Man bytter ikke medisin midt i en kur. Partene i arbeidslivet og Regjeringen er enige om et behandlingsopplegg for blant annet å redusere sykefraværet. Regjeringen vil jobbe aktivt for at Intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv blir et redskap som sikrer et friskere arbeidsliv.

På en del arbeidsplasser i landet opplever man suksess fordi sykefraværet går ned. Suksessen skyldes ikke kjappe grep eller enkle løsninger, men nitidig og systematisk arbeid der ledere og ansatte jobber langsiktig for å nå et felles mål; nemlig at kollegaen møter frisk og motivert på jobb i morgen.

Altfor mange støtes vekk fra jobben når sykdom eller alder gjør at man ikke kan fungere hundre prosent. I dag er det nærmere 200 000 ansatte i ca 700 virksomheter som har forpliktet seg til å arbeide for at arbeidsplassen skal ta bedre vare på syke, eldre og uføre. Ytterligere 1000 virksomheter forbereder seg nå på å bli såkalte inkluderende arbeidslivsbedrifter (IA-virksomheter).

En av de første bedriftene som inngikk en slik avtale var Saugbrugs Norske Skog i Halden. Det skjedde 21. januar i år. I Norske Skog har de lenge jobbet systematisk og målrettet for å få ned sykefraværet i lengre tid. I løpet av to år reduserte de sykefraværet fra 7 prosent til 4,5 prosent. ”Det er de menneskelige sidene ved det å fange opp kolleger som faller utenfor arbeidslivet som driver oss. Uten gjennomslag for dette perspektivet hadde vi ikke vært der vi er i dag”, uttalte en av de tillitsvalgte til Aftenposten i vinter. Det er slike holdninger inkluderende arbeidslivsbedrifter har påtatt seg å arbeide etter.

Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom Regjeringen og partene i arbeidslivet i fjor høst og 21. januar i år gikk startskuddet for et inkluderende arbeidsliv ute blant virksomhetene i privat og offentlig sektor. Avtaleperiode er på vel fire år og ordningen skal evalueres etter halvgått løp.

Regjeringen og partene er blitt enige om følgende mål:

å redusere sykefraværet med minst 20 % for hele avtaleperioden.

å få tilsatt langt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne (yrkeshemmede og uførepensjonister)

å øke den gjennomsnittlige avgangsalderen fra arbeidslivet.

Vi forventer resultater. Ikke minst forventer vi at statlige, kommunale og private bedrifter inngår avtaler. Vi forventer også at virksomheter som inngår avtaler følger opp avtalen. Her vil også arbeidslivssenteret i trygdeetaten bidra med assistanse og hjelp. Følges dette opp tror vi at målene som er satt vil nås, men det betinger pågangsmot, hardt arbeid og en inkluderende holdning i bedriftledelsen og blant kollegaene.

For å støtte opp under arbeidslivets innsats for å redusere sykefraværet og tilgangen til uførepensjon og hindre utstøtning av eldre arbeidstakere er Regjeringen og partene i arbeidslivet enige om en tiltakspakke. Denne har administrative og økonomiske virkemidler som gjelder generelt og spesielle virkemidler som er forbeholdt IA-virksomheter.

Nå fra 1. juli 2002 er alle virkemidlene på plass:

Trygdeetaten har fått et utvidet ansvar for oppfølging av sykefravær og bedriftsintern attføring.

Arbeidsgiver får kompensert merinnsats/merutgifter til bedriftsinterne tilretteleggingstiltak.

Arbeidstakerne og legene har plikt til å gi arbeidsgiveren opplysning om funksjonsevne.

Folketrygden dekker utgifter til sykepenger i arbeidsgiverperioden når årsak til sykefravær er svangerskap og omplassering ikke er mulig.

Arbeidsgiveravgift for arbeidstakere over 62 år er redusert med 4 prosentpoeng fra 1.7.02.

Følgende virkemidler er forbeholdt IA-virksomheter:

Anledning til å bruke aktiv sykmelding uten forhåndsgodkjenning av trygdeetaten

En fast kontaktperson i trygdeetaten til hjelp i oppfølging av sykmeldte i virksomheten

Bedriftshelsetjenestene i IA-virksomhetene får en egen refusjonstakst i folketrygden for arbeid med å tilbakeføre langtidssykmeldte og uføretrygdede til arbeid.

Arbeidstakernes mulighet til å bruke egenmelding utvides til 8 kalenderdager per sykefraværstilfelle med et samlet øvre tak på 24 dager per år.

Regjeringen står fast ved Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Jeg håper og tror at avtalen vil være et effektivt virkemiddel for å redusere sykefraværet og uførepensjon, få flere arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne i arbeid og øke den reelle pensjonsalderen.

Den første milepælen for Intensjonsavtalen er andre kvartal 2003. Da skal avtalen grundig evalueres. Avtalen sier at hvis det åpenbart ikke er mulig å nå de operative mål for avtaleperioden med de avtalte virkemidler vil avtalen opphøre, med mindre partene blir enige om noe annet. Vi har bare tiden og veien. Jeg appellerer derfor til partene i arbeidslivet og den enkelte virksomheten til å gjøre et felles løft. I første omgang for å få flere arbeidsplasser til å bli inkluderende arbeidslivsvirksomheter. Dernest til å ta i mot arbeidslivssenterets tjenestetilbud som omfatter rådgivning og veiledning på individ og systemnivå, samt kompetanseutvikling.

I arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv nytter det ikke å kutte svinger. Utålmodighet er en nyttig drivkraft i mange sammenhenger, men nye løsninger må få tid til å virke før de forkastes. Dersom legen sår tvil om kuren vil virke er det mindre interessant å ta medisinen. Regjeringen vil for sin del følge opp avtalen.