Kjære tingdelegater.
Kjære fotballvenner.

Norges Fotballforbund har gjort en formidabel innsats gjennom sine ett hundre år.

Som statsminister og svoren fotballtilhenger er det for meg en glede å åpne forbundstinget i jubileumsåret.

Gratulerer.

Forøvrig – jeg startet denne fotballjubileums-dagen med min ukentlige fotballtrim tidlig på morgenen.

Fotball har en helt unik posisjon i vårt samfunn.

Den er vårt lands største idrettsgren og har over tre hundre tusen medlemmer.

I hver eneste krok av Norge blir det spilt fotball. 34 prosent av alle idrettslag har fotball på programmet.

Og i dag, på den internasjonale kvinnedagen, vil jeg trekke fram at fotball er blitt den største kvinneidretten her i landet. 70 000 jenter og kvinner spiller fotball, og antallet er stigende.

Damefotballen har riktignok ikke ennå like stor publikumsinteresse som herrefotballen.

Men det kommer.

Selv har jeg stor glede av å følge Kolbotns hjemmekamper med jevne mellomrom. De er jo helt i toppsjiktet.

Mitt favorittlag innen herrefotball er det vel ingen i denne forsamling som ikke er kjent med. Men de er blå-hvite, som Kolbotns jenter ... Og som æresmedlem i Norsk Fotballs Venner føler jeg meg nær fotballen, og beæret.

***

Oppslutningen om fotball viser at Fotballforbundet er en meget sterk aktør i norsk idrett.

Det forplikter og det gir utfordringer.

To tredjedeler av medlemmene i forbundet er under 20 år. Tilveksten er enorm.

De fleste små gutter og jenter møter en idrett hvor foreldrene er selve bærebjelken i det tilbudet som gis i klubbene.

Foreldrene stiller opp som trenere, ledere, dugnadsarbeidere og sjåfører.

Regjeringen kan ikke få fullrost nok denne frivillige innsatsen. Vårt samfunn er helt avhengig av denne interessen og gløden. Jeg vet at Fotballforbundet også ser hvor verdifull denne frivillige innsatsen er.

Forbundet har også tilpasset opplæring og utdanning etter det behovet foreldrene har i sin innsats for ungene.

Trenere som tar spillerne på alvor - uansett hvilket nivå de er på - lykkes i å beholde spillerne i klubben.

Miljøskapende tiltak er viktig for å skape trivsel, glede og tilhørighet. Ikke bare for dem som spiller fotball, men også for foreldre og tilhengere av klubben.

Fotballklubbene har derfor sørget for å tilrettelegge for ”arti´fotball”, nabocuper og store arrangementer som inkluderer flere enn bare medlemmene.

Fotballklubbenes sosiale engasjement er også godt synlig gjennom store arrangementer.

Flere klubber har støttekontaktordninger for barn og unge som behøver litt ekstra hjelp i en vanskelig tid.

Idrettsaktiviteter er med på å skape gode sosiale fellesskap.

Vi skal ikke glemme at det for en del barn og unge er lettere å lykkes i idrett enn på skolen.

Fotballens engasjement smitter også over på andre idretter som ser hvor viktig dette arbeidet er i lokalmiljøene.

***

Klubbutvikling og nærhet til hva som gjøres i de lokale klubbene er en utfordring for alle særforbund, også for Fotballforbundet.

Dessverre ser vi at flere idrettsklubber mister sin lokale forankring, og i større grad rekrutterer fra større områder.

Personlig tror jeg at man ikke må undervurdere fotballklubbene som sosial møteplass for lokalbefolkningen.

Mange andre møteplasser er forsvunnet. Det er nok å nevne nærbutikker, postkontorer, parker og grendehus.

***

Her på forbundstinget sitter representanter direkte valgt fra klubbene, noe som sikkert bidrar til en levende debatt og fokus på saker som klubbene er opptatt av.

Fotball er den idretten i Norge som har størst potensiale for sponsor- og medieinntekter.

Eksponeringen i mediene er enorm. Til tider er penger mer i sentrum enn hva idretten selv er.

Bildet av styrtrike utenlandsproffer og klubber med store underskudd her hjemme er fremtredende.

Forholdet mellom aksjeeiere og demokratisk valgte ledere er også godt stoff for mediene.

I en slik situasjon skal det godt gjøres å holde konsentrasjonen på det største og viktigste arbeidet som gjøres; nemlig breddefotball for barn og unge.

Min Regjering er opptatt av verdier.

Jeg har stor tro på at Fotballforbundet også i framtida evner å holde fast på de verdiene norsk idrett er tuftet på: Glede – helse – ærlighet og fellesskap.

Jeg ønsker dere lykke til med forbundstinget.

Igjen – gratulerer med de hundre år.

Lykke til med de neste hundre!