.

Disse tiltakene er et håndslag på flere hundre millioner fra Regjeringen til de frivillige organisasjonene. Og da selvsagt også til denne forsamling.

*

Kjære festdeltakere,

Vi lever i konjunkturfølsom tid. Lite har preg av fasthet og varighet. Stemningene kan skifte fra dag til dag.

Det merker særlig vi som beveger oss i toppolitikken.

Stemningene skifter gjerne ut fra en sak som har versert i mediene.

Og folk skifter fort vekk partier.

På tross av omskifteligheten og impulshandlingene, tror jeg at beveggrunnene for å skifte parti ofte går dypere enn man tror.

Jeg tror de er mer ideologiske enn det er alminnelig å tro, men at folk ikke alltid har funnet ordene for hva de føler.

For mennesket lever ikke av brød alene.

Ja, det blir sagt at mennesket dør av brød alene.

Mange i vårt land har det mye bedre enn før, materielt sett, men likevel er mange flakkende, utilfredse.

MMIs nye resultater fra undersøkelsene de har gjort av nordmenns holdninger fra 1985 og fram til i dag forteller oss at nordmenn ikke er blitt lykkeligere tross en sterk velstandsvekst og på tross av at vi bekymrer oss mindre for miljøproblemene.

Dette er tankevekkende, særlig når vi ser hvor mye tid vi bruker på å diskutere materielle spørsmål.

*

Jeg ønsker, og har lenge gjort det, å sette andre verdier på dagsorden.

Norge er i dag med all sin frihet, et nokså ensrettet land. Her kan det være tungt å være annerledes. Det kan være kontroversielt å stå på gode, gamle kristne verdier.

Selve begrepet verdi er av noen latterliggjort.

Vi opplever at enkelte politikere og deler av pressen møter forsøk på verdidebatt med beskyldninger om moralisme.

Latterliggjøring og beskyldninger om moralisme er velkjente hersketeknikker i verdidebatten.

Men jeg husker da vi høsten 1997 lanserte Verdikommisjonen.

Da var Jaglands norske hus sønderrevet. Verdikommisjonen ble møtt med nysgjerrighet og entusiasme, mens noen prøvde å gjøre den til latter.

Verdikommisjonen er historie. Men jeg mener vi faktisk traff noe folk lette etter. Mange opplever tomrom i livet. Verdi debatten og –bevisstgjøringen må gå videre.

*

Dere ser det oftere enn meg. Men også jeg har sett mennesker som bokstavelig talt ligger i rennesteinen på grunn av alkoholisme. Og jeg har sett dem bli reist opp av rennesteinen gjennom å få et nytt livsinnhold.

Det er en utfordring for oss at det tydelig ofte er mangel på innhold i livet som gjør at vår ungdom eksperimenterer så stygt med rus. Vi er jo rikere enn noensinne i dette landet, så det er ikke materiell nød som driver dem.

Tomrommet og den åndelige nøden ligger oppe i dagen. Disse vakre mai-dagene er det vondt å se 18-årig russ sanseløse av fyll og grenseløse i sin væremåte. I flere tilfeller går drikkekulturen på livet løs.

Fyll og vold er som hånd i hanske. Politimesteren i Oslo har fortalt meg at der det er mest drikking i hovedstaden er det også mest vold. Dette knytter seg særlig til ett sentrumsområde: i og rundt Rosenkrantzgate, der skjenkestedene ligger på rekke og rad.

Når noen blir skutt eller slått ned, blir det straks en debatt om tilgjengeligheten av våpen. Aldri om tilgjengeligheten av alkohol eller andre rusmidler. Opptil 70-80 prosent av voldsepisodene her i landet skjer i forbindelse med at voldsutøveren eller offeret, eller begge, har drukket. Alkoholproblemer blir tiet ihjel.

*

Fyll fører raskt til bruk av narkotiske stoffer. Vi vet at antall tunge rusmisbrukere her i landet er doblet siden 1990. Det finnes nå opp mot 14.000 hardt belastede misbrukere. I 1999 var det dobbelt så mange ungdommer som hadde prøvd hasj som i 1995, en dobling på fire år.

Antall overdosedødsfall er mer enn tredoblet siden 1993. KRIPOS registrerte 338 overdosedødsfall ifjor. Dette er det høyeste tallet som er registrert noen gang i Norge.

*

Regjeringen arbeider nå med en handlingsplan som skal omfatte både forebyggende tiltak og et bedre behandlingstilbud for rusmisbrukere.

Jeg lover nok ikke de enkle løsninger, men derimot en bredt anlagt tilnærming på et felt som kjennetegnes av komplekse problemer. Vi står overfor store utfordringer i hvordan vi organiserer og bruker ressurser. Innsatsen skal rettes inn mot

- produksjons- og omsetningsledd

- mot årsakene til at så mange eksperimenterer med og bruker rusmidler og

- hvordan vi best mulig kan hjelpe misbrukerne.

Denne handlingsplanen vil bli lagt fram til høsten.

Regjeringen har allerede satt i gang tiltak for å styrke helsetjenestene og behandlingen av rusmisbrukere. Vi vil videreføre og styrke tiltak vi vet har god effekt. Jeg tenker da på lavterskel helsetiltak og tilbudet om legemiddelassistert rehabilitering av narkomane.

Vi vil også klargjøre hvilke oppgaver helsetjenesten skal ha ansvar for. Vi må finne en egnet organisering av det som er fylkeskommunenes ansvar i dag, og rydde opp i oppgavefordelingen mellom fylkeskommune og de regionale helseforetak.

Å få til dette grepet så raskt som mulig, er nødvendig for å styrke spesialisthelsetjenesten for rusmisbrukere.

*

Avholdsbevegelsen har alltid også lagt vekt på restriktive tiltak i alkoholpolitikken.

Dere vet like godt som meg at alkoholprisene nå synker og tilgjengeligheten øker, også under denne Regjering. Også med en avholdsmann til rors.

Jeg skal være så ærlig å si at jeg ikke er fornøyd med utviklingen på disse områdene.

Det er i dag vanskelig å få gjennomslag for en restriktiv alkoholpolitikk. Det er ikke flertall for dette i Stortinget.

Slik er virkeligheten vi må leve i.

Den økte tilgjengeligheten av alkohol skyldes ikke bare det nasjonale politiske miljø. Dette har også å gjøre med den internasjonale virkeligheten vi er i.

Vi kan for eksempel ikke isolere oss fra vårt naboland Sverige. Etter at svenskene ble med i EU, har de fått en drastisk prisreduksjon på alkohol. Det er ikke mulig å være upåvirket av dette. For å demme opp for grensehandelen og smugling, må vi senke prisene her hjemme.

Vi liker det ikke, men vi kan ikke løpe denne virkeligheten. Dette må også avholdsbevegelsen se i øynene. Og ta innover seg i sitt arbeid. Og det har dere vel forlengst gjort.

*

Kostnadene for samfunnet er enorme, når vi tenker på det lass av lidelser som alkohol og narkotika trekker med seg. Behandlingsplasser, sykehussenger, psykiske lidelser, bortkastede liv. Vi betaler en høy pris.

Det er heller ikke alltid så lett å måle omkostninger. Vinmonopolet viste dette i en glimrende kampanje for god alkoholbruk før jul, der de manet voksne til ettertanke i forhold til sine barn. For eksempel at barn gjerne blir engstelige og lei seg av de voksnes løssluppenhet som kommer med alkohol.

Politiet forteller om naive foreldre som ikke forstår hvor langt barna går i fest og fyll. De forteller om foreldre som ikke setter grenser. Kanskje er ikke foreldrene gode nok eksempler heller. Eksemplets makt er altfor lite påaktet i vår tid.

Jeg sa det i min nyttårstale og ble kritisert for det. Men jeg står fast på at vi må våge å snakke om hvem vi er, vi som skal sette grensene.

Fremstår vi som gode eksempler?

Når vi klager over egoisme og materialisme i samfunnet vårt og ikke minst ungdom som bråker, tagger, mobber, eksperimenterer med rus, – ser vi da kritisk på de holdninger voksensamfunnet faktisk kommuniserer?

Hva slags holdninger formidler vi egentlig gjennom det vi snakker om, måten vi oppfører oss på, gjennom avisenes førstesider og det som er godtatt oppførsel og språkbruk for eksempel i TV-mediet?

Når våre barn ser voksenverdenen: Hva ser de egentlig?

Vi voksne må faktisk gå i oss selv.

*

Blå Kors har min fulle støtte, når dere med styrke hevder og bruker det kristne menneskesynet i rusomsorgen.

Mennesket er et åndsvesen, en helhet av ånd, sjel og legeme. Dette må gjenspeiles i omsorgen for mennesker med rusproblemer. Rus er en måte å fylle eksistensielle tomrom på. Tomrommet må fylles for å få en rusmisbruker på rett kjøl.

Dette menneskesynet er ikke moderne.

Men dere skal vite at Regjeringen ikke bare ønsker å støtte organisasjoner med politisk korrekte meninger. Når dere ikke bare setter jord, men også himmel, i bevegelse for å hjelpe mennesker med rusproblemer, så har dere vår støtte.

Dere trenger heller ikke føle at dere må mene det samme som andre for å få vår støtte. Hold fast ved deres egenart, ikke bli for tilpasningsdyktige, vi trenger motkultur her i landet.

Regjeringen ønsker å være et tjenende lederskap. Vi vil ikke herske, men tjene. Vi ønsker stor frihet for tanke, tro og meninger. Vi vil ha et ekte demokrati som tåler ulike meninger og meningsbrytninger.

Kjære venner i Blå Kors,

Livet er herlig.

Jeg vil derfor oppleve det med alle sanser åpne og edrue.

Jeg lar meg bare beruse av to ting: fotball og kjærlighet. Derfor trenger jeg ikke alkohol.

Jeg er ikke i tvil om at jeg kunne ha mestret måtehold.

Men jeg tror på eksempelets makt. Både som myndighetsperson og som far er jeg rollefigur for en del mennesker.

Det er viktig å vise at man kan ha en meningsfylt tilværelse og en glad livsstil – i hverdag og fest – uten den kunstige stimulansen som alkoholen er.

Når jeg ikke drikker, er det også i solidaritet med dem som ikke mestrer alkoholen. For mange som sliter, er løsningen total avholdenhet. Jeg vil støtte dem.

Jeg kjemper også for skikkelige alkoholfrie alternativer på restauranter og ved offentlige middager.

Jeg krever en likeverdig behandling av dem som vil drikke med eller uten alkohol.

Her er det et stykke vei å gå.

Blå Kors har gått et stykke vei.

For hundre år siden var alkoholproblemene i Norge formidable. Blå Kors banet vei for et bedre samfunn med forebygging, behandling, rehabilitering. Alt i en diakonal ånd.

Igjen er alkohol- og narkotikaproblemene akselererende, særlig blant unge. Blå Kors har en formidabel oppgave. Nå har dere et århundres erfaring å trekke på.

Denne erfaringen trenger dere og den trenger vi alle.

I dette arbeidet vil jeg oppfordre dere til å holde fast på egenarten – og hegne om den kristne inspirasjonen til å drive et tøft arbeid blant de som ligger nede på livets skyggeside.

Blå Kors har tålt tidens tann.

Lykke til videre.