President,

Regjeringen presenterte mandag sin europapolitiske plattform. Den er en offensiv satsing fra Regjeringen for en målrettet utøvelse av norsk europapolitikk i perioden fram til stortingsvalget i 2005. Politikken skal være aktiv i utnyttelsen av de eksisterende samarbeidsformene mellom Norge, våre EFTA-partnere og EU. Prioriteten er god forvaltning og effektiv oppfølging av EØS-avtalen.

Men plattformens siktemål er videre enn vårt forhold til Den europeiske union alene. Norsk europapolitikk har regionale og transatlantiske sider. Den omfatter nordisk samarbeid, samarbeidet rundt Østersjøen, forholdet til Russland og til andre europeiske samarbeidsorganer. Vi peker også på Europas globale ansvar for å fremme menneskerettigheter, miljø og utvikling. Plattformen skal være en veiviser i norsk europapolitikk i det hele.

President,

De kommende utvidelsene av NATO og EU er en historisk mulighet til å viske ut gamle skillelinjer og til å fremme stabilitet og sikkerhet i Europa.

Utvidelsen av NATO vil styrke alliansens rolle som det helt sentrale samarbeidsorganet for utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål. Dette er en hovedgrunn til at Norge ønsker en bred utvidelse av NATO.

Under mitt besøk i Estland i forrige uke framholdt jeg Norges støtte til NATO-medlemskap for de baltiske land. Jeg fikk bekreftet at de har arbeidet hardt for å kvalifisere seg til medlemskap i NATO.

Jeg er svært tilfreds med at de baltiske land nå er så klare kandidater for invitasjon til medlemskap i NATO på toppmøtet i Praha i november.

De grunnleggende sikkerhetspolitiske endringer i Europa forutsetter samtidig målrettet arbeid for styrking av de transatlantiske forbindelser. Jeg er glad for at toneangivende europeiske land deler denne oppfatningen. Det styrkede sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet innenfor rammen av EU bidrar til et forsatt sterkt amerikansk engasjement i Europa. For Norge vil USA forbli vår viktigste allierte.

De grunnleggende sikkerhetspolitiske endringer ser vi også i forhold til Russland. Vi ønsker velkommen et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom NATO og Russland. Dette nye samarbeidsmønsteret er en viktig utvikling, som er blitt forsert etter terroranslagene 11. september.

Selv om våre tosidige forbindelser med Russland allerede er gode, håper jeg at et styrket samarbeid mellom NATO og Russland vil gi seg positive utslag i det bilaterale forholdet. President Putins statsbesøk i Norge i november vil være en sentral anledning til å videreutvikle forbindelsene.

President,

Situasjonen i Midtøsten er meget alvorlig.

Jeg legger vekt på at Norge skal bidra til en stans i voldsbølgen og å få partene tilbake til forhandlingsbordet. Dette var det sentrale i mine telefonsamtaler med statsminister Sharon og president Arafat 18. februar. Dette var det sentrale i utenriksministerens reise til Egypt og Jordan 17.- 20. februar.

Jeg beklager at Israel ikke utnyttet det positive momentum som fulgte med president Arafats tale i desember i fjor. En linje som i hovedsak synes å fokusere på sikkerhetsspørsmål, uten vilje til å innlede en reell politisk dialog, har små muligheter til å lykkes.

Bombingen av palestinernes politiinfrastruktur svekker palestinernes evne til å bekjempe palestinsk terrorisme. Bombingen bidrar ikke til å skape grunnlag for fred og sikkerhet, verken i de palestinske områdene eller i Israel.

Men det hviler også et tungt ansvar på palestinernes ledelse, og spesielt president Arafat, for å gjøre mer for å bekjempe palestinske overgrep. Terrorisme er ikke akseptabelt som et middel til å nå politiske målsettinger. Jeg har i alle mine samtaler med palestinernes leder krevd at det må gjøres mer for å bekjempe terrorismen.

Disse synspunktene ble senest framført av Norges FN-ambassadør i forbindelse med det åpne møtet i Sikkerhetsrådet om situasjonen i Midtøsten denne uken.

Israel må blant annet stanse likvideringene og angrepene på palestinsk infrastruktur, stoppe aksjonene inn i område A, trekke sine militære styrker tilbake og oppheve husarresten som er pålagt president Arafat.

Palestinske myndigheter må gjøre en ett hundre prosent innsats for å stanse palestinsk terrorisme. Nærmest daglig begraves uskyldige terrorofre.

Partene må gjenoppta en reell politisk dialog med siktemål å få gjenopptatt sluttstatusforhandlingene. Samtidig må den humanitære bistanden til palestinerne økes.

Jeg har med interesse notert meg den saudiarabiske kronprins Abdullahs tanker om hvordan Midtøsten-konflikten kan løses. Selve prinsippene er ikke nye. De ligger implisitt i Sikkerhetsrådets resolusjoner. Det som er nytt og viktig, er at Saudi-Arabia, sammen med andre viktige arabiske land, gir sin støtte til dem. Vi oppfordret i vårt innlegg i Sikkerhetsrådet til at disse ideene forfølges.

Men det er kun partene selv som kan ta de avgjørende steg som skal til for å skape en varig fred. Det krever at tilliten gjenopprettes mellom partene.

President ,

Regjeringen har inntatt en klar holdning i kampen mot internasjonal terrorisme. Det er bred oppslutning om denne holdningen. Norge vil fortsatt ta sitt fulle ansvar, og vil bidra politisk, militært, humanitært og på andre områder, sammen med USA, våre allierte og som del av den brede internasjonale koalisjonen. Fra i morgen har Norge et direkte ansvar som formann i Sikkerhetsrådet i mars.

Afghanistans folk får hjelp, og gjenoppbygging er godt i gang, etter tiår med krig og vanstyre. Vi gir store humanitære bidrag, og har en sentral rolle i koordinering av internasjonal innsats, gjennom ASG-formannskapet.

Kampen mot internasjonal terrorisme vil bli langvarig og krevende. Det har vært svært viktig at USA har bygget opp en bred internasjonal koalisjon. Selv for det militært og politisk mektige USA vil bred politisk støtte og legitimitet være av stor betydning, også i tiden framover.

Nasjonale interesser kan i dagens verden bare sikres i nært samspill med andre nasjoner. Jeg har tillit til at USA vil lytte til alliertes og andres syn, og opptre i visshet om at egen politikk har bred internasjonal forankring.

Vi må i ett og alt føre kampen mot internasjonal terrorisme med basis i våre samfunns grunnleggende demokratiske verdier og menneskeverdet, de verdiene vi forsvarer.

President,

Å sikre menneskeverdet er et viktig orienteringspunkt i alt vi gjør. Arbeid for å fremme menneskerettighetene er derfor en sentral del av regjeringens utenrikspolitikk.

I januar avla jeg offisielle besøk i Kina og Sør-Korea. Jeg hadde samtaler med landenes ledere. I samtalene med presidenten og min vert statsministeren i Kina drøftet vi en rekke internasjonale og bilaterale spørsmål. Vi drøftet også menneskerettighetsspørsmål. Jeg møtte en åpen holdning til å diskutere også ømtålige spørsmål. Jeg la særlig vekt på religions- og åndsfrihet som pilarer i vårt grunnsyn. Jeg bekreftet Norges interesse i å fortsette den etablerte menneskerettighets­dialogen mellom Norge og Kina, der utvikling av rettsstatsprinsippene har vært blant de sentrale emnene.

Regjeringen vil følge opp de mange tiltakene i Handlingsplanen for menneskerettigheter, både nasjonalt og internasjonalt. Det gjelder viktige områder for vårt internasjonale engasjement, som barn, kvinner, kampen mot dødsstraff og tortur, og religions- og livssynsfrihet. Vi vil styrke menneskerettighetsdialogen med utvalgte land, og videreføre arbeidet med næringslivets sosiale ansvar, i samarbeid med de som er engasjert på dette felt. Vi vil som en vesentlig del av vår utenrikspolitikk også ta opp menneskerettighetsspørsmål med aktuelle land.