Mandag møter jeg regjeringssjefene fra en uvanlig gruppe land.

Et av Europas mest vekstkraftige områder er Østersjøen. Landene bindes sammen av demokrati og ønske om tilknytning til internasjonale organisasjoner, av stadig mer sammenvokste økonomier, av felles historiske bånd og av en felles framtid.

Østersjølandenes statsministre møtes i Russlands vindu mot vest, St. Petersburg. I år runder Østersjørådet, der også Norge og Island tar del, ti år. Folkene rundt Østersjøen har i tusener av år stått hverandre nær. Kommunismen og jernteppet skapte et midlertidig skille. Nå er igjen nasjonene på begge sider av innlandshavet opptatt av felles spørsmål. Disse vil vi drøfte når vi samles 10. juni – økt økonomisk integrasjon, kulturell forståelse, politisk nærhet, men også hvordan vi skal bekjempe organisert kriminalitet og smittsomme sykdommer som kan hindre utvikling og samkvem.

Polen har allerede trådt inn i Atlanterhavsalliansen. De baltiske landene kan få sine NATO-tilsagn i høst. De samme landene kan bli EU-medlemmer allerede om to-tre år. Å bringe Russland stadig tyngre inn i det vestlige fellesskapet er en forpliktelse, en forpliktelse både russere og hele regionen vil kunne høste rikelig av.

Denne uken hadde Norge besøk av regjeringssjefen i et østersjøland av særlig interesse: Polen.

Norsk-polsk samhandel er på nærmere 6 milliarder kroner i året. Landet er et stadig viktigere marked for norske investeringer og en drivkraft for å oppnå vekst og velstand i dette dynamiske hjørnet av Europa.

Polen er i løpet av et tiår blitt nabo nær og god som noen, alliert og forestående EØS-partner når Polen trer inn i EU.

Statsminister Leszek Miller minnet oss i Oslo om at Polen har gjort store sprang. Samarbeid har avløst isolasjon. Gjensidig tillit har trådt i stedet for mistro eller likegyldighet som lenge preget forholdet.

Polen forhandler nå sammen med ti andre land i Sentral-Europa foruten Kypros og Malta om medlemskap i EU. Gjennom en egen handlingsplan for økt kontakt og samarbeid med kandidatlandene gir Norge praktisk støtte som vil lette overgangen til et medlemskap. For Polens del gjelder dette særlig prosjekter innen miljø, helse, likestilling og fisk.

Gjennom EØS-avtalen vil Norge bli direkte berørt av utvidelsen. Dette sikrer norsk næringsliv de samme vilkår som bedrifter fra EU-landene i de nye medlemslandene.

Regjeringen vil søke å kompensere for ulempene som oppstår når dagens ordning med frihandel for norsk fisk til de sentraleuropeiske landene faller bort ved landenes tiltredelse til EU. Polen er et stort marked for norsk fiskeeksport. Norge og Polen har felles interesse i å sikre markedsadgangen for norsk fisk. Bortfall av norske råvarer vil skape problemer for en fremgangsrik polsk fiskeindustri.

Etter et par år vil Polen og de andre nye medlemsstatene, rundt Østersjøen og sørover, ventelig også bli en del av Schengen-avtalen som Norge er tilsluttet og som etablerer felles yttergrenser og kontroll.

Etter 11. september har Norge og Polen stått sammen mot internasjonal terrorisme. Begge land har sendt styrker til Afghanistan. 4. juni ble den første av fire norske ubåter overlevert som gave til Polen.

Sammen med Polen har Norge lenge arbeidet for en bred NATO-utvidelse. Det vil være et viktig bidrag til stabilitet og sikkerhet i Europa. De baltiske landene står i en særstilling.

Norge og Polen har felles interesse med de andre landene rundt Østersjøen i et godt naboforhold til Russland. For Norge er det viktig at det løfterike samarbeidet mellom NATO og Russland som ble inngått under toppmøtet i Roma i slutten av mai, blir fylt med innhold. Nære forbindelser mellom alliansen og Russland vil også gjøre det lettere å løse utestående bilaterale problemer.

Jeg har lenge ment at østersjøområdet bør knyttes sterkere sammen energipolitisk. Her har Norge særlige forutsetninger. I fjor inngikk fire selskaper som opererer på norsk kontinentalsokkel, og det polske olje- og gasselskapet en avtale om leveranser av norsk gass gjennom en egen rørledning direkte til den polske østersjøkysten. Gass fra Nordsjøen gir muligheter for diversifisering av energikilde og leverandør for flere land i området. Dette gir økt sikkerhet og forutsigbarhet. Et tett energipolitisk samarbeid gjennom gassleveranser til østersjøområdet er både i norsk, polsk og bredere regional interesse. Selv om problemer må overvinnes, er det fortsatt mitt håp at kontrakten inngått i fjor realiseres, og at det legges til rette for legging av en egen rørledning.

Norsk næringsliv ser mulighetene i østersjøregionen. Ikke minst gjelder dette i forhold til Polen. Rundt 200 norske bedrifter er aktive. Samhandelen er økende. Norske redere har i lang tid kontrahert skip ved polske verft. Om lag 3700 dyktige polske sjøfolk arbeider på norske skip.

Omveltningene i Europa hadde sitt utspring i Polen. Verftsarbeiderne i Gdansk, Lech Walesa og Solidaritet ønsket demokrati og et menneskeverdig samfunn. Jeg vil aldri glemme et møte jeg hadde med Walesa i januar 1989 hvor jeg virkelig fornemmet at noe var på gang. Senere samme år ble frigjøringen og demokratiseringen virkelighet. Polen tok fatt på den økonomiske og menneskelige gjenreisningen i høyt tempo og med engasjement. I dag er Polen med nær 40 millioner borgere igjen en viktig lagspiller i europeisk politikk.

Polen og landene rundt Østersjøen er vårt nye, gamle nærområde. Mandag møtes Norden og Tyskland med kollegene fra Polen, Baltikum og Russland. Intet er mer naturlig.