Den 6. mai kom det gledelige budskapet om at Aung San Suu Kyi var løslatt fra husarrest.

Kort tid etter hadde jeg selv anledning til å gratulere henne over telefon.

Juntaen har ikke klart å svekke Aung San Suu Kyi.

Aung San Suu Kyi vil fortsette kampen for demokrati og menneskerettigheter i sitt hjemland.

* * * * *

I dag, 19. juni, er det 57 år siden Nobelprisvinner, opposisjonsleder, frihetskjemper og tidligere politisk fange Aung San Suu Kyi ble født i Burma.

Hun ble født inn i en politisk aktiv familie i en turbulent periode av uavhengighetskampen i Burma.

Hennes far, den nasjonale frigjøringshelten Aung San, ble sammen med seks andre burmesiske ledere offer for et attentat i 1947, et halvt år før Burma ble selvstendig.

Aung San Suu Kyi kom tilbake til Burma i 1998 for å pleie sin døende mor.

På denne tiden pågikk voldsomme demonstrasjoner mot militærregimet. Juntaen slo hardt ned på motstand og misnøye blant folket.

Dette endret Aung San Suu Kyis liv.

Aung San Suu Kyi ble politisk aktiv. Hun gikk på barrikadene i Rangoon og ble leder for det nystartete ”National League for Democracy” -partiet.

I 1989 ble Aung San Suu Kyis liv endret igjen da regimet satt henne i husarrest.

Hun var fremdeles fratatt sin egen frihet da hennes eget parti vant valget i 1990.

Som valgvinner har hun aldri vært i posisjon. Valgresultatet ble oversett av regimet.

Aung San Suu Kyi kjempet i det stille, men hun var ikke alene. Den mest profilerte anerkjennelsen av hennes sak kom i form av Nobels Fredspris i 1991.

I 1995 ble hun løslatt fra husarrest.

Selv traff jeg henne i 1997 i Rangoon. Dette var tre år før hun på nytt ble internert av juntaen.

Vi håper Aung San Suu Kyis siste løslatelse vil vise seg å være endelig og uten vilkår.

* * * * *

Aung San Suu Kyi er tilsynelatende fri. Men det burmesiske folk er ennå ikke fritt.

Hennes parti er ikke den eneste opposisjon til regimet i Burma.

En rekke etniske grupper sloss for frihet og for et system som vil gi delstater større rett til selvbestemmelse.

Vi må bidra til at de ulike folkegruppene blir trukket inn i arbeidet for et demokratisk Burma.

Vi krever løslatelse av alle politiske fanger som fortsatt sitter i fengsel.

Vi oppfordrer juntaen til å gjennomføre tiltak for å konsolidere den gryende nasjonale forsoningsprosessen.

Vi krever at juntaen beveger seg fra innledende samtaler til en substansiell og inkluderende dialog med opposisjonen. Vi krever en demokratisk prosess for endring av konstitusjonen og frie og rettferdige valg.

Vi står fast på at løslatelsen av Aung San Suu Kyi kun er et første skritt mot en forsoning mellom det militære, opposisjonen og de ulike etniske gruppene i landet.

* * * * *

Vi krever respekt for grunnleggende menneskerettigheter, også i Burma.

Det foregår grove brudd på menneskerettighetene.

Det er langt igjen til et demokratisk samfunn hvor individer kan utøve sine politiske og sivile rettigheter.

I dag markerer vi situasjonen til kvinnene i Burma spesielt.

Vi vet at regimet er skyldig i alvorlige brudd på kvinners menneskerettigheter. Dette gjelder spesielt kvinner som er internt fordrevne, som kommer fra etniske minoriteter eller fra den politiske opposisjonen.

Menneskerettigheter og utvikling er to sider av samme sak.

Burma befinner seg i en økende økonomisk, sosial og humanitær krise.

Dette ressursrike men fattige landet har alle kjennetegn på dårlig styresett.

Førti år med militærstyre har utradert strukturer i det sivile samfunn. Stengte universiteter har satt sine spor. Helse - og skolevesen ligger nede. Kvinner tvinges til prostitusjon. AIDS -epidemien sprer seg raskt.

Konfliktene muliggjør produksjon og smugling av narkotika. Store deler av landet er under kontroll av krigsherrer.

Vi kan ikke akseptere at Burma blir et høyrisikoområde for AIDS og en storleverandør av narkotika.

Denne utviklingen må snus.

* * * * *

Vi må fortsette å gi humanitærhjelp til flyktninger og andre marginaliserte grupper.

Støtte må etter hvert også gå til strategiske demokrati- og forsoningstiltak inne i landet.

Regimet må tvinges til å samarbeide med opposisjonen om å begrense den voksende nøden.

Vi må identifisere og gi støtte til organisasjoner som har nær kontakt med opposisjonen og etniske grupper.

Det må etableres fora hvor representanter for militæret, opposisjonen og de etniske gruppene kan møtes for å samarbeide om humanitære prosjekter.

* * * * *

Løslatelsen av Aung San Suu Kyi endrer ikke norsk Burma -politikk.

Norske bedrifter oppfordres stadig til å avstå fra å handle med Burma.

Turister oppfordres stadig til å avstå fra å reise til Burma.

Kritikken av regimet vil opprettholdes i internasjonale fora.

Jeg bruker selv mitt eget nettverk for å oppfordre til fortsatt politisk press på regimet i Burma.

Jeg tror på et tettere samarbeid med asiatiske land som har innflytelse på juntaen.

Jeg har tro på at bedre kommunikasjon mellom eksilmiljøer og opposisjonen inne i Burma kan være nyttig.

Norge vil fremdeles arbeide for sterke resolusjoner i FN. Jeg vil fremdeles være i kontakt med FNs spesialutsending for Burma.

Vi endrer heller ikke kursen i vår politikk uten å konsultere med opposisjonen i Burma og eksilmiljøet først.

I mellomtiden vil presset opprettholdes - på samme tid som vi tar ansvar for å begrense de humanitære lidelsene til det burmesiske folk.

Jeg har stor tro på at det nytter.

Jeg vet at Aung San Suu Kyi er takknemlig for vår moralske og praktiske støtte.

Jeg vet at hun så snart tiden er moden vil besøke Norge for å vise oss sin takknemlighet.

Aung San Suu Kyi er en inspirasjon for alle oss som er opptatt av menneskerettigheter og frihet.

La oss fortsette kampen for fattige og forfulgte.