Statsminister Kjell Magne Bondevik
Samarbeidsregjeringens første 100 dager
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Bondevik II
Utgiver: Statsministerens kontor
Artikkel i VG 19. januar 2002
Tale/innlegg | Dato: 19.01.2002
Statsminister Kjell Magne Bondevik
Samarbeidsregjeringens første 100 dager
Artikkel i VG 19. januar 2002
100 dager er ikke i seg selv en prestasjon. Men når Regjeringen om noen dager passerer dette tidspunkt, er den på offensiven på viktige områder. Det er en glede å lede Regjeringen. Den har staket ut en ny kurs og lever opp til sitt navn: Samarbeidsregjeringen.
Statsrådene Børge Brende og Svein Ludvigsen skapte god stemning i Lofoten da de lovte å ”kjøre knallhardt” mot Sellafield – det britiske gjenvinningsanlegget for atombrensel. De blir ikke bare applaudert av nordnorske fiskere, men har solid støtte ikke minst blant folket langs hele kysten.
Høyre-statsråder kjører frem det som har vært en klassisk kampsak for Venstre og KrF. Regjeringssamarbeidet har inspirert. Det er også en Høyre-statsråd – Ingjerd Schou – som kjører frem en av Kristelig Folkepartis hjertesaker: Fattigdomsbekjempelse. Samtidig støtter jeg – til noens overraskelse – arbeidet for lavere skatter, mest kjent som Høyre-kampsak. Det skal lønne seg å arbeide og å skape arbeidsplasser. Slik forener vi prioriterte saker fra de tre partiene.
Det blir en offensiv og helhetlig politikk når betydelige skattelettelser går hånd i hånd med arbeid for et bedre miljø, fattigdomsbekjempelse og en klar økning av bistandsbudsjettet. Det får nå Regjeringen til. Balansen mellom slike formål må til enhver tid drøftes.
Personlig ansvar og valgfrihet har alltid vært viktige verdier for alle de tre partiene i Samarbeidsregjeringen. Det samme har gode vilkår for frivillighet. Skal man klare seg selv og løse oppgaver uten for mye offentlig innblanding, må man ha midler til det også. Det er ikke slik at all skattelette går til privat luksusforbruk.
Vi er en samarbeidsregjering. Vi ønsker å være et tjenende lederskap. Vi vil kjempe fordomsfritt for hverandres hjertesaker når vi ser det er til enkeltmenneskets og folkets beste.
Det er første gang Norge har hatt en regjering av Høyre, KrF og Venstre. Tre partier som viser vilje og evne til å bygge broer og finne balanserte løsninger, også i saker der vi i utgangspunktet har ulike syn. Vi holder sammen fordi det er mer som samler enn splitter.
I nyhetene denne uken hørte vi at det var på tale at våre skolebarn ikke lenger skal lære De ti bud. Som uttalt av statssekretær Bergesen (Vårt Land 17. januar) vil ikke dette skje i vår regjeringstid. For Regjeringen er det viktig å ha et solid verdigrunnlag. Dette er bygget på rettsstatens og demokratiets prinsipper og på den kristne og humanistiske kulturarv. Denne arven skal vi ikke forspille, og vi er i full sving med å bedre innhold og kvalitet på norsk skole. Økt timetall i grunnskolen, oppnevning av kvalitetsutvalg, revisjon av lærerutdanning, etterutdanning i pedagogisk bruk av IKT. Dette viser at Regjeringen vil styrke kvaliteten i skolen.
Ved siden av dette verdigrunnlaget, mener Regjeringen det er viktig å holde orden på norsk økonomi for å sikre det materielle grunnlag for utvikling av velferdssamfunnet.
Vi staker ut en ny kurs på flere områder:
- Større rom for enkeltmennesket, familien og frivillig arbeid.
- Bedre vilkår for det skapende næringsliv.
- Kamp for fattige og forfulgte gjennom økt bistand, bedre handelsvilkår, og gjeldssanering for utviklingsland og økt respekt for menneskerettighetene.
- Bekjempelse av fattigdom i Norge.
- Kvalitet i de grunnleggende tjenester som skole, helse og eldreomsorg.
- En mer offensiv miljøpolitikk.
- Bred modernisering av offentlig sektor med større vekt på konkurranse og
- valgfrihet.
Med en KrF-statsråd – Laila Dåvøy – ved roret, har familiepolitikken fått en ny kurs. Vi konsentrerer oss om de svakeste: barna. En ny barnehagereform skal sikre en økonomisk likebehandling av kommunale og private barnehager. Vi har bevilget omlag 1,2 milliarder kroner mer til barnehageformål for 2003. Vi vil fortsette satsingen på barnehagene.
Vi har satt i gang et arbeid for å forenkle reglene for støtte til frivillige organisasjoner, og redusere kontrolltiltakene, slik at organisasjonene mer kan bruke ressursene på sine egentlige formål.
Samarbeidsregjeringen vil sikre levedyktige lokalsamfunn over hele landet. Avviklingen av utbytteskatten, bortfall av investeringsavgiften, fjerningen av flypassasjeravgiften, økt satsing på samferdsel og bedre tilgang på arbeidskraft gir viktige forbedringer i bedriftenes rammebetingelser, og vil ha gode virkninger også i distriktene.
Rentenedgangen før jul – som Regjeringens budsjettopplegg gjorde mulig - bedret økonomien både for kommuner, næringsliv og den enkelte.
Dette året markerer vi 50-års jubileum for norsk bistand. I disse årene har Norge fremstått som en sentral internasjonal utviklingsaktør. Denne regjeringen vil satse betydelig større midler for å redusere fattigdom og håpløshet også i andre land.
Samarbeidsregjeringen første 100 dager har også vært preget av kamp mot terror, aksjonen i Afghanistan og kriser i Midtøsten. Vi har imøtekommet våre forpliktelser internasjonalt etter 11.september. Dette er forankret gjennom en bred allianse i FN. Vi har samarbeidet godt i NATO, i forhold til EU og USA. Det er ingen grunn til å tolke det som underkastelse og kritikkløshet når vi i internasjonale konflikter har handlet raskt og stødig. Her er det bred politisk enighet i Norge om kursen, ikke bare mellom Regjeringens tre partier.
Det er en glede å lede Samarbeidsregjeringens møter og arbeid. Vi har tatt fatt på et nytt og spennende politisk år, hvor vi vil tjene folket, dra ut og møte folk i deres hverdag, lytte til det de har å si og skape en politikk til beste for alle som bor i landet vårt.