Kjære alle sammen,

Det er en glede for meg å være tilbake her på vakre Gjennestad 1. mai!

Det er godt med tradisjoner og kontinuitet i en tid med stor rastløshet og raske forandringer.

Vestfold har gjennom alle tider vært et utfartsfylke over havet, enten ferden har gått til Sørishavet i nyere fangsthistorie eller til nærmere naboland, som i eldre tider. Ferden har gått med skip enten det er for å utforske fremmede kyster, handle og bytte varer, eller skaffe seg et utbytte gjennom ressursutnytting på ulike måter.

Denne historien kan vi følge langt tilbake i tiden. De store gravhaugene med Oseberg- og Gogstadskipet forteller oss dette; om utferdstrangen, de internasjonale kontaktene. Vi hører det i vikingen Ottars beretning til kongen i England. Vikingene er på mange måter også menneskene i Viken, vestfoldingene.

Gjennom undersøkelsene i vestfoldingens handelsplass Skiringssal, eller Kaupang som den heter i dag, får dagens mennesker ny kunnskap om dette folket. Jeg har selv vært så heldig å få besøke de arkeologiske utgravningene og se det gamle handelsstedet bli avdekket og brakt frem i lyset.

Kaupangundersøkelsene vil forhåpentligvis ikke bare gis oss kunnskap om de lokale forholdene på 800-tallet i dagens Kaupang, hvordan det så ut der og hvordan folk levde og hadde sitt daglige virke. Utgravningene vil også kunne bidra til å kaste lys over norsk rikshistorie og gi oss kunnskap om internasjonale kontakter i opptakten til den tidlige statsdannelsen og om vår tidlige byhistorie. Dette er en historie som vil kunne berøre oss alle og bokstavelig føre til at historien må omskrives.

Regjeringen følger nøye med på hva som skjer her nede og personlig er jeg svært opptatt av den lærdommen som utgravningene på Kaupang gir oss til vi mennesker i dag; om sameksistens, kunnskap, håndverk, handel, yrkesskikklighet, utferdsstrang og fremtidstro.

Vi følger ikke bare nøye med, jeg har med godt nytt i bagasjen i dag: Regjeringen vil gi fem millioner kroner til Kaupangundersøkelsene!

Dette vil gi prosjektet det helt nødvendige løftet for å kunne formidle den historien til oss alle, her hjemme og i utlandet.

Skulle forskerne nå konkludere med at det er nettopp Kaupang som er Norges første og eldste by, og ikke Tønsberg som mange hevder, kan vestfoldinger trøste seg med at det blir innen fylket og at dere likevel har mye å være stolte av...

*

Kjære alle sammen,

En gartnerskole i vårdrakt i et av landets grønneste og vakreste fylker - det får meg til å tenke at hagebruk, naturbruk, landbruk står like sentralt i vår åndsarv som fisk og hav.

La meg stikksordsmessig i denne Bibel-kyndige forsamlingen nevne såmannen, sennepsfrøet, liljene på marken, vintreet, den gode eller dårlige jord, arbeidere i vingården – ja, Kristus selv sammenlignet seg selv med et tre. Vi er grener. Og vi er korn som en dag skal høstes inn. Vi sammenlignes også med gress. Vi kommer fra jord, vi skal bli til jord, vi skal oppstå fra den.

Det må være enkelt å drive kristendomsundervisning her ved Gjennestad Gartnerskole!

Nå er det en type hager som jeg personlig har ganske god greie på – og som jeg skal fortelle mer om senere i denne talen. Det er barnehager. Det er mange fine planter som vokser opp der også... og som vi i KrF har en ekstra stor omsorg for...

Men vi har nettopp vært gjennom påskehøytideligheten med fokus på en annen hage – Getsemane hage. Her skulle gjenopprettes de skader som ble gjort i Edens hage av Adam og Eva. Og i de siste månedene har verdens oppmerksomhet vært rettet mot området der Edens hage lå, og der en av verdens underverker – De hengende hager – også lå.

Det har ikke vært mye hageidyll i Irak de siste månedene, men krig og stor frykt. Heldigvis ble krigen relativt kort.

Det irakiske regimet er - sammen med de høye statuene av Saddam Hussein - revet ned. Endel mennesker føler de nå kan snakke friere om hvordan livet i Irak har vært under Saddam Hussein.

Aftenposten forteller i sine etterkrigsreportasjer om en mann ved navn Saad Hassan Borhan. Da han var på arbeid i Bagdad i 1986, klarte han ikke å la være å le av en vits som ble fortalt av en arbeidskollega. Vitsen omhandlet Saddam Husseins fetter, en velkjent forbryter. Det den lattermilde gruppen av arbeidskamerater ikke visste, var at en av dem var agent for sikkerhetstjenesten og tok opp den muntre passiaren på lydbånd.

Latter kunne lett koste irakere livet. Saad Hassan Borhan slapp fra det med livet, men ble torturert og dømt til tre års fengsel for at han lo. Han som fortalte vitsen, fikk 15 års fengsel. I tillegg ble eiendom, bil og sparepenger konfiskert. Det er Aftenposten som rapporterer dette.

Norge har ikke vært med i krigen i Irak, men den har berørt oss alle.

Før krigen, under krigen og etter krigen.

Vi har både følt og fulgt intenst med. Uansett ståsted og den uro som naturlig er i Irak i disse dager, kan vi glede oss med befolkningen der og den friheten de nå har fått fra tyranniet.

Her hjemme har vi endelig fått vår med lyse dager etter en streng vinter med krigsfrykt og høye strømpriser. Nå er vi politikere - og mange andre - mest opptatt av barnehager. Mange er opptatt av ny hundelov.

Det er et tegn på fred at vi i Norge kan tillate oss å være mest opptatt av barn og hunder! Og at vi løser våre konflikter med ord og ikke våpen!

Og det er lov å le av vitser om politikere...

Vi nordmenn er en sjelden rase. Vi er av de få i verden som kan nyte fred i frihet, med stor velstand.

Denne tilstanden kan gjøre oss mest opptatt av oss selv, slik det fremstår i et spøkefullt bordvers fra Menighetsfakultetet:

”O du som metter liten prest
Gjør sånn at jeg får mest
Amen.”

Vår frihet, fred og velstand forplikter.

Det forplikter oss til å støtte opp under de minste her hjemme.

Det forplikter oss til å kjempe for fattige og forfulgte internasjonalt.

Kjære venner,

Med jevne mellomrom dukker det opp historier om mennesker som utnytter vår velvilje og våre rause ordninger.

Vi skal sette grenser for å bli utnyttet, men slike enkelthistorier må ikke sette grenser for vårt ønske om å beskytte dem som virkelig trenger hjelp, virkelig er forfulgt, de som virkelig lider.

Vi er et lite land.

Men jeg er stolt av å kunne si at vi er en stormakt humanitært!

Som Leger uten grenser har gjort ganske klart, så er det heldigvis ikke noen stor humanitær krise eller katastrofe i Irak, den lar seg ikke sammenligne med den bunnløse nød og sult vi ser utvikle seg for mange millioner av afrikanere disse dager. Norge skal første og fremst hjelpe de aller fattigste. Men vi skal også bidra til oppbygging av det irakiske samfunnet. Vel vitende om at Irak er et ressursrikt land med muligheter for å komme seg relativt raskt på fote. De har – som vi - mye olje.

Kjære alle sammen,

Det er kampen for de fattige og forfulgte som er min hovedforpliktelse i politikken. I Irak vet vi at mange har vært forfulgte de siste tiårene. Brudd på brudd på brudd av de mest elementære menneskerettigheter. Respekt for menneskerettighetene må gjenreises.

Men vi får alarmerende rapporter om forfølgelse av kristne i Irak. Skal Sharia-lovgivning innføres, vet vi at dette innebærer dødsstraff for å skifte religion. Det vekker bekymring at flere muslimske land forsøker å innføre Sharia som landets lover, og muslimske lærde forsøker å nedtone retten til å skifte religion som menneskerett. Lignende holdning til konvertering møter vi også i hinduistiske og buddistiske områder.

FNs menneskerettserklæring har fått voksende autoritet i vår del av verden. Krenkelser på enkelte områder får stor omtale, men brudd på religionsfriheten synes å ha vanskelig for å nå avisenes overskrifter.

Religionsfrihet ser ut til å være den glemte menneskerett.

Men artikkel 18 i FNs menneskerettserklæring sier følgende:

Enhver har rett til tanke-, samvittighets – og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, gi uttrykk for sin religion gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.

Forskere har anslått at 200 millioner kristne lever i en situasjon med begrenset religionsfrihet. Dette høye tallet gjelder alle medlemmer i alle kirker i alle land som ikke har full religionsfrihet. Av disse lider mange millioner under direkte forfølgelse. Antall martyrer er kanskje høyere enn noen gang i historien. De største problemområdene er Kina, Nord-Korea, muslimske land med Saudi Arabia fremst, Sudan, Indonesia og i India er situasjonen bekymringsfull.

Hvor er vokterne av menneskerettighetene?

KrF er og skal være en av vokterne av menneskerettighetene.

Vi skal ikke glemme artikkel 18 om religionsfrihet, en av menneskerettighetene FNs medlemsland har forpliktet seg på. Vi skal la vår stemme bli hørt!

KrF skal fortsette kampen for fattige og forfulgte!

*

Kjære alle sammen.

Økonomien i verden er blitt mer usikker. Veksten er svak, vi ser det i flere land vi kan sammenligne oss med. Krig, terror og SARS-frykt har lamslått flere næringer.

Her i Norge er vi alarmert over en stigende arbeidsløshet.

Men arbeidsløsheten er mye større i andre land i vest-Europa. Jeg sier det ikke som en fattig trøst eller en unnskyldning for situasjonen her til lands. Mer som en informasjon om at vi lever i en tid som er globalisert, det vil si at vi i stadig større grad blir avhengig av det som skjer i andre deler av verden.

Norges stigende arbeidsledighet påkaller alvor og innsatsvilje. Ikke bare på denne arbeidets dag, 1. mai.

Å hjelpe arbeidsledige tilbake i jobb har førsteprioritet for Samarbeidsregjeringen.

De siste tallene (mars) viser at det nå er totalt 106 600 arbeidsløse og på tiltak, vel
91 000 helt ledige. Arbeidsløsheten vokser i alle sektorer.

Dette er bekymringsfullt. Ledigheten er større i andre land, og stiger mer enn hos oss. Ledigheten steg også mindre i Norge siste måned enn mange ventet. Men det er ingen trøst for dem som går ledige. Derfor er det en hovedsak for Samarbeids-regjeringen å bekjempe ledigheten.

Arbeidskraften er vår viktigste ressurs, ikke oljen.

Arbeidskraften er 15 ganger mer verdt enn all olje og gass og verdien av oljefondet!

Vår rikdom er derfor først og fremst basert på vår evne til å skape verdier gjennom arbeid.

Regjeringen vil ikke sitte passivt og se situasjonen utvikle seg. Vi vil sikre og skape arbeidsplasser. Vi har invitert samtlige politiske partier til samarbeid for å redusere arbeidsløsheten. Vi mener det er på tide at alle legger partitaktiske hensyn til side for sammen å finne de beste løsningene. Vi ønsker å arbeide på tvers av de tradisjonelle skillelinjene.

Det viktigste Regjeringen kan gjøre for å bekjempe ledigheten er å fjerne årsakene til arbeidsløshet. Derfor må det vedtas ansvarlige rammer for Revidert Nasjonalbudsjett som sikrer dette.

Vi har fått igjennom et budsjett som allerede har bidratt til fire rentenedsettelser, på tilsammen 2 prosent. Dermed er det også lagt grunnlag for en svakere kronekurs, som letter situasjonen for bedrifter som konkurrerer med utlandet.

Deler av de problemer vi nå ser i næringslivet skyldes mange års svekkelse av konkurranseevnen. Det er først og fremst en følge av at lønnsveksten gjennom en årrekke har vært høyere i Norge enn land vi konkurrerer med. Norske lønnsmottakere hadde den høyeste lønnsveksten i hele Vest-Europa i fjor. Reallønnsøkningen var seks ganger høyere enn gjennomsnittet i EU-landene. Tariffoppgjøret i LO - NHO-området er et skritt i retning av å få lønnsveksten under bedre kontroll.

Regjeringen har tatt initiativ til økt innsats når det gjelder jobbsøkeaktiviteter og jobbklubber og styrket samarbeid mellom Aetat og private formidlere

Selv om antallet ledige jobber er gått noe ned, finnes det faktisk en del ledige stillinger. Vi vil hjelpe arbeidsledige tilbake i jobb så raskt som mulig, og samtidig forhindre at det blir nye bølger av arbeidsledige. Vi har derfor varslet en pakke med ulike tiltak for å skape arbeidsplasser på kort sikt i forbindelse med RNB.

Regjeringen har gitt Aetat til sammen om lag 420 stillinger i 2003 for å styrke rådgivnings- og veiledning for å gi de arbeidssøkende aktiv bistand til selv å forsøke å skaffe seg arbeid.

Den alvorlige situasjonen gjør at Regjeringen har lagt til rette for å gjennomføre en opptrapping av tiltaksinnsatsen med i alt 3500 plasser. Dermed er vi oppe i over 12.000 tiltaksplasser i året.

Dette er et nivå som er godt tilpasset den situasjonen vi har på arbeidsmarkedet nå.

Regjeringen vil i Revidert Nasjonalbudsjett legge frem forslag til tiltak som kan gi flere arbeidsplasser, blant annet med økt byggeaktivitet og bruk av SND. Vår høyeste prioritet er å bekjempe arbeidsløsheten!

Arbeidet adler mennesket!

Arbeid gir selvrespekt.

Kampen mot arbeidsledighet er også en kamp for menneskeverdet.

I denne kampen vil Regjeringen – og KrF – stå i fremste rekke!
*

Kjære alle sammen.

Kommunene er selve krumtappen i vårt velferdssamfunn.

Det er kommunene som er avgjørende for folks barnehagetilbud, skoletilbud og eldreomsorg. Kommunene har ansvaret for noen av de viktigste oppgavene i vårt samfunn. Lykkes de, betyr det en god og trygg hverdag for den enkelte borger. Og vi vet alle hva som skjer når de ikke lykkes.

Det hjelper ikke å fortie eller bortforklare fellesskapsløsninger som ikke holder mål.

Politikeres oppgave er ikke å forsvare systemet.

Vår oppgave er å sørge for bedre og flere tjenester.

Men la oss ikke glemme hvilke store forbedringer vi har fått til i løpet av de siste ti-årene. Det er dokumentert at folk flest er svært fornøyd med tjenestetilbudet i kommunene både i omfang og kvalitet.

Den offentlige innsatsen for gode velferdsordninger har aldri vært større enn i år.

Det har vært en vekst i antall ansatte på 60 prosent i offentlig sektor de siste 20 årene.

Ut fra mediene skulle man tro at den norske eldreomsorgen ligger med brukket rygg. Det er langt fra sannheten.

I løpet av året blir de siste byggeprosjektene under eldreplanen satt i gang. Om lag 20 000 omsorgsboliger og sykehjemsplasser er til nå ferdigbygd. I alt vil det gjennom planen bli bygd nesten 40 000 omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Samlet beløper ekstrainnsatsen seg til over 40 milliarder kroner Et løft både lokalpolitikere og rikspolitikere kan være stolt av!

Så langt har vi konsentrert oss om bygninger. Nå skal vi sette økt fokus på innhold i eldreomsorgen. Regjeringen vil i år fremme en Stortingsmelding om dette.

I dag er det for tilfeldig hvor god behandling man får som eldre. Regjeringen vil sikre god behandling uavhengig av hvilken omsorgsløsning de får eller velger.

90 000 mennesker jobber i eldreomsorgen, 6000 av dem er ledere. Vi mener det er satt altfor lite fokus på ledelse og organisering. Sammen med KS har vi satt i gang et fireårig program for å styrke kompetansen hos lederne i pleie- og omsorgssektoren.

God ledelse vil gi god omsorg!

Vi må også tenke nytt om innholdet i tjenestene, regelverk og hvordan ordningene skal finansieres. Disse tar i dag ikke utgangspunkt i brukernes behov, men i brukernes bosted. Vi må rydde opp, slik at den enkeltes pleiebehov kommer i sentrum.

Tilbudet skal tilpasses pasienten, ikke omvendt!

Eldreomsorgen i Norge ligger ikke med knekt rygg, slik man kan få et inntrykk av gjennom mediene. Det er aldri blitt gjort mer for eldre her i landet.

Og man skulle kanskje ikke tro det når man hører debatten mellom oss politikere: men det har aldri vært flere plasser til barn i barnehage enn i dag.

Jeg sier ikke dette for å underslå at vi fortsatt har store, viktige uløste oppgaver.

Men av og til tror jeg vi som politikere skal ha mot til å nyansere bildet mediene skaper. Og det er viktig å gi innbyggerne ordentlig kunnskap om hva vi faktisk får til av fremskritt og bedre velferd. Det er nok virkelige problemer å ta fatt på om man ikke i tillegg skal skape problemer.

Samarbeidsregjeringen ønsker økt lokalpolitisk handlingsrom. Vi har fulgt opp i praktisk handling. En brennbar sak nå er – som dere vet - full barnehagedekning og lavere pris. Dette er viktige mål for alle politiske partier.

Men når vi bruker mange milliarder kroner på et høyt prioritert område, må vi være sikker på at vi får det vi ønsker, slik at vi får fornøyde barn og fornøyde foreldre.

Ingen tidligere regjering kan si seg helt fornøyd med sin innsats. Heller ikke alle kommuner.

I dette budsjettåret er det satset totalt nærmere to milliarder kroner ekstra til ulike barnehageformål. Dette er en historisk rekordsatsing på barnehager. I august merker barnehageeierne mesteparten av økningen, og vi vil trolig komme ned i en gjennomsnittspris på 2500 kroner rett etter dette. Enkelte kommuner har full behovsdekning. Men forskjellene er store og køene er lange, - ikke minst i byene.

Barnehageavtalen har mye godt i seg - som det er bred politisk enighet om. Ikke minst hovedmålet om barnehageplass til alle som trenger det, og villighet til å satse nødvendige midler på dette. Dette må vi ta vare på. Nettopp for å kunne ivareta slike spørsmål var det viktig for regjeringen å sørge for å få utredet virkningene av de ulike tiltak som flertallet i Stortinget ønsket. Og jeg setter pris på at barnehageavtalen selv presiserer at de endelige konklusjoner skal komme etter at Stortinget har fått regjeringens materiale på bordet.

På denne bakgrunn utfordrer vi Stortinget til å gå nøye igjennom de uavhengige utredninger som er hentet inn, nettopp for å kunne kjenne virkningene av de vedtak man vil fatte til slutt.

Jeg håper inderlig at ingen lar prestisje gå foran fornuft.

De mange tusen som ennå ikke har fått barnehageplass, fortjener et enstemmig stortingsvedtak som gir full behovsdekning forkjørsrett. Samtidig vil vi selvsagt bidra til at foreldrebetalingen trappes gradvis ned, slik at vanlige folk kan makte regningen. Men metodene vi velger må ikke sette beinkrok på økonomien i barnehager som har større kostnader enn gjennomsnittet.

La oss ikke gamble med barnehagenes kvalitet.

La oss trygge økonomien og la oss være med på å sikre mangfold og valgfrihet i barnehagetilbudet!

De lokale behov er svært forskjellig. Foreldrenes behov er svært forskjellig. Da må vi ta vare på mangfoldet, og våre lokalpolitikere sitter nærmest til å kjenne behovsvariasjonen - ikke vi.

Så en tilleggsutfordring: La oss bidra til en barnehagepolitikk som er solidarisk. Ikke en barnehagepolitikk som gjør det billigere eller gratis for de rikestemens tusener står i barnehagekø.

Igjen: Jeg utfordrer til samarbeid og helhetstenkning.

Den nylig fremlagte stortingsmeldingen innbyr til nettopp dette.

For barnas skyld!

For familienes skyld!

*

Det er stor uro rundt familien.

Mange velger samboerforhold i stedet for å gifte seg.

Halvparten av alle barn blir født av foreldre som ikke er gift.

Samtidig øker antall skilsmisser. Samboerforhold går enda hyppigere i stykker enn ekteskap.

Barn av samboere har tre til fire ganger større sjanse for at foreldrene går fra hverandre enn barn i ekteskap.

Vi vet fra faglig hold og fra livserfaring hvordan oppbruddene skader barna. Ta dere tid til å lese Simon Flem Devolds barnesider i Aftenposten. Der kommer de usensurerte hjertesukkene fra våre yngste landsmenn. Å lese disse brevene fra barn kan være lærerikt, men også oppskakende. Mye handler om ufred, skilsmisser og sorg i hjemmene, om hvordan barns behov blir oversett.

Regjeringen og KrF lar hensynet til barna være det overordnede i vår ferske familiemelding. Vi vil verne om de svakeste.

Vi mener ekteskapet gir de beste oppvekstvilkårene for barn.

Vi vet at det beste for barna er forpliktende samliv og foreldreskap.

Alle ektepar og samboere må få tilbud om gratis samlivskurs når de får sitt første barn. Dette vil være en investering i bedre og mer varige samliv. Familien har den beste mulighet i seg til å være et sted der barn blir sett, elsket og regnet med. For barn er det viktig å ha stabile voksne å forholde seg til. Dette er av avgjørende betydning både for den enkelte og samfunnet.

Vårt mål er å tilby endagskurs for nybakte foreldre om to år.

Vi vil også styrke familieverntjenesten.

Flere kontorer, økt kapasitet, redusert ventetid, systematisk kompetanseutvikling for de ansatte ved familierådgivningskontorene.

Familievernet må få mer ut til allmennheten om hva som skal til for å få samliv og familieliv til å fungere. Det er spilleregler her som på de fleste andre av livets områder.

Familievernet må også i større grad opplyse om hva som er nødvendig i forhold til avtaler og samarbeid om barn ved brudd mellom partene. Vi vet jo også at brudd noen ganger er det eneste rette. Også for barna.

Vi vil trekke med far enda mer i omsorg for barna. Regjeringen ønsker å gjøre samboerskap mer forpliktende.

Dette gjør vi for barnas skyld.

Vi respekterer at voksne gjør ulike samlivsvalg. En god oppvekst trenger ikke å stå og falle med familieform eller foreldrenes samlivsvalg.

Det viktigste er at barn blir verdsatt og opplever tilhørighet og trygghet. Samtidig vil og kan vi ikke legge skjul på at ekteskapet representerer den beste tryggheten, særlig juridisk.

Familie og omsorg er KrFs store satsingsområde!

*

Kjære alle sammen,

Jeg skal snakke enda mer om barn.

I Danmark har kommunene København og Fredriksberg vedtatt å innføre et sett av blodprøver sammen med tidlig ultralyd for å spore opp foster med Downs syndrom.

En av begrunnelsene er at man kan spare store millionsummer på årelang omsorg for disse funksjonshemmede.

Det danskene gjør, er å legge opp til en systematisk utsortering av en gruppe mennesker og dermed deres menneskeverd.

For å spare penger.

Den norske Regjeringen er også opptatt av forsiktig pengebruk. Men vi vil ikke la det gå ut over de svakeste.

Vi har lagt fram et lovforslag som går motsatt vei av danskene, og som vi vet vi får støtte for i Stortinget. Her setter vi tydeligere grenser for hva som kan gjøres med barn i mors liv, det gjelder særlig bruk av ultralyd og fosterprøver.

Loven vil forby sykdomstesting av befruktede egg og stamcellejakt i spirende liv. Anonymiteten for sædgivere blir opphevet. Forbudet mot eggdonasjon skal fortsatt gjelde. Like ulovlig blir det å gi bort deler av et egg eller befruktede egg. Videre skal legene som tilbyr prøverørsmetoden også ha ansvar for å vurdere foreldrenes omsorgsevne. Regjeringen vil forby oppsøkende gentesting. Vi vil tydelig forby endring av arveanleggene i våre kjønnsceller.

Ultralydkontrollen i 18. svangerskapsuke skal fortsette som før. Dette er ikke fosterdiagnostikk. Men ved mistenkelige funn skal fagfolkene sende kvinnene til en institusjon som er godkjent for fosterdiagnostikk. Der skal konklusjonen trekkes.

Alt dette er uttrykk for at fagfolkene her i landet må rette seg etter de grensene som samfunnet – Regjeringen og Stortinget – ønsker å trekke opp.

En del av prisen er at det blir satt grenser for både behandling og forskning.

Det handler ikke om mistillit til fagmiljøene, men om det politiske ansvaret for hvilket samfunn vi vil ha.

Med KrF i Regjering setter vi nå ned viktige merkesteiner i kampen for menneskeverdet.

Vi setter ned viktige merkesteiner i kampen mot et samfunn som sorterer mennesker ut fra arveegneskaper.

Mennesket har verdi i seg selv.

Menneskelivet skal ikke være et middel for andre mennesker.

Bio-etikken som føres av Regjeringen og med støtte av SV og SP i Stortinget er et gjennombrudd for en politikk som er positiv til medisinske fremskritt. Men som setter klare grenser der forskningen står i fare for å krenke menneskeverdet.

Regjeringen flytter politikken når det gjelder menneskeverdsspørsmålet på en måte som det ikke har vært mulig på 30 år.

For Kristelig Folkeparti er dette en vesentlig grunn til regjeringssamarbeid.
Vi vil reise et vern om menneskeverdet!

*

Samarbeidsregjeringen har en klar verdiforankring.

I Sem-erklæringen er denne uttrykt som en forpliktelse for rettstatens og demokratiets prinsipper og den kristne og humanistiske kulturarv.

Men samfunnets ytre former og strukturer trenger stadig fornyelse.

I dette skjæringspunktet mellom verdiforankring og fornyelse skal vår politikk utformes.

Det viktigste for oss i politikken er hvilke verdier vi vil fremme. Det er dette som er avgjørende for det enkelte menneskets livskvalitet. De ytre strukturene skal bidra til å fremme de verdier vi vil forankre våre liv og samfunnet i.

Sentrumsregjeringen oppnevnte Verdikommisjonen, som avleverte en, i dobbelt forstand, verdifull rapport. Men det viktigste med kommisjonens arbeid var de prosesser og debatter den skapte over store deler av landet. Verdikommisjonens arbeid er avsluttet, men verdidebatten må gå videre.

Gode venner,

Det går opp og ned for KrF på meningsmålingene.

Samtidig vet vi jo at meningsmålinger og stemningsbølger betyr lite for den virkelige maktbalansen. Den avgjøres jo som kjent ved valg. Og sann mine ord: Samarbeidsregjeringen styrer skuta uten å la meningsmålinger bestemme kursen! Vi har langsiktighet for øye og føler oss forpliktet på politikken vi har lovt å føre.

Men la det også være klart: Regjeringen ønsker å være et tjenende lederskap! Og skal man tjene, må man selvsagt også lytte til hvordan folk reagerer på den jobben vi gjør.

Meningsmålingene forteller at mange KrFere har satt seg på gjerdet. Der må de ikke bli sittende!

Det er ingen selvfølge at nordmenn i framtida skal ta vare på et kristent fundert verdigrunnlag, verken prinsipielt eller i praktisk liv.

KrF ble stiftet for 70 år siden.

Partiet kom som en reaksjon på sekulariseringen av samfunnet.

Det ble til for å framheve kultur- og åndsverdier, og som et motsvar til partier som la mer vekt på materielle verdier.

Allerede ved valget i 1933, to måneder etter stiftelsen, fikk KrF en representant inn på Stortinget.

Norsk politikk trengte et verdiparti som KrF!

Hva er så KrFs oppgave i norsk politikk i dag?

Mottoet for ”Big Brother”-serien på fjernsyn denne våren er – sitat –

”- Ingen grenser. Ingen hensyn.”

Slik har de fanget en del av tidsånden.

Dette er tragisk i en tid hvor behovet er så åpenbart både for grenser og hensyn.

Behovet for et verdiparti er fortsatt like stort i vårt samfunn som det var for 70 år siden. Ja, behovet for verditenkning og kristne grunnverdier er kanskje enda større i dag.

I Samarbeidsregjeringen er vi nå i stand til å arbeide enda sterkere for trygghet og et varmere samfunn, - for familie og omsorg.

Derfor er KrF viktig.

Derfor er KrF uunværlig!

Kjære alle sammen,

For noen år siden var det nesten bare KrF av de politiske partiene som snakket om verdier. Nå gjør alle det. Sist ute var Sosialistisk Venstreparti som slo et slag for de varme verdiene og for noe de kaller husmorverdiene!

Det beste ankerfeste ligger i de kristne grunnverdier. Menneskeverdet, forvalteransvaret og de ti bud – summert i kjærlighetsbudet.

Målet er klart. Strategien likeså. Vi skal bygge og styrke de institusjoner som har vært viktige verdiformidlere: Familie, skole, kirke og frivillige organisasjoner.

Menneskeverdet dreier seg om ærefrykt for livet. Om respekt for andre. Og om hvordan vi behandler de små, de svake. For meg betyr menneskeverdet en forpliktelse til kamp for de fattige og forfulgte!

I den kampen skal KrF stå fremst!

Kjære alle sammen,

Grunnleggerne av KrF hadde en visjon: Et samfunn der menneskeverdet er ukrenkelig, der forvalteransvaret tas på alvor, der nestekjærlighet har forkjørsrett.

Det er også vår visjon - i dag.

La oss sammen gjøre den til virkelighet!