Denne uken har Regjeringen gjennomført sin første budsjettkonferanse for 2004. Vi har også hatt møter med ledelsen for opposisjonen på Stortinget. Begge deler med kampen for å sikre og skape arbeidsplasser som hovedprioritet.

Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er viktig både for den enkelte og for velferdssamfunnet. Regjeringen vil derfor fastholde hovedlinjene for den økonomiske politikken slik at vi kan bringe norsk økonomi i balanse og legge grunnlaget for ny vekst, høy sysselsetting og velferd.

Regjeringens politikk virker. Vår politikk baserer seg på følgende fem hovedlinjer:

· Vi vil bidra til rentereduksjoner og dempe presset på kronekursen, derfor må finanspolitikken være stram. Etter at statsbudsjettet ble vedtatt har vi fått tre rentereduksjoner på til sammen 1,5 %. Rentenivået er nå 1,5 % lavere enn da vi overtok. Kronekursen har også svekket seg betydelig de siste ukene, blant annet som følge av lavere rente. Dette øker lønnsomheten i eksportrettet industri.

· Vi vil gi bedriftene bedre rammevilkår, derfor har Regjeringen gjennomført store avgifts- og skattelettelser, som i hovedsak har kommet bedriftene til gode. I inneværende år har 4/5 deler av skatteletten gått til bedriftene. Nå er investeringsavgiften borte, dobbeltbeskatningen av utbytte er fjernet, flypassasjeravgiften er tatt vekk, og avskrivningssatsene er bedret. Dette har bedret situasjon og trygget arbeidsplassene for næringslivet i en vanskelig situasjon.

· For å dempe lønnsveksten har Regjeringen inngått en samarbeidsavtale med partene i arbeidslivet med sikte på et mer moderat lønnsoppgjør til våren. Dette inntektspolitiske samarbeidet blir viktig med sikte på å bringe lønnsutviklingen i Norge mer på linje med våre konkurrentland.

· Forsknings- og utviklingsarbeid er viktig for å skape nye arbeidsplasser. Regjeringen har intensivert dette arbeidet. Forskningsfondet er økt med tre milliarder kroner, Norge vil delta i EUs 6. rammeprogram for forskning, forskningsbevilgningene er øket og alle bedrifter får nå fradrag i skatt for avsetning til forskning og utvikling.

· For å hjelpe de som blir ledige har vi omorganisert og styrket Aetat. Både tiltaksplasser og antall stillinger er økt. Alle som blir ledig skal få råd og veiledning fra Aetat.

Enkelte synes å mene at Regjeringen burde møte ledighetsproblemene med en vesentlig mer ekspansiv finanspolitikk. Men gjør vi dette i dagens situasjon, risikerer vi å stanse den positive utviklingen vi nå har for rente og kronekurs.

Slipper vi de offentlige utgiftene løs, kan vi låse renten og kronekursen på et høyt nivå og dermed sette nye tusener av arbeidsplasser i fare. Det er en utvikling Regjeringen vil advare mot.

Regjeringen vurderer nå en rekke tiltak for å få flere i arbeid, som kan innpasses i en ansvarlig økonomisk ramme. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett senere i vår vil vi konkret se på muligheten for å fremskynde investeringer som kan gi positiv sysselsettingseffekt, bl.a. i kommunene. Vi vil vurdere hvordan vi kan stimulere til nye muligheter i næringslivet. Blant aktuelle tiltak vi vurderer er også rassikring, som det er stort behov for mange steder i landet. Omfanget av arbeidsmarkedstiltak vurderer vi løpende og vil komme tilbake til i Revidert nasjonalbudsjett.

Flere av disse tiltak vil kreve mer penger enn det foreløpig er avsatt midler til i budsjettet. Det betyr at det må være vilje til omprioritering, slik at vi kan rette fokus mot tiltak som har størst effekt både på kortere og litt lenger sikt. Her ønsker Regjeringen et samarbeid med partiene i Stortinget, både for å kunne innhente ideer og for å sikre bred støtte til en offensiv i kampen mot ledighet. Dette har vi allerede tatt initiativet til.

Jeg er overbevist om at det er mulig å oppnå enighet om gode og fremtidsrettede løsninger innen en ansvarlig økonomisk ramme. Det krever vilje til samarbeid om gode løsninger fra alle partier.