De norsk-russiske forbindelsene har ikke vært nærere og mer omfattende enn nå. Dette er rammen når Russlands president Vladimir Putin besøker Norge 12. november.

Fred og fordragelighet med vår store nabo i øst er et selvstendig og bærende element i norsk utenrikspolitikk. President Putins besøk markerer at mulighetene etter den kalde krigens slutt i stor grad er blitt realiteter. Et godt naboskap, basert på geografi og historie, er utviklet til et strategisk partnerskap, basert på felles interesser og verdier.

Russlands pragmatiske og vestorienterte politikk har skapt respekt og tillit i det øvrige Europa. Etter NATO-toppmøtet i Roma i mai har Russland deltatt som likeverdig partner og drøftet vår felles sikkerhet i NATO-Russland-rådet. Få hadde forestilt seg dette for noen år siden. Jeg deltok selv på toppmøtet da Rådet ble opprettet. Jeg ble preget av den sterke viljen til samarbeid fra alle som var tilstede.

I FNs sikkerhetsråd sitter nå Norge og Russland, som fast medlem, bokstavelig talt side om side ved bordet. Vi er sammen om å fatte beslutninger om fred og sikkerhet. I kampen mot internasjonal terror står Norge og Russland sammen. Gisselaksjonen i Moskva berørte oss sterkt. Vi tar på det kraftigste avstand fra slike terrorhandlinger.

Jeg legger vekt på at det ikke skal være noen motsetning mellom å bekjempe terrorisme og beskytte menneskerettighetene. Formålet med å overvinne terrorisme er nettopp å hegne om menneskets frihet og trygghet.

Terrorhandlinger er en fornektelse av grunnleggende menneskerettigheter. Konflikter så vel mellom stater som innenfor stater må løses i politisk dialog. Alle parter har ansvar for å lede konflikter inn på konstruktive spor. Bare politiske løsninger der hver part får visse anerkjennelser for legitime interesser, kan bringe langsiktig stabilitet.

Norge og Russland har felles interesser og felles ansvar i nordområdene knyttet til energi og miljø, fisk og næringsliv, kultur og grasrotkontakt. Den positive utviklingen i samarbeidet mellom våre to lands militære myndigheter fremmer tillitsbygging og forutsigbarhet i nord.

Vi var tidlig ute med å utbygge samarbeidet med Russland i Barentsregionen. Siden 1993 har det utviklet seg et mangfoldig samarbeid mellom våre tre nordligste fylker, fylker i Nord-Sverige og Nord-Finland og Nordvest-Russland. Folk til folk-kontakt legger grunnlaget for kommende generasjoners samkvem. Den nordisk-russiske tilnærmingen i nord har tjent som modell for utviklingen i forholdet mellom Vesten forøvrig og Russland.

Tiårsjubileet for Barentssamarbeidet skal markeres med et toppmøte i Kirkenes i januar. Norge og Russland, våre nordiske naboer og EU er engasjert i dette samarbeidet. Målet er å skape en mest mulig dynamisk region nord i Europa. Virket i Østersjørådet og Arktisk Råd og under EUs såkalte nordlige dimensjon har alle som et sentralt mål å styrke Russland i europeisk samarbeid.

Min første regjering tok i 1999 initiativet til en viktig multilateral avtale. Den vil åpne opp for større internasjonal deltagelse i prosjekter for økt atomsikkerhet i nord. Vi er nå nær ved å oppnå enighet om avtalen. Norge og Russland kan ikke møte de betydelige utfordringene i nordområdene alene. Det må bred internasjonal innsats og støtte til.

Det tosidige miljøsamarbeidet mellom Norge og Russland er godt og målrettet. Det er oppnådd konkrete resultater. Jeg vil fremheve at arbeidet for å redusere de store miljøutslippene fra smelteverket i Nikel, bare 5 km fra grensen mot Norge, er godt i gang.

Regjeringen er opptatt av å engasjere USA og andre allierte og europeiske land i samarbeidet med Russland. Bare slik kan vi rydde opp det kjernefysiske avfallet som er lagret på Kola-halvøya. Målet er å kunne bevare det sårbare miljøet i nordområdene for fremtidige generasjoner og hindre spredning av kjernefysisk materiale. Atomsikkerhet er en viktig internasjonal oppgave. Den er ikke blitt mindre med økende internasjonal terrorisme.

Norge og Russland - og tidligere Sovjetunionen - har i flere tiår hatt et funksjonelt samarbeid om forsvarlig forvaltning av fiskeressursene i Barentshavet. Bare fortsatt god forvaltning av felles ressurser kan sikre fisket. Norsk fiskeeksport til Russland økte med nesten 40% i fjor og utgjør nå nær 2/3 av vår totale eksport til landet. Russiske fiskebåter har lenge levert råvarer i norske havner. Nå er også norsk-russisk samarbeid om fiskeforedling og oppdrett i Russland i utvikling.

President Putins besøk bør bli en katalysator for styrket økonomisk samarbeid og økte investeringer, også på andre markedsområder. Derfor er møter med sentrale norske bedriftsledere en viktig dimensjon i programmet. Over 100 norske bedrifter er i dag aktive i Russland. Den russiske regjering legger med sitt reformprogram grunnen for en stabil markedsøkonomi i Russland. Forhandlingene om russisk WTO-medlemskap, som Norge støtter, vil føre til ytterligere bedring i rammebetingelsene for handel og investeringer.

Norge og Russland er de ledende olje- og gasseksportører i Europa. Våre to land har felles interesser i å videreføre dialogen mellom myndigheter og energiselskaper. Slik kan vi samarbeide om forsvarlig utnyttelse av petroleumsressursene i nord. Norske oljeselskaper har lenge vært aktive i Russland. De har offshore-teknologi og ekspertise som gir et godt utgangspunkt for økt engasjement når russisk sokkel i Barentshavet åpnes for olje- og gassutvinning.

Regjeringen vil fortsatt bistå våre oljeselskaper i deres bestrebelser. Men oljeutvinning i nordområdene må ta hensyn til det sårbare miljøet og ressursene i havet. I den senere tid har russisk side innledet frakt av olje fra Murmansk ned langs norskekysten. Denne virksomheten ventes å øke i årene fremover. Norge og Russland må i fellesskap finne løsninger som kan gi forsterket beredskap som økt petroleumsvirksomhet krever.

Enighet om delelinje i Barentshavet er en forutsetning for petroleumsvirksomhet i det omstridte området. Når avtalen er et faktum, vil mulighetene for samarbeid i Barentshavet bli udelt gunstigere. Forhandlingene foregår i en positiv atmosfære. Men Norge kan ikke renonsere på enkelte grunnleggende synspunkter.

Vi vil derfor under statsbesøket måtte drøfte saken videre.

Russisk økonomisk aktivitet og nærvær på Svalbard skaper tillitsfulle naboforbindelser. Jeg ønsker velkommen fortsatt russisk gruvedrift og virksomhet på øygruppen. Samtidig legger vi avgjørende vekt på at denne aktiviteten – på linje med all annen norsk og utenlandsk aktivitet på Svalbard – skjer i samsvar med norske lover og regler. Miljøhensyn må gis prioritet av alle involverte.

Både i historisk og moderne tid har Norge og Russland levd fredelig side om side. Russland var den første stormakt som anerkjente Norge i 1905. Den store kulturhistoriske utstillingen som skal vises i Oslo og St. Petersburg i 2004 og 2005, vil belyse mer og mindre kjente sider ved kulturelle og folkelige bånd mellom Norge og Russland. President Putins fødeby St. Petersburg feirer neste år sitt 300-årsjubileum. Suset av historie og kultur omgir St. Petersburg og vil fortsatt fascinere. Vår store dikter Knut Hamsun innrømmet villig at Dostojevskij – ja, ham kunne man bare prøve å etterligne. Som et bidrag til jubileumsfeiringen vil vi gi 500.000 kroner til restaurering av Dostojevskij-museet i St. Petersburg.

Det er statsoverhodet for vårt største naboland, en stormakt i økonomisk fremgang, med store menneskelige ressurser, men med store oppgaver foran seg, som kommer på besøk 12. november. Vi vil befeste det gode forholdet. Vi vil bekrefte at Norge ønsker nær kontakt og samarbeid med Russlands ledere og folk.