Skulle vi tro opposisjonspartienes svartmaling av forslaget til statsbudsjett for neste år, står vi overfor velferdssamfunnets sammenbrudd. Deres fremstillinger er så misvisende og ensidige at de mister troverdighet.

Sannheten er følgende: Det er en kraftig økning på de samlede bevilgninger til velferdstiltak i Norge neste år. Folk flest vil faktisk få det bedre, selv om opposisjonspolitikerne får det til å lyde stikk motsatt.

Vårt hovedansvar nå som politikere er å vedta et så ansvarlig budsjett at vi ikke presser renta oppover. Noen fra opposisjonen synes fullstendig å overse dette. Men da må de også ta ansvar for den renteregning de i så tilfelle sender folk. En renteøkning på 1 % betyr 800 mill kroner i merbelastning for kommunene og ca. 1 000 kroner netto mer pr. mnd for en familie med et lån på 1,5 mill kroner.

Av hovedsatsinger i neste års statsbudsjett fra Regjeringen kan nevnes:

• Den første tiltaksplan mot fattigdom i Norge legges fram, med økte bevilgninger på til sammen 335 mill kroner. I tillegg kommer 65 mill kroner i en plan for rusomsorg.
• Helsedepartementets budsjett for 2003 øker med 3,25 mrd kroner. Grupper som tradisjonelt har vært lavt prioritert får et løft, det gjelder spesielt innenfor psykisk helse, kreftomsorgen og helsetiltak for rusmisbrukere.
• Det er en rekordstor satsning på videre utbygging av barnehager – med 1,7 mrd. kroner. Dette skal gi 12 000 nye plasser, og en gjennomsnittlig barnehagepris på 2 500 kroner pr. mnd fra høsten av.
• Det er en klar satsning på kollektivtrafikken, selv om Gagnat forsøker å gi et motsatt inntrykk. 780 mill kroner til kollektivtiltak går over veibudsjettet, en økning på 240 mill kroner fra 2002. 5,8 mill kroner går til jernbaneformål, en økning på 280 mill kroner. 178 mill kroner går til skole – student- og ungdomsrabatter – en økning på 60 mill kroner. Studenter får 40 % rabatt i lokalkollektivtrafikken, og vi tar sikte på forbedringer i ordninger for studentrabatt for lange reiser med NSB.
• Det er en sterk satsning på kvalitetsreformen innenfor høyere utdanning, med økte bevilgninger på 220 mill kroner. Forskningsbevilgningene økes med 640 mill kroner, og Forskningsfondet med 3 mrd kroner. Lånerammen for opprustning av skoleanlegg økes med 1 mrd kroner.
• Det er sterk satsning på distriktspolitikken, bl.a. gjennom opprettelse av et nytt distriktsfond med 1 milliard på årsbasis, økning av bevilgningen av regionale flyplasser med over 150 mill kroner, bevilgninger til kommunale næringsfond og opprettelse av en distriktskommisjon.

Vi diskuterer gjerne enkeltposter i statsbudsjettet, og regjeringspartiene er åpne for justeringer under forhandlingene i Stortinget. Men opposisjonspartienes svartmaling er så lite troverdig at det en dag kommer til å slå tilbake på dem. Flere uttalelser vitner om mangel på helhetlig ansvar, og at de allerede etter kort tid fullstendig har glemt egne partiers regjeringsdeltakelse.