Kjære alle sammen!

Når vi feirer 400 år med offentlig helsetjeneste i Norge, vil noen spørre hvem som tok seg av de syke før år 1603. Det var det kirken som gjorde! Gjennom hele middelalderen var klostrenes hospitser tilfluktssteder for syke og gamle. Noen tiår før 1603 la reformasjonen i 1537 klostrene i Danmark-Norge øde. Staten tok over hospitsene, og måtte snart selv organisere og utvide driften av dem. Kimen til offentlig helsetjeneste var skapt.

Vår 400 år gamle jubilant er en av bærebjelkene i det norske samfunn.

Knapt noe er viktigere for den enkelte og for nasjonen enn folkehelsen. Folkehelsen er avgjørende for landets økonomiske utvikling og sikkerhet. Velstand og fred gir folkehelsen gode betingelser.

Vi i Norge stiller i særklasse i verden. Vi nyter frihet, fred, velstand, og vi har helse til å leve lenge. Sykdommer som vi har fått bukt med, krever mange liv under andre himmelstrøk. Vi er nødt til å ha et globalt perspektiv i helsespørsmål. Trusler om bioterrorisme og nye infeksjonssykdommer viser at sykdomsbekjempelse på den internasjonale arena også er til beskyttelse av folkehelsen her i landet.

Folkehelsearbeid er blant de mest omfattende oppgavene en regjering driver med.

I Samarbeidsregjeringens Folkehelsemelding har vi blinket ut våre mål. Hele befolkningen skal få flere leveår med god helse, og helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn skal utjevnes.

Dette involverer og engasjerer så å si alle samfunnsområder og samfunnsinstitusjoner. Vi er avhengige av et bredt engasjement i befolkningen og allianser med humanitære, frivillige og kirkelige organisasjoner. Samtidig er det slik at den offentlige helsetjenesten har et hovedansvar for å hjelpe oss til sunnhet og helse.

Men den enkelte av oss kan gjøre mye for egen helse. Vi skal være vår egen helseminister gjennom et bevisst forhold til livsstil, kosthold og fysisk aktivitet.

*

Gjennom alle tider har menneskene forstått at det er best å holde seg frisk, at man bør unngå sykdom og skade om det lar seg gjøre.

Åpningen av en ”Sundheds-Bog for den Norske Almue” fra 1851 lyder slik:

”Skaberen foreskrev os alle den Lov, at døe; men han berøvede os ikke Lysten til at leve; han indprentede i os alle en Drivt til at bevare vort Liv og vor Sundhed, saa længe som mulig; han gav os Midler til at helbrede vore Sygdomme, og han gav os Forstand til at opsøge disse i Sygdomstilfælde, og til at indsee, hva der i vore sunde Dage kan være os skadelig eller gavnligt.”

Gjennom århundrene har vi fått nye og effektive metoder for sykdomsbehandling og større innsikt i hvordan sykdom kan forebygges. Vi har lært mer om hva som ”i våre sunne dager kan være oss skadelig eller gavnlig”.

Jeg har tidligere i dag vært med på å gjenåpne Lepramuseet St. Jørgens hospital. Arbeidet med spedalskhet viser både hvor grunnleggende forskning er for medisinske fremskritt og hvor viktige bidrag selv et lite land som vårt kan komme med.

Slik er det fortsatt.

Verken vårt helsevesenet eller vår helsetilstand kan sammenliknes med forholdene for noen hundre år siden. Men tilnærmingen er den samme nå som da, - de viktigste helsetrusler identifiseres, årsaker avdekkes, behandling utprøves og tiltak iverksettes.

Kunnskap om det som ligger bak oss, er avgjørende for fremtiden. Derfor handler mye av jubileumsaktivitetene om helsevesenets historie. Mye bringer vi videre, også fra tiden før det offentlige tok over helsevesenet. Arbeidet er – og skal fortsatt være - tuftet på grunnleggende verdier i vår kristne og humanistiske arv. Det handler om barmhjertighet, rettferdighet, ønsket om å gjøre det gode – og ikke minst: Menneskelivets ukrenkelighet.

Gratulerer med dagen!

*