Kjære pilegrimer,

det er slik jeg velger å tiltale dere i dag, alle dere som er kommet hit til Olavsfestdagenes åpning, enten dere har gått deler av veien til fots, er fastboende i byen eller har brukt de mer moderne transportmidler.

Disse festdagene, denne kulturfestivalen og kirkemønstringen, er en unik begivenhet blant alle landets kulturmønstringer og festivaler. Det er ikke bare fordi den bærer helgenkongens navn og således uttrykker en av de lengste linjer i vår nasjonale historie. Den er den eneste kulturfestival i sitt slag som har som selve sitt grunnlag å skape et spennende og utfordrende program i bevegelsen fra alteret til torget og fra torget til alteret. Det betyr å fordype seg i det kristne mysterium slik det fornemmes og utfolder seg i katedralen, samtidig som man fordyper seg i menneskelige mysterium, slik dette utfolder seg på så mange måter i kunst og folkeliv.

Nettopp i vår tid har mennesket fått en ny varhet både for religionens mysterium og for det menneskelige mysterium. Kanskje det kommer av at vi har sett så mye ondt utfolde seg, både i og omkring mennesker og samfunn. Samtidig som vi også hver dag bevitner menneskets storhet og hvor langt vi mennesker kan nå i vår skaperkraft og vår evne til å mestre kriser.

Jeg er imponert over hvordan Olavfestdagene har utviklet seg – ikke minst gjelder det bredden i programtilbudet. Olavfestdagene fortjente å bli knutepunktfestival, som en av fire. Jeg er selvsagt glad for at jazzfestivalen i Molde er en av de tre andre.

*

Jeg har tiltalt oss som pilegrimer i dag. Det er for understreke at vi er underveis og at vi skal være underveis. Vi kan ikke slå oss til ro med å feire en fjern fortid. Vi må spørre hva denne fortid, denne arv betyr for oss i dag.

Jeg føler det utfordrende å skulle stå her ved åpningen av Olavsfestdagene. Om jeg skal få være personlig, utfordres jeg fordi en del av min identitet også er prest. Vanligvis er det noe jeg ikke vil blande særlig tydelig inn i min politiske rolle. Men akkurat her, under åpningen av Olavsfestdagene, er det på sin plass å ha det med. Hellig Olav-skikkelsen viktigste funksjon var jo å vise hen mot Kristus.

Som pilegrim i den postmoderne verden, i en tid hvor vi hyller veien mer enn målet og hvor menneskene på mange måter er blitt hjemløse, er det en oppgave for oss å ikke bare å være i katedralens skygge, men å leve i katedralens rom. Jeg er stolt og glad for at dere som utvikler programmet til Olavsfestdagene så tydelig har markert dette i årets program.

Det er i dette møtet mellom mellom torget og katedralen, mellom kunstens dirrende menneskelige uttrykk og katedralens dype rom at Olavsfestdagene kan utvikle en helt enestående, attraktiv og kraftfull programprofil. Her har dere kommet et langt stykke på vei i årets program. Jeg gleder meg til å oppleve og bli utfordret av dette.

*

Om jeg så skal få si et par ord fra den politiske siden av meg selv, måtte det bli dette:

Det meste av det politiske arbeid handler, tross alt, om dagen i dag, slik den blir utformet gjennom de mange store og små beslutninger. Men av og til er det viktig og godt å kunne rette seg opp for, om mulig, å se det større perspektiv.

Som pilegrimer, på reise gjennom tiden, er vi underlagt forandringens lov. Den som kommer fram, er en annen enn den som dro ut. Det gjelder også for et samfunn og en nasjon. I våre dager kjenner vi alle på hvordan mye av det vi trodde tilhørte de faste grunnbetingelser for religion og verdi, tro og samfunnsmoral er i ferd med å endres.

Vår lille nasjon er kastet ut på en stor og uoversiktig arena. Mange i vårt folk spør, mer eller mindre bevisst, etter det som binder sammen, etter vårt særpreg, vår identitet, hvor vi skal hente kildene for vår kultur, vår moral, vår tro og vårt håp.

*

Kjære medvandrere og pilegrimer,

for å møte denne framtid på en skapende og kraftfull måte behøver vi noen som tolker historien for oss, noen som viser oss livet slik det leves i alt sitt mangfold – og noen som kanskje kan sette opp noen veimerker mot fremtiden. Noen grunnleggende verdier. Kanskje er dette et felt hvor kunst og politikk, kulturarbeidere og politikere kan møtes?

Jeg vet ikke om det er slik. Men jeg fornemmer at dere som arbeider med Olavsfestdagene har gitt dere et slikt selvpålagt oppdrag. Dette vi jeg takke for. Dere forvalter ikke bare Olavsarven i denne landsdelens historie, men dere gjør et viktig arbeid på nasjonens vegne.

Jeg gratulerer dere med dette – samtidig som jeg ønsker at vi som pilegrimer underveis i tiden her må få både utfordringer og gode glimt av den farbare vei som ligger foran.

Herved erklærer jeg Olavsfestdagene 2002 for åpnet.