FNs toppmøte om bærekraftig utvikling, i Johannesburg i Sør-Afrika fra 26. august til 4. september, finner sted mot et dramatisk bakteppe. I det sørlige Afrika er millioner av mennesker truet av sult og tørke. I Europa opplever vi en gigantisk flomkatastrofe. Vi kan ikke utelukke en sammenheng mellom klimaendringer, naturkatastrofer og menneskelig adferd. Uansett tilsier ”føre-var” prinsippet at vi må ta miljøutfordringene på største alvor. I Johannesburg er utfordringen å få til en ny giv for en mer bærekraftig utvikling.

Den norske regjeringen legger stor vekt på toppmøtet. Jeg vil selv delta sammen med utviklingsministeren og miljøvernministeren. Delegasjonen vil også innbefatte representanter for det sivile samfunn i Norge. Det er bekreftet at 120 stats- og regjeringssjefer vil delta i Johannesburg. Dette forplikter til handling og resultater.

Toppmøtet vil dekke noen av de viktigste utfordringene verden står overfor. Hvordan skal vi bekjempe fattigdommen som ødelegger livene til millioner av mennesker? Hvordan skal vi forvalte skaperverket slik at også fremtidige generasjoner kan dekke sine behov? Det er ingen liten dagsorden. Den favner vidt og berører oss alle.

Bærekraftig utvikling er grunnleggende for alt liv på jorden. Bærekraftig utvikling dreier seg om våre produksjons- og forbruksmønstre i dag og i fremtiden. Fattigdom og miljøproblemer er ofte to sider av samme sak. Skal vi nå våre mål for fattigdomsbekjempelse og et rent miljø, må vi ha et helhetlig perspektiv og en helhetlig strategi.

Forberedelsene til toppmøtet har vært vanskelige. Jeg tok selv kontakt med FNs generalsekretær og Sør-Afrikas president da jeg hørte om utfallet av det fjerde og siste forberedende møtet på Bali i juni. Vi må unngå tilbakeslag. Vi må unngå at forslag til nye globale initiativ og nye globale mål og tidsfrister blir blokkert. Sentrale prinsipper som ble vedtatt på FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio for ti år siden, må ikke utvannes.

Selve toppmøtet vil sannsynligvis bli preget av kriser og frustrasjoner. Utfordringene vil stå i kø. Jeg kan love at den norske regjeringen vil gjøre sitt ytterste for å bidra til et positivt resultat. Johannesburg kan ikke bli et tilbakeskritt fra Rio.

Norge opprettholder det samme ambisjonsnivået i Johannesburg som på Bali. Samtidig må vi være realistiske i forhold til hvilke resultater vi kan oppnå når sluttforhandlingene tar til. Det sier seg selv at Norge ikke kan diktere slutterklæringen fra toppmøtet.

Jeg vet at mange av mine kollegaer og motparter i nord og sør er opptatt av toppmøtet, og jeg har drøftet saken med flere av dem. Toppmøtet var et hovedtema da jeg i forrige uke møtte min danske kollega, EU-formann dette halvåret, i København. Samarbeid med EU-formannskapet vil bli svært viktig i de avgjørende forhandlingene vi nå skal gjennom.

Når vi møtes i Johannesburg må vi ikke glemme hva vi har å bygge på.

Det gjelder for det første viktige prinsipper for en bærekraftig utvikling som ble vedtatt for 10 år siden på Rio-toppmøtet. ”Føre-var” prinsippet og ”forurenseren betaler” er to eksempler. Norge skal forsvare disse prinsippene.

Det gjelder for det andre våre sentrale utviklingsmål. For to år siden vedtok stats- og regjeringssjefer på FNs generalforsamling et sett med utviklingsmål for det nye årtusen. Disse tusenårsmålene tar utgangspunkt i resultater fra viktige FN-konferanser på områder som kvinners rettigheter, urfolks rettigheter, barns rettigheter, matvaresikkerhet, sosial utvikling og kampen mot HIV/AIDS. Norge skal arbeide for at FNs toppmøte om bærekraftig utvikling resulterer i handlingsrettede tiltak for å konkretisere og følge opp tusenårsmålene.

Og det gjelder for det tredje forpliktelsene til økt bistand. En fordobling av internasjonal bistand er nødvendig for å nå de målene vi har satt oss. Vi må bygge på løftene fra konferansen om finansiering for utvikling, i Monterrey i Mexico tidligere i år. Her var det enighet om at bistand til utviklingsland måtte økes med 20-25% . Våre bistandsløfter bør reflekteres i Johannesburg. I tillegg kommer tiltak når det gjelder gjeld, rettferdig handel og investeringer.

I Johannesburg skal fokus være fremtids- og handlingsrettet. Vi skal også jobbe for nye tiltak og initiativ for bærekraftig utvikling. Det skal vi bidra til blant annet innenfor de såkalte WEHAB-områdene ( Water, Energy, Health, Agriculture and Biological diversity) som generalsekretær Kofi Annan har identifisert. Fra norsk side vil vi arbeide for globale mål med tidsfrister og tiltak med særlig fokus på følgende tre prioriterte områder: vann, energi og kjemikalier.

Norge har foreslått at det settes i verk en global handlingsplan på vannområdet. Den må forankres i FN. Vi har et konkret mål om å øke tilgangen på vann og forbedre sanitærsystemer. Dårlige sanitærforhold forurenser drikkevann og fører til sykdom og død. En milliard mennesker mangler i dag tilgang til rent drikkevann. Vann er en viktig kilde til økonomisk utvikling.

Regjeringen går også inn for å øke den globale andelen av fornybar energi til minst 15 prosent av den primære energiforsyningen innen 2010. Energi er et sentralt område for miljø og utvikling. Norge blir gjerne med i en internasjonal allianse for å øke andelen nye fornybare energikilder. Vi vil støtte målet om 10 prosent nye fornybare energikilder i verden innen 2010. Her vil bistand bli viktig. Over to milliarder mennesker mangler tilgang på elektrisitet. Norge vil ha økt tilgang til energi for de fattigste, og økt satsing på mer effektive og miljøvennlige energisystemer.

De kjemikaliene som er i bruk i dag, har alvorlige skadevirkninger på helse og miljø, både i nord og i sør. Vi vil arbeide for forpliktende formuleringer om utfasing av helse- og miljøskadelige kjemikalier innen 2020.

Disse viktige satsingsområdene er avgjørende for folks helse. Forurensning av jord, vann, luft og hav har alvorlige helsekonsekvenser. Verden Helseorganisasjon har beregnet at hele 25 prosent av sykdommer som kan forebygges, er miljørelaterte. Vi må redusere forurensning, gi bedre tilgang til grunnleggende helsetjenester for de fattige, og vi må øke satsingen på bekjempelse av HIV/AIDS.

I tillegg er en bærekraftig naturressursforvaltning svært viktig. Vi må anvende en økosystemtilnærming ved forvaltning av naturressurser. Slik vil man legge til rette for å nå miljømål og utviklingsmål samtidig. Dette er svært viktig for å sikre livsgrunnlag og for å ivareta det biologiske mangfoldet. I dag bor 60 prosent av verdens fattigste befolkning i økologisk sårbare områder. Bærekraftig naturressursforvaltning er en forutsetning for at folk skal kunne overleve.

Norge vil også arbeide for å få best mulig overvåkingsmekanismer for å sikre oppfølgingen av globale fellesmål. Vi vil at mekanismene skal være forankret i FN.

I Johannesburg vil det ikke bli vedtatt noen nye forpliktende multilaterale avtaler slik som i Rio. På FN-toppmøtet vil vi derimot gå inn for at de viktige miljøavtalene som har kommet til etter Rio, nå trer i kraft og følges opp. Dette gjelder blant annet FNs rammekonvensjon om klimaendringer, Cartagena-protokollen om genmodifiserte organismer til konvensjonen om biologisk mangfold, og traktaten om plantegenetiske ressurser for mat og landbruk under FNs matvareorganisasjon (FAO).

Samtidig som vi forhandler for å oppnå best mulige forpliktende globale mål i Johannesburg, arbeider vi også med en rekke konkrete partnerskapsinitiativ. Partnerskapsinitiativene skal bidra til en effektiv gjennomføring av globale mål og tiltak. Initiativene må baseres på nasjonalt eierskap i landene selv.

Jeg reiser til Johannesburg med meget klare mål. For å få gjennomslag i forhandlingene er vi avhengige av støtte fra og allianser med andre land og andre aktører som også ønsker et handlingsrettet resultat.

FNs toppmøte er ingen endestasjon. Etter Johannesburg må vi jobbe videre for å få flere land til å høyne ambisjonsnivået i arbeidet for en bærekraftig utvikling. Vi vil også gjøre vår del i Norge. Regjeringen la nylig fram en nasjonal strategi for bærekraftig utvikling. Etter toppmøtet i Johannesburg vil vi ta initiativ til å utarbeide en nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling.