Når jeg fra søndag besøker Storbritannia, bekreftes de tette bånd mellom våre to land. Fra middelalderen til nå har næringsvirksomhet innen trelasthandel, skipsfart og petroleum knyttet oss nært sammen. Men også gjennom språk og kultur, i krig og fred, i politikk og dagligliv, studier og sport – og i det nære forhold mellom kongehusene – finner vi bekreftelser på at båndene til Storbritannia kanskje er de nærmeste Norge har til noe land utenfor Skandinavia.

Det er dette brede fundamentet som ligger til grunn når jeg møter kollega Tony Blair. Jeg vil løfte fram vårt felles arbeid i FNs sikkerhetsråd, kampen mot internasjonal terrorisme, det felles ståstedet i NATO og det forestående toppmøtet der Russland vil rykke nærmere alliansen. Vi vil måtte dele bekymringen over økende ekstremisme i europeisk politikk. Vi vil drøfte olje- og gassamarbeidet. Om ikke mange år vil Storbritannia bli nettoimportør av petroleum. Vi har et tett og mangeårig samarbeid om utnyttelse av ressursene i Nordsjøen. Flere av de store norske feltene, som Statfjord og Frigg, strekker seg over den norsk-britiske delelinjen.

Norges eksport til Storbritannia er større enn utførselen av varer og tjenester til de nordiske landene samlet. Båndene til britisk finansnæring og forskningssentra er viktige. Finansmiljøet i City spiller en viktig rolle i administrasjonen av det norske petroleumsfondet.

Over 300 norske bedrifter er etablert på britisk jord. Norsk næringsliv er til stede i de fleste sektorer og i de fleste geografiske deler av Storbritannia. Skottland er av særlig betydning for norske interesser i petroleumsvirksomhet og fiskerinæring. Den norske kirken i London besøkes av nordmenn på 600 skipsanløp årlig. Londons bokmesse tiltrekker over 60 norske forlagsrepresentanter. I engelsk fotball finner vi rundt 30 profesjonelle norske fotballspillere.

Dette er levendegjøring av båndene som gjør at over en halv million nordmenn hvert år besøker Storbritannia.

Jeg vil under besøket også samtale med utenriksminister Jack Straw, lederne for opposisjonen og medlemmer av parlamentet. Slik kan vi både fremme norske syn overfor et bredt, politisk publikum og lytte til ulike synspunkter – på Europa, EU og euro, på felles internasjonale utfordringer, på handel og globalisering, kultur og miljøvern.

En viktig del av Norges og Storbritannias livsgrunnlag er knyttet til havet. Bevaring av et renest mulig havmiljø er av vital betydning. Derfor har radioaktive utslipp fra Sellafield-gjenvinningsanlegget i Nordøst-England vakt berettiget bekymring, i Norge så vel som i andre land. Vårt standpunkt er klart – vi ønsker en snarest mulig stans i utslippene. Dette budskapet vil jeg understreke i mine samtaler med britiske ledere og venner.

Jeg ser fram til å møte erkebiskopen av Canterbury, overhodet for den anglikanske kirken. Jeg legger vekt på nær dialog mellom politiske og åndelige ledere. Dette er stadig viktigere i en tid preget av hardere fronter også i Vest-Europa, politisk ekstremisme og tendenser til antisemittisme.

På det humanitære og utviklingspolitiske området er det et nært samarbeid mellom våre to land. Vi deler grunnsyn på velstående lands internasjonale forpliktelser og på at dette må følges opp av konkret handling, overfor utviklingsland, i FN, i krigs- og kriseområder. Britene har før mitt besøk uttrykt særlig interesse for norsk syn på konfliktene på Sri Lanka og i Midtøsten.

Norge og Storbritannia har også en bred militær samarbeidstradisjon. Britiske tropper øver årlig i Norge. Vi har gode erfaringer fra norsk-britisk samarbeid i fredsbevarende operasjoner i Bosnia og Kosovo. Dette videreføres gjennom felles deltakelse i den internasjonale sikkerhetsstyrken i Afghanistan. De norske og britiske soldatene i Aghanistan gjør sammen en imponerende innsats under vanskelige og farlige forhold.

Norge og Storbritannia deler store fiskeressurser. Med 30 års erfaring vet vi at petroleumsvirksomhet og fiskeindustri ikke utelukker hverandre. Men miljøet i våre havområder og en god forvaltning av fiskeriene er avgjørende. Vi må sammen ta ansvaret.

Norge og Storbritannia har en rik utveksling på det kulturelle området. Sterke bånd er formet i mer enn tusen år. Det er flere oppsetninger av Henrik Ibsens skuespill og Edvard Griegs musikk i Storbritannia enn i Norge. Nye bånd og nye uttrykk skapes hver dag. I dette kulturelle bildet hører med at kronprinsen og kronprinsessen ikke vil være alene som norske studenter i Storbritannia. I dag studerer 4 000 nordmenn på britiske universiteter og høyskoler.

Dette er rammen jeg vil utdype under besøket i Storbritannia, gjennom politiske møter, samtaler med næringslivsrepresentanter og med norske kvinner og menn som har sitt virke i landet.