I morgen har Samarbeidsregjeringen sittet i et halvt år. Vi er nå inne i en strøm av politiske beslutninger med ett mål for øye: En enklere, tryggere og friere hverdag for den norske mann og kvinne. Bare for å fornye og forenkle offentlig sektor, har vi satt i verk 130 tiltak.

Vi vet at det er lett å føle seg maktesløs i et stadig hardere og mer komplisert samfunn. Regjeringen ønsker å bidra til å fjerne avmakt hos den enkelte. Det være seg i møte med skatter og avgifter, mobbing i skolen, sviktende sykehustilbud, et uoverskuelig trygdesystem, forsøpling av det offentlige rom – eller det som har vært et hett tema denne uken: Kriminelle asylsøkere og innvandrere.

En anstendig utlendingspolitikk

Fra vi tok over regjeringsmakten har vi gjort det klart at vi ikke vil godta eller fortie kriminalitet blant utlendinger og innvandrere i Norge.

Vi arbeider for at politiet i forbindelse med etterforskning kan gå inn i fingertrykksregisteret over utlendinger som har søkt asyl i Norge. Politiet har utvidet adgang til å ransake personer og i kjøretøy for avdekke våpen. Det skal bli strengere straff for knivbruk.

Personer med antatt grunnløse asylsøknader blir sendt i egne mottak med hurtig saksbehandling. De som ikke har grunnlag for asyl, skal få raskt avslag og beskjed om å reise ut av Norge.

Regjeringen har bestemt å oppheve ”15 måneders-regelen” for de som kommer uten identifikasjonspapirer. De får ikke lenger automatisk oppholdstillatelse hvis saksbehandlingen tar mer enn 15 måneder.

Vi arbeider for å få en mer effektiv uttransportering av dem som har fått avslag.

Regjeringen bestreber seg på å sette grenser for ulovligheter, samtidig som vi bestreber oss på å ha en anstendig utlendingspolitikk. Vi ønsker ikke å ha en politistats brutalitet og effektivitet. Og vi må ikke glemme at det er lov å søke om asyl. Mange mennesker har gode grunner for å være på flukt, og vi skal ta vare på dem som virkelig trenger beskyttelse.

Som statsminister lytter jeg også til kritikken av vår asyl- og integreringspolitikk. Men vi må unngå forhastede beslutninger med utilsiktede virkninger.

Lavere skatter

I arbeidet med å fylle ut selvangivelsene om dagen, vil mange merke at Samarbeidsregjeringen har gjennomført betydelige skatte- og avgiftslettelser og akter å følge dette opp videre. Her er et klart skifte fra Arbeiderparti-regjeringen. Vi har tror den enkelte er i stand til å ta gode og riktige valg for sin personlige økonomi.

De 12,4 milliardene som er gitt i skattelette i år, betyr lavere skatt for de med lave lønninger og forhøyelse av innslagspunktet for toppskatten. Boligskatten er redusert og flypassasjeravgiften er fjernet fra og med denne måneden.

Regjeringen fører en aktiv distriktspolitikk. Vilkårene for næringslivet er kraftig forbedret: Investeringsavgiften og utbytteskatten er fjernet, vi har innført bedre avskrivningsregler og bedre skattevilkår for forskning. Investeringene i samferdsel øker.

Regjeringen utreder også et bedre skatte- og avgiftssystem.

Samarbeidsregjeringen har god økonomisk styring. Norge har lav arbeidsløshet, stabil rente og prisstigning samtidig som skattene blir senket.

Kvinnesak og miljøkamp

Til manges glede har denne regjering tatt et løft for likestilling. Vi vil i løpet av ett år gjennomføre minst 40 prosent kvinneandel i alle statlige styrer. Allmennaksjeselskapene får frist på seg til 2005 på å gjennomføre det samme.

Det er også likestillingsarbeid når Regjeringen bevilger mer til barnehageformål. Vårt mål er full behovsdekning og lavere foreldrebetaling. Dessuten vil Regjeringen ha en likebehandling av offentlige og private barnehager. Vi ønsker å gi foreldre valgfrihet, slik at kontantstøtten fortsatt består. Vi slår også ring om barna og familien med økte bevilgninger til familievern og barnevern samt en egen handlingsplan for bekjempelse av fattigdom.

Regjeringen har lagt opp til en mer offensiv miljøpolitikk enn tidligere. Noe av det viktigste er vår havmiljømelding der vi vil ha en helhetlig forvaltning av havmiljøet.

Kvalitet i skole og helsevesen

Et område der de tre regjeringspartiene virkelig finner hverandre, er i arbeidet for en bedre skole. Dårlige og halvdårlige skoler har vært opphav til mange bekymringer og avmektige foreldre og barn. Vi arbeider kontinuerlig og på flere plan for å bedre læringen og kunnskapsnivået blant elevene. Lærerutdanningen skal også bli bedre.

Regjeringen ønsker større mangfold og valgfrihet i skolen, uavhengig av foreldres betalingsevne. Vi vil gjøre det enklere å opprette friskoler. Friskolene skal få økte tilskudd fra staten i løpet av stortingsperioden. Også her ser vi tydelig et ideologisk skifte fra Arbeiderpartiet.

Samarbeidsregjeringen vil hegne om menneskeverdet særlig når mennesket er på sitt svakeste: I den spede begynnelse og nær døden, i sykdom og med funksjonshemninger.

Vi gjennomfører en sykehusreform som skal bidra til kvalitet, effektiv ressursutnyttelse, kortere ventelister og økt brukerinnflytelse. Regjeringen har foreslått for Stortinget å sette i gang byggingen av ny universitetsklinikk på Øya i Trondheim.

Vi setter betydelige midler inn i å styrke omsorgen ved livets slutt, vi viderefører satsingen i psykiatrien og vi vil bedre helsetilbudet for rusmisbrukere.

Nytteetikken skal ikke gå foran hensynet til menneskets integritet og verdighet. Vi legger et føre-var prinsipp til grunn for genetisk forskning og andre former for ny medisinsk teknologi.

Menneskerettigheter og bistand

Menneskerettigheter er med på å styre vår politikk internasjonalt. Norge er engasjert i fredsprosesser blant annet i Midtøsten, på Sri Lanka og i Sudan. Norge arbeider aktivt i den internasjonale kampen mot terrorisme. Vi øker bistandsbudsjettet og har lagt fram en omfattende handlingsplan for kampen mot fattigdom i sør.

Bevilgningene til forsvaret her hjemme økes og det arbeides kontinuerlig for å få et mer moderne og effektivt forsvar.