Kjære alle sammen,

Godt nytt år!

Vi lever i en spennende tid!

Se bare på hvordan det politiske Europa-kartet er forandret det siste året. På NATO-toppmøtet i Praha i høst ble 7 nye land ble invitert inn i alliansen. Land som tidligere var underlagt Sovjetunionen eller som var medlem av NATOs motpart, Warszawa-pakten. Tidligere motstandere er nå blitt samarbeidspartnere. Delelinjen i Europa er borte. Jernteppet har falt. Vi har fått et nytt og enhetlig Europa.

Det nye NATO har også inngått en samarbeidsavtale med Russland. Dette tjener også til å styrke forholdet mellom Norge og vår store nabo i øst. Det ble understreket da president Putin gjestet Oslo før jul. Samarbeidet forsterkes på områder hvor vi har viktige felles interesser som energi, miljø og fiskeriforvaltning.

Samtalene med Putin var svært direkte og åpenhjertige. For min egen del la jeg stor vekt på å få brakt ny fart inn i forhandlingene om en endelig delelinje i Barentshavet.

Jeg sa til Putin: - Dette har våre to land forhandlet om siden vi var ungdommer. Nå må vi fullføre jobben før vi blir gamle.

Det var han enig i, og svarte: - La oss ordne det før vi begge ble pensjonister.

Det er selvsagt et godt stykke igjen, men det har vært framgang. Vi ble enig om å be våre forhandlere komme sammen for å få fortgang i forhandlingene.

Det var meningsforskjeller mellom oss. Men la meg si det helt klart: - At vi kunne drøfte dette så åpent og direkte, er et vitnesbyrd om at president Putin og Russland er i ferd med å bli reintegrert i den europeiske familie av demokratiske stater. Det fortjener han respekt for.

I president Putins tale under middagen på Slottet roste han Norges innsats for fred og forsoning rundt i verden. Og han berømmet Nobelkomiteen, også for dens modige avgjørelser og bidrag til å hindre maktbruk. At en russisk statsleder står fram med et slikt budskap, er også et tegn på den fornyelse som skjer i vår store nabostat i øst.

*

I høst har Iraks våpenarsenaler stått i brennpunktet. Ikke uventet, etter de blodige spor Saddam Hussein har satt etter seg - i eget land, i Kuwait og i Israel.

Den 8. november 2002 vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon 1441, med en rekke bindende krav til Irak.

Først da ga Saddam Hussein etter og regimet ga FNs våpeninspektører frihet til å gjenoppta sin viktige virksomhet - etter at de ble kastet ut for fire år siden (i 1998).

Først da beklaget regimet i Irak sin okkupasjon av Kuwait for vel 12 år siden (i 1990)

Vi går nå inn i noen avgjørende uker. Innen 27. januar skal FNs våpeninspektører avgi sin rapport. Deretter vil Sikkerhetsrådet behandle rapporten. Jeg håper i det lengste at konflikten skal få en fredelig løsning.

Norge har stått sterkt på at konflikten må løses innen rammen av FN. Vi fastholder at FNs sikkerhetsråd skal ha en ny behandling av saken på basis av våpeninspektørenes rapport. Dersom Irak har gjort seg skyldig i nye alvorlige brudd på Sikkerhetsrådets bindende krav, utsetter Saddam Hussein og hans regime seg for de alvorligste følger. Regjeringen har gjort det klart at en eventuell militær operasjon mot Irak - og en mulig norsk deltakelse i denne - forutsetter at operasjonen er klart forankret i folkeretten og på basis av at vedtak. Men der er vi ikke i dag. For regjeringen er det maktpåliggende å bidra til å få sikkerhet for at Iraks masseødeleggelsesvåpen er avskaffet - uten bruk av militær makt.

Fredsprisvinner Jimmy Carter sa da han mottok prisen i Oslo 10. desember at:

"Krig kan av og til være et nødvendig onde. Men uansett hvor nødvendig krig måtte være, er og blir det et onde, aldri et gode."

Vi er mange som deler Jimmy Carters syn.

FNs generalsekretær Kofi Annan ga overfor meg i romjula uttrykk for takknemlighet for Norges bidrag til våpenhvile og fredsforhandlinger på Sri Lanka og stans i kamphandlingene i Sudan. Vi drøftet også Irak-konflikten og delte håpet om en fredelig løsning.

*

Verdier og fornyelse skal prege Samarbeidsregjeringens politikk.

Regjeringen har kommet igjennom en tøff høstsesjon med et forsterket indre samhold, og med en optimistisk holdning til det nye året.

Hovedlinjene i regjeringens budsjettforslag fikk gjennomslag i Stortinget. De endringer som er vedtatt, er godt i samsvar med regjeringens egen politikk.

Det er gledelig at Regjeringens fasthet når det gjelder budsjettrammene har bidratt til at vi fikk en rentesenkning allerede før jul. Det er viktig at denne ansvarlige finanspolitikken videreføres i år. Det vil også ha stor betydning for mulighetene til videre rentereduksjoner at vi får et moderat lønnsoppgjør til våren. Dette vil regjeringen bidra til gjennom et inntektspolitisk samarbeid med organisasjonene i arbeidslivet.

*

Enkelte har hevdet at budsjettforliket er negativt for distriktene. Det er riktig at det har vært behov for å dekke inn forliket er det kuttet i distriktstiltak på nesten 100 mill. kroner.

På den annen side ligger det en rekke tiltak i budsjettforliket som er positive for distriktene.

· Det bevilges 1 milliard kroner mer til kommunene

· Veibevilgningen er økt med 150 mill

· Reisestipendet er lagt inn igjen med 70 mill.

· Borteboerstipendet skal sikres på dagens nivå

· Refusjon av dieselavgift for Ekspressbussene økes med 30 mill kroner

Vi kan derfor trygt si at den distriktsmessige regnskapet er trygt på den positive siden.

Gode kommunikasjoner er en helt avgjørende del av distriktspolitikken, ikke minst for Lofoten og Nordland.

Det har derfor vært viktig både for Kristelig Folkeparti og Regjeringen å arbeide for å få realisert og sluttført Lofast, fastlandsforbindelsen for Lofoten. Gjennom Regjeringens beslutning i høst om statlig reguleringsplan for deler av traseen, og startbevilgningen til Lofast i budsjettbehandlingen på Stortinget, er oppstart av Lofast i 2003 nå sikret.

Det er jeg glad for på Lofotens vegne – for befolkningen, turistnæringen og for de muligheter dette skaper for arbeidsplasser og aktivitet i hele regionen.

*

I tillegg til budsjettet brukte Regjeringen høsten til å fremme en rekke andre forslag:

• Blant annet forslag til bedre kvalitet i hele utdannings- og forskningssystemet, herunder nasjonalt system for kvalitetsvurdering i grunnopplæringen og kvalitetsreformen i høyere utdanning.
• Videreføring av verdidebatten med stort engasjement i kampen mot mobbing.
• Lovforslag om røykfrie serveringssteder.
• Fattigdomsmelding og handlingsplan mot rus.
• Stortingsmelding om trosopplæring.
• Handlingsplanen for Et enklere Norge, med en ny strategi og 122 enkelttiltak for å gjøre hverdagen enklere for bedriftene.
• Gassmeldingen og strategi for gasskraftverk med CO2-håndtering.

*

Regjeringen er fullt i gang med å forberede nye forslag for Stortinget. Av større saker denne våren kan det nevnes:

• Bred gjennomgang av virkemidlene i næringspolitikken.
• Storbymelding og opprettelse av en distriktskommisjon.
• Stortingsmelding om folkehelsepolitikk.
• Familiemeldingen.
• Stortingsmelding om kvalitet og innhold i eldreomsorgen.

*

Samarbeidsregjeringens politikk har sin forankring i rettsstats- og demokratiets prinsipper og den kristne og humanistiske kulturarv. Dette er et solid verdigrunnlag som preger regjeringens politikk over hele området.

Samtidig har Samarbeidsregjeringen klare ambisjoner om fornyelse av politikkens virkemidler og den offentlige forvaltning.

Regjeringen har i den senere tid lagt fram to omfattende reformer for offentlig forvaltning:

Vi vil i januar legge fram for Stortinget en melding om organiseringen av statlige tilsyn. De tilsyn som behandles er innenfor områdene helse, miljø og sikkerhet, transport- og trafikksikkerhet, og markeds- og konkurranseforhold. Det er avgjørende at tilsyn på områder av så stor betydning for borgere og næringsliv står for faglighet, kvalitet og integritet. Det krever at tilsynene har god tilgang på høyt kvalifiserte medarbeidere og at de er forankret i fagmiljøer av høy klasse. Det er disse hensynene som har vært utgangspunktet for Regjeringens valg av lokalisering.

Åtte statlige tilsyn lokaliseres utenfor Oslo-området og er en kraftig reform for desentralisering. Kompetansen i alle deler av landet skal tas i bruk.

Regjeringen har lagt vekt på å styrke den regionale utviklingen. De valgte byer (Bodø, Trondheim, Bergen, Haugesund, Stavanger, Tønsberg, Fredrikstad og Agderbyen) er viktige for den regionale utviklingen. Her kan det utvikle seg et positivt samspill mellom eksisterende fagmiljøer og tilsynene. Slik vil lokaliseringsvalgene også bidra til å styrke arbeidsmarkeds- og kompetansebasen andre steder i landet enn i Oslo-området, og på den måten bidra til en mer balansert regional utvikling.

Kompetansen her i landet finnes ikke bare i Oslo-området, den finnes i høy grad også andre steder i landet. Det er Regjeringens politikk å ta hele landet i bruk, og skape nye muligheter.

*

Regjeringen vil også gi bedre service til brukerne og hjelpe flere i arbeid i stedet for trygd. Vi har derfor nylig fremmet forslag om å etablere lokale førstelinjekontor; kontaktpunkt som skal samordne tilbudene som nå ytes av trygdekontor, A-etat og sosialkontor.

Brukerne skal få hjelp og oppfølging ved å kunne henvende seg til ett sted. Enkeltmennesket skal stå i sentrum for politikken, slik Sem-erklæringen legger vekt på. Vi vil ha en moderne og brukerrettet velferdsforvaltning med tjenester som er tilpasset moderne menneskers behov og som kan gi trygghet og valgfrihet.

*

Næringslivet er inne i en svært tøff omstilling. Dette er høyt på Regjeringens dagsorden.

Industrien og konkurranseutsatt sektor har det vanskelig på grunn av høy lønnsvekst, høy rente og sterk kronekurs. Timelønnskostnadene for arbeidere i norsk industri har økt til hele 30 prosent over nivået hos våre handelspartnere. Nå mangler vi arbeidskraft på noen områder, samtidig som arbeidsløsheten øker. Dette krever nytenkning og evne til omstilling.

Kampen mot arbeidsledighet er en hovedsak for Regjeringen. Vi vil ikke forholde oss passive til utviklingen, slik enkelte i opposisjonen hevder.

Selv om ledigheten har økt den siste tiden, er det fortsatt høy gjennomstrømning blant de arbeidsledige. I tillegg er det et nytt bilde at relativt mange arbeidsledige har høy utdanning og gode forutsetninger for å komme seg raskt i jobb. Det understreker at utfordringen i arbeidsmarkedspolitikken nå først og fremst er å få til en effektiv formidling av ledige personer til ledige jobber. Nå styrker vi A-etat for å få dette til, blant annet gjennom økt satsing på såkalte jobbklubber.

Men viktigere er rammebetingelsene for næringslivet.

I Samarbeidsregjeringens to budsjetter har vi gitt skattelettelser på i alt 19 milliarder kroner, det meste for næringslivet.

Vi vet at jo mer ekspansive budsjettene er, desto høyere blir renten og desto sterkere blir kronekursen. Regjeringen satte bremsene på i budsjettet for 2003. De ansvarlige rammene for budsjettet bidro til en lavere rente i desember. Norges Bank har signalisert at det kan bli aktuelt å sette renten ytterligere ned.

Regjeringen og partene i arbeidslivet er innstilt på et samarbeid for å bidra til at lønnsoppgjøret i år skal bli mer tilpasset hva norsk økonomi kan tåle. Regjeringen har levert et viktig bidrag gjennom et stramt budsjett.

Nå må partene i arbeidslivet bidra ved at lønnsveksten kommer ned. Det gjelder bedriftslederne også! Vi må sammen sikre arbeidsplassene.

*

Samarbeidsregjeringen ønsker levende lokalsamfunn over hele landet.

Fiskerinæringen er spådd en lysende framtid i Norge. I dag ligger verdiskapningen på drøyt 30 milliarder kroner. Forskningsmiljøene mener at med en riktig satsing vil næringen kunne mangedoble sin verdiskaping i løpet av 20-30 år.

Vi kan trekke på generasjoners erfaringer.

Vi har næringsdrivende med særlig gode forutsetninger for tradisjonelt fiske, havbruk, nye arter, bioteknologi, fôr, utstyr og kompetanse.

En framtidsrettet forvaltning av ressursene i havet, tilsier at vi ikke kan øke uttaket av villfisk fra havet framover.

Veksten ligger snarere i de ressurser vi kan dyrke fram av stadig nye arter av fisk og skalldyr. Ny teknologi kan dessuten åpne høyt betalende markeder for stoffer basert på marine biprodukter.

En moderne, kunnskapsbasert og effektiv fiskeri- og havbruksnæring skal være en økonomisk pilar for norsk økonomi i framtida.

Den skal forsyne internasjonale markeder med god, sunn og trygg mat.

Næringen er og skal fortsatt være en betydelig bidragsyter til våre eksportinntekter og til næringsliv og sysselsetting langs kysten.

Fiskerinæringen har i århundreder vært en av våre mest eksportrettede næring og har lange tradisjoner med å måtte forholde seg til internasjonale rammevilkår.

Vi ser at dagens situasjon er vanskelig og at det innen fiskerinæringen vel er industrien som ser ut til å stå ovenfor de største utfordringer.

Situasjonen preges av et sammenfall av en rekke faktorer, herunder sterk kronekurs, høyt rentenivå og generelt høyere produksjonskostnader enn hos konkurrenter i andre land, kombinert med økt konkurranse om råstoffet.

Vi må derfor føre en ansvarlig økonomisk politikk for å redusere presset mot rente og kronekurs og for å fremme norsk næringslivs konkurranseevne.

I denne sammenheng er også arbeidet for å trygge og videreutvikle markedsadgangen for norske produkter internasjonalt viktig, lavere skatter og avgifter, økt innovasjon blant annet gjennom forskning og god kommunikasjon og infrastruktur er andre eksempler på områder vi har satset på i årets budsjett.

En annen viktig faktor som erkjennes av finansinstitusjonene, blant ulike observatører og ikke minst i næringen selv, er at det er et klart behov for kapasitetstilpasninger i næringen, og da kanskje særlig i industrien.

I hovedsak må slik tilpasning være næringens ansvar. Regjeringen følger utviklingen i fiskeindustrien nøye og har gjennom Fiskeridepartementet en tett dialog med næringens organisasjoner.

Regjeringen ønsker å skape gode rammebetingelser for næringen. Hensikten er å legge til rette for langsiktig bærekraftig vekst.

*

Norge er et av de første land i verden som har utarbeidet en strategi for en helhetlig politikk for alle sine hav- og kystområder gjennom Stortingsmeldingen om helhetlig havmiljøpolitikk.

Det er mange utviklingstrekk og trusler som kan hindre oss i å oppnå dette målet. Presset på bruken av kyst- og havområdene øker i dag i alle deler av verden. Antallet aktiviteter som påvirker havmiljøet vokser sterkt. Dette gjelder også norske områder.

Petroleumsvirksomheten beveger seg nærmere land og inn i mer sårbare områder. Skipstrafikken langs norskekysten vil øke, og med det faren for flere forurensende ulykker.

Regjeringen ønsker å møte utfordringen med økt skipstrafikk. Regjeringen utreder nå konsekvensene av en utvidelse av territorialfarvannet fra 4 til 12 nautiske mil med sikte på å fremme en lovproposisjon til Stortinget snarest mulig. Dette vil blant annet gi grunnlag for å etablere påbudte seilingsleder lenger ut fra kysten enn i dag.

For vårt felles havmiljø ser Regjeringen positivt på at den britiske regjering nå vurderer muligheten for å innføre en midlertidig stans i utslippene av technetium-99 fra Sellafield mens man utreder rensemetoder. Den endelige beslutningen om dette vil imidlertid først bli fattet på vårparten. Det er for tidlig å feire. Jeg vet at dere har en aktiv organisasjon som jobber mot utslippene fra Sellafield her i Lofoten. Jeg vil takke dere for innsatsen så langt og oppfordre dere til å stå på videre.

*

Et hett tema for tiden er den høye strømprisen.

Norge har en elektrisitetsforsyning som nesten utelukkende er basert på vannkraft. Dette gjør oss sterkt avhengig av nedbøren, og denne vinteren har til fulle vist hvor sårbar vårt kraftsystem er for variasjoner i været. Tilsigene til kraftmagasinene høsten 2002 ble det laveste som er registrert noensinne. Samtidig har vi hatt en tidlig vinter med kaldere vær enn normalt i de største forbruksområdene.

Situasjonen i kraftmarkedet har i løpet av kort tid gitt en sterk økning i prisene på elektrisitet. Dette har skapt betydelige problemer både for næringsliv og husholdninger. For enkelte vil strømregningen denne vinteren bli en særlig tyngende utgiftsbyrde. Jeg har stor forståelse for at mange reagerer på dette.

Regjeringen tar ansvar i denne situasjonen og vil konsentrere seg for det første om å hjelpe som trenger det aller mest, mennesker med liten betalingsevne som nå får problemer med regningene – For det andre vil vi forebygge at denne situasjonen oppstår igjen.

Av som vi allerede har strakstiltak vil jeg nevne:

• Regjeringen har allerede endret bostøtteordningen slik at flere får hjelp med en høyere strømregning. Regjeringen vil nå øke innsatsen på dette området ytterligere.
• Olje- og energidepartementet holder nær kontakt med energiselskapene for at de skal tilby sine strømkunder en fornuftig oppdeling av strømregningen og fleksible løsninger for kunder som får problemer med betalingen.
• Norges vassdrags- og energiverk vil gå ut med en bredt anlagt informasjons- og rådgivningskampanje for å hjelpe publikum med fornuftige energisparetiltak.

Situasjonen i kraftmarkedet gjør også at mange forbrukere nå er innstilte på å vurderer alternativer til elektrisk oppvarming. Vi må vise ansvar ved å legge til rette for at husholdningene blir økonomisk i stand til å velge miljøvennlige oppvarmingsløsninger som gjør dem mindre avhengige av elektrisiteten både denne og fremtidige vintre . Regjeringen vil derfor foreslå å innføre en støtteordning overfor husholdninger som vil erstatte elektrisk oppvarming med miljøvennlig alternativ energi. I dagens situasjon vil en slik ordning kunne ha god effekt. Mindre avhengighet av elektrisitet og miljøvennlig energibruk er i tråd med de langsiktige målene i energipolitikken.

Utover dette vil Regjeringen raskt starte arbeidet med tiltak som kan bidra til ny produksjons- og overføringskapasitet allerede i de nærmeste årene.

• Etablering av en støtteordning til opprusting av eksisterende vannkraftverk
• Sikre utbedring av flaskehalser i overføringsnettet

På bakgrunn av de erfaringer vi gjør oss denne vinteren vil det være viktig å følge opp med både en faglig evaluering og en bred politisk drøfting av situasjonen i kraftmarkedet. Vi vil gjennomgå energiloven for å vurdere om det er behov for endringer eller tilpasninger som kan gjøre oss bedre rustet til å møte slike situasjoner som vi opplever i vinter. Regjeringen tar derfor sikte på å legge fram en melding for Stortinget som sammenfatter de erfaringene vi gjør nå i vinter.

*

Kjære KrFere

Det er ingen grunn til å legge skjul på at vi har mange tøffe tak foran oss. Vi har slitt på galluper, men målet må være klart: vi skal tilbake til nivået i fjor vår. Dette krever at vi står sammen. KrF er i begivenhetenes sentrum som aldri før. Det kan gi påkjenninger, men også muligheter.

Vi må ikke glemme perspektivene.

Vi er etablert som et styringsdyktig parti nesten alle vil være sammen med i Regjering.

For noen år siden var det nesten bare KrF av de politiske partiene som snakket om verdier.

Nå gjør alle det.

Derfor er det viktig å spørre etter hvilke verdier. For hvis alt er like gyldig blir alt likegyldig.

Vi har det beste grunnlag, de kristne grunnverdier: Menneskeverdet, forvalteransvaret og de ti bud – summert i kjærlighetsbudet.

Vi i KrF mener menneskets verd fra unnfangelse til naturlig død, livet selv, må ha en selvfølgelig førsterett fremfor alle andre verdier. Uten liv er ingenting av verdi. Uten liv er ingenting verdt.

Menneskeverdet er ikke noe vi gjør oss fortjent til. Det er markerte tendenser i dag til at vi blir verdsatt som mennesker etter våre prestasjoner, vårt forbruk, vår nytte.

- Jeg dør så fort jeg kan, sa en eldre kvinne på et sykehus.

Hun følte hun var til stor belastning for familie og sykehuset. Å dø raskt var den siste ytelsen hun kunne gi. Hun som verken var til nytte, var produktiv eller forbruker. Bare til belastning. Hun var fratatt sin verdi som menneske.

*

Jeg forbruker, derfor er jeg. Materialismen krever stadig mer kjøpekraft. For å få det, må voksne og unge mer ut i arbeidslivet. Dermed tømmes hjemmet for voksne, og så for ungdommen. Det tømmes for barna også. De tomme hjemmene blir stadig større, og vi fyller dem med mange ting. Vi må jobbe mer og mer og får enda mindre tid til å være i det vakre hjemmet fylt av alle slags materielle verdier.

Vi får tidsklemme.

Vi får ensomhet.

Vi får belastningssykdommer.

Vi får misnøye.

Markedsøkonomien står i dag uten reell konkurranse fra troverdige alternativer. Den har sin styrke i produktivitet og effektivitet. Men den har sine svakheter: Markedet kan være hensynsløst og urettferdig. Bare de som har kjøpekraft blir hørt. Bare de er verdsatt.

Verdikommisjonens arbeid er avsluttet. Men vi i KrF arbeider videre med verdiene: Vi frykter en utvikling der markedets logikk får fotfeste også i det sivile samfunn, slik at menneskene går fra å være borgere til å være forbrukere.

Det er ingen selvfølge at nordmenn flest i fremtiden skal ta vare på et kristent fundert menneskesyn, verken prinsipielt eller i praktisk liv. Familien, skolen og kirken taper i kampen som verdiformidlere.

For KrF er det viktig ikke å gi opp, men bygge de institusjoner som har vært viktige verdiformidlere. Et samfunn uten sterke formidlere av menneskets ukrenkelige verdi kan til slutt bryte sammen. Derfor har vi satt i gang verdiprosjekter i skolen. Ut fra dette har vi satt i verk tidenes kamp mot mobbing blant skolebarn.

Det er med glede jeg har sett idretten følge opp verdiarbeidet og fra øverste hold satt etikk og ærlighet på agendaen.

*

Vi har en rekke mål for tingenes tilstand her i landet.

Vi har økonomiske mål for samfunnets fremgang, som nasjonalprodukt, handelsbalanse, inflasjon og konkurranseevne. Vi har levekårsundersøkelser og andre undersøkelser. Men felles for de fleste er at de i stor grad måler materielle verdier som kan omregnes i kroner og øre.

Norge har hatt en eventyrlig vekst i bruttonasjonalproduktet gjennom hele det forrige århundre. De siste førti årene har økonomien vokst mer enn i nær sagt noe annet land i verden.

Men disse ytre vilkår sier ikke uten videre om mennesket har det godt. Det sier ikke noe om menneskeverdet settes høyt eller lavt, verken i politikken eller i det daglige liv blant folk.

Vi har fått del i den rikdom som ligger i vår kristne kulturarv. Vi må ikke forskusle den ved å bli så bundne til mindre materielle verdier at det ødelegger den store verdi. KrFs viktigste oppgave er å arbeide for et varmere samfunn – med kristne verdier!