Statsminister Kjell Magne Bondevik
Stoltenbergs unødvendige svartmaling
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Bondevik II
Utgiver: Statsministerens kontor
Artikkel i VG 12. desember 2002
Tale/innlegg | Dato: 12.12.2002
Statsminister Kjell Magne Bondevik
Stoltenbergs unødvendige svartmaling
Artikkel i VG 12. desember 2002
Regjeringen har fått flertall for et budsjett som sikrer velferden og trygger arbeidsplassene. Arbeiderpartiet viser gjennom sitt alternative forslag at de ikke tar konsekvensen av næringslivets utfordringer.
Med næringslivets organisasjoner i spissen fikk Regjeringen anerkjennelse for et stramt budsjettforslag som kan bidra til at presset på renta og kronekurs reduseres. Denne stramheten er beholdt i det forslag til budsjett som Stortinget nå har sluttet seg til.
Dette er jeg svært glad for. I en tid da vi ser at industrien er utsatt er det ekstra viktig å bevare arbeidsplasser innenfor konkurranseutsatt sektor.
Rentenivået
Derfor er det urovekkende at Ap legger frem et budsjett som kan skape mer press i økonomien, noe som truer arbeidsplasser. Den underliggende utgiftsveksten øker fra 0,5% til nær 1 % med Arbeiderpartiet sitt forslag til budsjett. Utgiftsøkningen sammen med skatteskjerpelser kan trekke i retning av et høyere rentenivå enn det vi vil få med Regjeringens budsjettforslag og såldes påtvinge både bedrifter og enkeltpersoner økte kostnader.
Arbeiderpartiet har ikke opptrådt som et næringsvennlig parti. Det viste Stoltenberg med all tydelighet da han som statsminister la fram sitt meget næringsfiendtlige budsjettforslag for 2001 med innføring av en konjunkturavgift som et ”høydepunkt”. Men heller ikke i opposisjon kan Ap la være å legge ut ”snubletråder”. I sitt budsjettforslag vil de ha økte skatter for næringslivet, bl.a. ved å gjøre det dyrere for de som eier mindre bedrifter. Dette er endringer som gjør det mer usikkert for private å satse på næringslivet, og som vil redusere etablering av nye arbeidsplasser når vi virkelig trenger det. Ap reduserer med dette også samfunnets verdiskaping på sikt – og det er jo verdiskapingen som danner grunnlaget for fremtidig velferd.
For mens Regjeringen har prioritert skattelette for næringslivet for å sikre arbeidsplassene har Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti heller prioritert Fremskrittspartiets forslag om skattefri barnehageplass. Et forslag som blant annet Skattebetalerforeningen beskriver som dypt usosialt fordi ”skattefri barnehageplass vil være gunstigere jo mer man tjener”.
Gravferdsstøtten
Jens Stoltenberg hevder i VG 5. desember 2002 at Regjeringen fjerner gravferdsstøtten.
Det er ikke riktig! Regjeringen målretter nå ordningen slik at de som har minst får mer i støtte og de som har mest mister støtten. Med Arbeiderpartiet sitt opplegg får de som virkelig trenger støtte i beste fall 12 000 kr. Dette er 3 000 mindre enn Regjeringens forslag om å dekke 15 000 kr. for de som trenger det – det som en ’verdig begravelse’ faktisk koster. Dette er et eksempel på at Arbeiderpartiet prioriterer generelle støtteordninger til ’fattig og rik’, som derved ikke fullt ut dekker behovet til de som virkelig trenger det.
Arbeiderpartiet halverer kontantstøtten ved å kutte 1.5 mrd. kroner. Ikke bare gjør det at barnefamiliene mister en reell valgfrihet, dette kuttet er også usosialt! Evalueringen av kontantstøtten viste at denne ordningen har vært sosialt utjevnende. Kutt her rammer dem som har minst fra før. Men så har da aldri Arbeiderpartiet vist noen omsorg for kontantstøttemottakerne.
Arbeiderpartiet kutter også 400 mill til privatskolene. Her følger Arbeiderpartiet opp en politikk om at det er de med god råd som skal få gå på privatskole. Regjeringen mener ikke det skal være folks lommebok som er avgjørende for om foreldrene velger privatskole for sine barn. Gjennom internasjonale konvensjoner er foreldre gitt en rett til å velge utdanningstilbud for sine barn, det har Norge forpliktet seg på! Arbeiderpartiet sier nå at denne retten bare skal være reell for de som har mye.
Løft for Frivillighets-Norge
Et av de mest skuffende kuttene er likevel at Arbeiderpartiet velger å ta bort muligheten for å gi en skattefri gave på inntil 6000 kr til frivillige organisasjoner. Her gir Regjeringen mulighet for å gi en støtte til det verdifulle arbeidet som drives innen barne- og ungdomsarbeid, bistandsrelatert eller frivillig omsorgsarbeid. Et bedre forebyggende arbeid tror jeg ikke finnes. Likevel går Arbeiderpartiet i mot Regjeringens forslag til å gi de frivillige organisasjons-Norge et økonomisk håndslag. Det viser mangel på tillit til frivillighets-Norge – det er ikke slik at alle oppgaver skal løses av staten.
Kommunenes problemer er ikke nye
Jens Stoltenberg sier at jeg må snakke med mine egne ordførere. Det gjør jeg ofte og de er klare på at kommunenes problemer ikke kom i høst, men har bygget seg opp over lengre tid. En sak jeg har møtt stor frustrasjon på blant våre ordføre er barnehageforliket mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, og som var en av grunnene til reduserte frie inntekter for kommunene. Som statsminister seg jeg de utfordringene som ligger i kommunen og er således glad for at budsjettavtalen var med på å sikre 1 mrd mer til kommunene i 2003.
Lørdagen 5. oktober, to dager etter fremleggelsen av statsbudsjettet skrev VG på lederplass: ”Beskrivelsene av budsjettet og konsekvensene det vil få, opplever vi som ren svartmaling. Det er vanskelig å kjenne seg igjen i den virkeligheten som beskrives”. Jeg er enig i VGs analyse. På den bakgrunn tok jeg opp en etter min mening viktig debatt om at vi de siste årene har sett en utvikling av at fremstillingene av statsbudsjettene har blitt mer og mer svartmaling. Det budsjettet som ble vedtatt betyr at vi forbedrer velferden, økter bistandsnivået slik at vi er i verdenstoppen, forskningen blir styrket, psykiatriplanen får mer penger enn noen gang tidligere, og ikke minst blir det lagt frem en plan og mer penger til å bekjempe fattigdommen i Norge.