Høyesterettsjustitiarius,

kjære Carsten Smith.

Det er en stor glede for meg å kunne få takke deg for den innsatsen du har gjort gjennom elleve år - i rettsvesenet og i samfunnslivet - som den fremste representant for rikets høyeste domstol. *

Høyesterett er som den tredje statsmakt en sentral institusjon i det norske samfunnet. Ved å utøve den grunnlovsbestemte myndighet til å dømme i siste instans, og ved å føre rettslig kontroll med de andre statsmaktene, er Høyesterett den øverste forvalter av lov og rett i Norge.

Innenfor lovgivningens rammer er det dommerens oppgave å tilstrebe rimelige løsninger i forholdet mellom partene. I slike tilfeller må dommeren bygge på de grunnleggende etiske verdier og holdninger som er en del av vår felles kulturarv.

En dom kan ses på som et svar også på en saks etiske spørsmål. Du har selv sagt at det er en dommers yrkesoppgave å arbeide for å lukke - eller i hvert fall minske - avstanden mellom rett og moral. *

Du har ofte fremhevet at domstolene er avhengige av tillit, både fra de øvrige statsmakter og fra allmenheten, for at rettsvesenet skal fungere.

Denne tilliten kommer ikke av seg selv, men må skapes av domstolene og dens tjenestemenn. Det stilles derfor store krav til den som skal inneha embetet som leder av landets øverste domstol. Justitiarius i Høyesterett må både faglig og personlig representere de idealer vi oppstiller for det norske rettsvesenet, ved dyktighet, åpenhet og integritet.

Dette er karakteristikker som passer godt på deg, enten man vurderer deg som fagmann eller som privatperson. *

Ditt virke som justitiarius har bidratt til å opprettholde og styrke tilliten Høyesterett har i det norske samfunnet.

Ditt arbeid kjennetegnes av en brennende interesse for det juridiske faget, og som rettsvitenskapsmann har du knapt din like.

I tillegg har du vist et sterkt samfunnsengasjement og blant annet tatt til orde for vern av enkeltindividers og minoriteters rettigheter, ikke minst når det gjelder samene.

Med ditt gode eksempel har du bekreftet din egen påstand, om at det ville vært en berikelse hvis norske dommere, med all sin samfunnsinnsikt, hadde bidratt mer i den offentlige debatten. *

Du kan se tilbake på en lang karriere i det offentliges tjeneste.

Helt siden du tok din eksamen har du arbeidet ved universitetet i Oslo, med enkelte korte avbrudd. Så vidt jeg forstår, trivdes du så godt ved universitetet at du trodde du skulle bli der.

Da du takket ja til embetet som justitiarius, kan vi slutte at det ikke var bare av hensyn til deg selv, men av ønske om å virke til det beste for Høyesterett og det norske rettsvesen.

Det er vi glade for. *

Allerede ved tiltredelsen ga du uttrykk for ditt syn på hvilken funksjon Høyesterett burde ha blant de øverste statsmakter, og de nye utfordringer domstolen stod overfor.

Du påpekte fremfor alt Høyesteretts oppgaver som presedensdomstol og som rettsskapende supplement til Stortingets lovgivningsmyndighet.

Dette fordi raske samfunnsendringer vil øke behovet for tilpasning av rettsreglene til nye forhold, ved en gjensidig påvirkning mellom den lovgivende og den dømmende makt.

Du så også klart at presset fra internasjonaliseringen vil bli tydeligere, og at de internasjonale menneskerettighetene vil stille forpliktende krav til norske domstoler.

Det sier mye om ditt framsyn at Høyesterett har blitt klart styrket i sin rettsskapende virksomhet i din tid som justitiarius. De internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter er også blitt en del av den interne norske rettsorden. Dette har skjedd nettopp som en følge av den gjensidige påvirkning mellom Storting og Høyesterett som du omtalte, ved samspillet mellom lov og dom.

Jeg husker godt fra min forrige statsministerperiode at du ved passende anledninger flere ganger minnet meg om viktigheten av at Regjeringen fikk fremmet proposisjon om inkorporering av internasjonale menneskerettskonvensjoner i norsk rett. Jeg oppfattet din utålmodighet på dette punkt som et ekte uttrykk for et sterkt menneskerettsengasjement, noe som gleder meg.

Under din ledelse har Høyesterett slik utviklet sin rolle som den øverste forvalter av rett og rettferdighet i Norge. Dette vil bli stående som et vitnesbyrd over det store faglige og samfunnsmessige engasjement du brakte med deg til embetet.

Jeg vil på vegne av Regjeringen få takke deg, Carsten Smith, for den meget betydelige innsats du har lagt ned til landets beste, som justitiarius i Høyesterett og professor ved Universitetet i Oslo.

Jeg er blitt fortalt at du i pensjonisttilværelsen ser muligheten for å skrive mer jus. Jeg er derfor sikker på at vi i lang tid fremover vil få gleden av din faglige kunnskap og ditt samfunnsengasjement.

Tusen takk, og lykke til videre.