Historisk arkiv

Statsminister Kjell Magne Bondevik

Vi kan ikke vente i 100 år

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Statsministerens kontor

Artikkel i regionavisene, 4. oktober 2002

Statsminister Kjell Magne Bondevik

Vi kan ikke vente i 100 år

Artikkel i regionavisene, 4. oktober 2002

Regjeringen, Kommunens Sentralforbund, Utdanningsforbundet og Foreldreutvalget i grunnskolen har etter initiativ fra Barneombudet gått sammen om en omfattende kampanje for å få slutt på mobbing. Mange har moret seg over at vi har satt en tidsfrist på to år for å stanse de verste trakasseringene. Det er det ingen grunn til.

Vi har satt en tidsfrist for å tvinge fram bevissthet og raske og effektive tiltak mot mobbing. Vi vil ha holdningsendringer hos ansvarlige voksne som jobber med barn, og det behøver ikke ta hundre år. Vi vet hva som må gjøres. Jeg har allerede mottatt flere brev fra mobbeofre som gleder seg over at vi nå setter fokus på dette.

Hvis alle lærere og voksenledere stanser det de med det blotte øye kan se av mobbing i de to årene vi har foran oss, så vil det innebære noe som ligner en revolusjon. Vi har sett dette i praksis ved enkelte av våre skoler, hvor lærere og skoleledere forbilledlig har satt foten ned og stanset trakasseringer og destruktive elever. Atmosfæren ved disse skolene har endret seg totalt. Det er nemlig ikke bare mobbeofrene som lider. Et helt elevmiljø, et helt skolemiljø, lider når mobbing får skje uten at noen griper inn. Vårt mål er å bidra til å stanse dette.

Hver morgen kommer rundt 600 000 grunnskolebarn til sine skoler. I den videregående skole tropper 162 000 elever opp på skolen. Opptil 40 000 – rundt 15 prosent av elevene – kommer til skolen med en vond følelse. De vet at de igjen skal plages, fornedres og trakasseres, bli utstøtte og ensomme.

Det skal ikke mye fantasi til å forstå at disse elevene ikke lærer mye i timene når de gruer seg til hvert eneste friminutt. Vi vet at barndommen på denne måten kan gå tapt. Mange bruker hele livet sitt til å bearbeide vonde opplevelser fra barne- og ungdomsårene. Dette må vi få en slutt på. Regjeringen har forpliktet seg til at vi skal medvirke.

Vi kan ikke fjerne alle konflikter og ubehageligheter fra skolehverdagen. En god klasse er ikke nødvendigvis fri for krangling, konflikter og andre ubehagelige episoder. Konflikter kan også være både sunt og lærerikt. De kan være et godt råmateriale for læring om hvordan man skal oppføre seg, hvor grensene går i forhold til andre mennesker.

Mobbing blir det når en gruppe elever får anledning til å utføre systematisk plaging av en medelev over tid uten at noen griper inn. De som mobber opparbeider seg hensynsløst makt i klassen.

Dette er for meg et verdispørsmål. Det dreier seg dypest sett om menneskeverd og likeverd. Vi trenger en dyp mobilisering av holdninger basert på at vi har bestemt oss for at vi ikke vil ha mobbing i skolen.

I løpet av neste år skal alle kommuner få tilbud om å delta i Olweus-programmet mot mobbing. Regjeringen har foreslått å endre opplæringsloven slik at skolene må ta læringsmiljøet og dermed også mobbingen på alvor. Vi har også foreslått å gjøre FNs barnekonvensjon til norsk lov. Dette er ikke bare ord, her styrker vi dramatisk barns rettigheter, også i skolen.

For å unngå mobbing trenger vi tydeligere voksne, engasjerte lærere og politikere, og medelever som bryr seg. Jeg har tro på at det er mulig å få til en holdningsendring i løpet av de to neste årene. Vi må det. To år er mye av et barns liv. Vi har ikke råd til å bruke mer tid på å aktivt bekjempe mobbingen som ødelegger menneskers liv.