Israel har vunnet alle krigene siden statens opprettelse, men har så langt ikke vunnet freden. Det har heller ikke palestinerne.

Fredsprosessen er de siste uker kommet inn i et konstruktivt spor. Bak dette ligger både internasjonalt engasjement, ikke minst fra amerikansk side, men også en erkjennelse både blant israelere og palestinere om at konflikten vil fortsette til freden er vunnet.

Det er ikke tilfeldig at statsminister Sharon nå besøker nettopp Norge. Norge har en enestående posisjon i Midtøsten. Begge parter har tillit til oss. Dette skyldes ikke at vi har vært unnfallende, men tvert i mot at vi har stått fast på en balansert politikk bygget på støtte til Israels rett til å leve i fred innenfor internasjonalt, anerkjente grenser, og en like klar støtte til det palestinske folks rett til sin egen stat.

***

Etter sammenbruddet av ”Camp David”-forhandlingene i 2000 har ”Veikartet”, den fredsplanen som FN, EU, Russland og USA står sammen om, skapt et nytt håp om fred i Midtøsten. Statsminister Sharon og statsminister Mahmoud Abbas har hatt flere samtaler de siste ukene for å drøfte iverksettingen av veikartet. Det har også blitt avholdt flere møter mellom andre ledere på palestinsk side og israelsk side hvor dette er blitt drøftet. Gjenopptagelsen av den politiske dialogen mellom partene gir grunnlag for håp.

Det er imidlertid i handling fredsviljen må vises. Begge parter har nå begynt å innfri sine forpliktelser etter veikartet.

Israel har begynt å fjerne ulovlige bosettingsutposter på Vestbredden. Hæren har dessuten trukket seg ut av deler av Gaza og Betlehem og overlatt ansvaret for sikkerheten i området til palestinsk politi.

Utover ”Veikartets” krav, har Israel frigitt et antall palestinske fanger og varslet at flere trolig vil bli løslatt fra israelske fengsler i nærmeste framtid. Dette er et viktig tillitskapende tiltak. Av like stor betydning er imidlertid tiltak iverksatt av Israel for å normalisere palestineres dagligliv. Blant annet har Israel utstedt et større antall arbeidstillatelser til palestinere fra Gaza.

Dette er positive tegn, men likevel bare begynnelse på en lang og vanskelig vei for begge parter.

Fra israelsk side forventer jeg at det ikke blir flere militæraksjoner mot palestinere mistenkt for terrorisme unntatt i nødvergesammenheng og at bygging av bosettinger i de palestinske områdene stanses. Israel må også snarest trekke seg tilbake fra alle områder okkupert siden 28. september 2000, slik veikartet krever. For å normalisere dagliglivet på Vestbredden og i Gaza og, er det også svært viktig med lettelser i stengningene og andre tiltak som gjør økonomisk virksomhet mulig.

Fra palestinsk side forventer jeg 100% innsats i kampen mot terrorismen. Siden intifadaen begynte har vi i alle samtaler med Yassir Arafat konsekvent understreket budskapet om at palestinske voldsaksjoner må stanses. Selv om en våpenhvile fra palestinske terroristorganisasjoner er et skritt i riktig retning, er dette bare en begynnelse. Terrornettverkene må oppløses, terrorister arresteres, ulovlige våpen må samles inn. Alle de palestinske politi- og sikkerhetsstyrkene må underlegges én, nasjonal kommando, og vise evne til terrorbekjempelse.

Norge har aktivt støttet opp om reformprosessen på palestinsk side, og vil fortsette med dette. Det er en norsk prioritering å bistå Mahmoud Abbas med å bygge opp et statsapparat på rettsstatens grunn, hvor statens finanser og sikkerhetsapparat er underlagt regjeringens kontroll.

For meg står også undervisningssektoren sentralt. Både israelske og palestinske myndigheter må ta et oppgjør med nasjonale myter som hindrer forsoning og med voldskulturen som er vokst frem. Skolene må bli et instrument for forsoning, ikke for spredning av hat og bitterhet. Dette er noe vi vil legge økt vekt på i vårt bistandssamarbeid med palestinerne.

***

En styrke ved ”Veikartet” er at det klart og tydelig sier at endestasjonen er to stater som lever side om side i fred. Utfordringen blir å gi Israel tiltrekkelige sikkerhetsgarantier uten å svekke den palestinske staten slik at den ikke blir levekraftig. Palestinerne må føle at freden gir dem er bedre liv. Palestinske myndigheter må settes i stand til å dekke elementære behov, som mange palestinere i dag er avhengige av ytterliggående islamistiske grupper for å få tilfredsstilt. Å bygge opp igjen det palestinske samfunn vil kreve store investeringer. Europa og USA må være beredt til å bidra. Norge vil ta sin del, både nasjonalt og som leder av giverlandsgruppen AHLC.

Palestinernes lengsel etter uavhengighet og sinne over daglige ydmykelser og frustrasjoner i de okkuperte områder har skapt grobunn for et hat mot Israel og Vesten i mange land. Dette hatet utnyttes av ekstreme terroristbevegelser, og er en sikkerhetspolitisk utfordring for alle vestlige land. Vi har en moralsk plikt til å støtte fredsprosessen i Midt-Østen, men det er også i vår egeninteresse.