President!

Hovedmålene for den økonomiske politikken er arbeid til alle, økt verdiskaping, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og bærekraftig utvikling.

Regjeringen legger stor vekt på å følge retningslinjene for en forsvarlig, gradvis bruk av oljeinntektene i økonomien.

En raskere, og dermed større, bruk av oljepenger enn det vi har lagt opp til, vil føre til økt press og enda større utfordringer for konkurranseutsatt virksomhet.

Regjeringen vil blant annet bruke oljeinntekter til å redusere skatter og avgifter slik at vekstevnen i økonomien styrkes.

Allerede vedtatte skattelettelser, blant annet fjerning av investeringsavgift og reduserte avskrivningssatser, innebærer skattelettelser fra 2002 til 2003 på over 9 mrd kroner bokført. Disse lettelsene støttes langt på vei av et bredt flertall i Stortinget, også av Ap.

RNB viser at skatte- og avgiftsinntektene i år blir høyere enn tidligere antatt. Dette gir mulighet til å prioritere viktige formål på utgiftssiden i budsjettet.

Jeg er derfor glad for at vi gjennom en avtale med Fremskrittspartiet har fått flertall for en betydelig satsing på helse, kommuneøkonomi og forsvar.

***

Denne våren viser at Regjeringen har et godt grunnlag for å styre. Vi kan oppnå flertall i tre ulike retninger. Det har vi lykkes i:

• Vi har avtale med Frp om Revidert Nasjonalbudsjett og kommuneøkonomien.
• Vi har avtale med Ap om rammene for Forsvaret.
• Vi har avtale med SV om opprettelse av et distriktsfond, og ellers samarbeid om en offensiv klimapolitikk og gode etiske retningslinjer for bio- og genteknologi, for å nevne noen av de store og viktige sakene.

Den siste tiden har vært preget av en debatt om stortingsregjereri.

En regjering uten flertall i Stortinget må være forberedt på å justere kursen i enkeltsaker. Det vil også være saker hvor en mindretallsregjering får nederlag i Stortinget. Det er ikke oppsiktsvekkende, men det er heller ikke grunn til å overdramatisere.

En opptelling av avstemninger her i salen viser at regjeringspartiene har fått gjennomslag i 93 prosent av avstemningene med dissens. I tillegg kommer de enstemmige sakene. Regjeringen har altså god støtte for sin politikk i Stortinget.

Nå sier selvsagt ikke tall alt. Stortinget har også på eget initiativ har gjort vedtak uten regjeringspartienes støtte.

Det er ikke uproblematisk at Stortinget, utenom budsjettbehandlingen derved gjør vedtak som binder opp store summer uten at det er satt inn i en helhet. Det går selvsagt en grense for hva Regjeringen kan akseptere uten konsekvenser. Vi kan ikke leve med mange vedtak av denne typen.

***

Grunnen til at vi kan leve med barnehagevedtaket er at vi er enig i hovedmålene – full barnehagedekning og billigere barnehageplasser.

Regjeringen vil følge opp Stortingets vedtak. Vi er også bedt om å utrede flere forhold, bl.a. finansieringsmodell.

Regjeringen har en selvstendig plikt til å klargjøre konsekvensene av vedtak, og legge de nødvendige opplysninger frem for Stortinget. Det vil også bli gjort.

Ved budsjettbehandlingen får Stortinget mulighet til å ta standpunkt til helheten i det økonomiske opplegg.

Etter det første stortingsåret med Samarbeidsregjeringen kan vi konstatere:

Det er tatt nye steg i retning av;

• større valgfrihet for den enkelte gjennom bl.a. familiepolitikken, skolepolitikken og skattepolitikken
• en mer offensiv miljøpolitikk
• økt innsats i kampen mot fattigdom i Norge
• solidaritet med verdens fattige og forfulgte
• økt innsats for bedre helsetjenester og eldreomsorg
• modernisering og forenkling av offentlig forvaltning, et ”Enklere Norge”.

Regjeringen vil bygge videre et trygt samfunn basert på tillit til det enkelte menneske, og et solid verdigrunnlag, bygd på rettstatens og demokratiets prinsipper og den kristne og humanistiske kulturarv.