Kjære alle sammen,

Det er med stor glede jeg i ettermiddag har fått være med på oppstarten av veibyggingen inn til det som skal bli Viken senter for psykiatri og sjelesorg.

Senteret er planlagt å være i drift først om tre år, men selv den lengste vei starter med det første skritt. Og her - som så ofte ellers - er det ildsjeler som har arbeidet med prosjektet i flere år allerede.

Nå skal Nord-Norge også få sitt Modum Bad.

Som statsminister vil jeg ikke sette Regjeringens lys under en skjeppe... Vi har også bidratt med vårt. Jeg må nevne noen tall.

Etableringen av Viken senter er kalkulert til om lag 110 millioner kroner, og staten bidrar med godt og vel 63 millioner. Avhengig av finansieringsmodell er det snakk om at vi går inn med et statlig driftstilskudd hvert år på 30 milllioner kroner når senteret først er i drift. Nå i oppstarten bidrar Bardu kommune med 16 millioner og Troms fylke med 8 millioner. Mange andre vil sikkert også være med, jeg hører det er stor entusiasme for prosjektet i lokalsamfunnet.

Viken senter vil få totalt 40 behandlingsplasser. Plassene vil være spesielt beregnet på personer med angst, traumer, depresjoner og eksistensialproblematikk. Og som på Modum blir det etablert en sjelesorgenhet og kursvirksomhet. Det er også planlagt forsknings- og evalueringsenheter og ambulerende polikliniske tjenester. Dette gir ikke bare behandling til mennesker som trenger det. Regionen vil få etablert varig sysselsetting!

Alt dette liker vi i Samarbeidsregjeringen som ønsker å skape flere arbeidsplasser, opprettholde levende byer og bygder over hele landet, og dessuten har psykiatrien som et av våre satsingsfelt.

Her slår vi flere fluer i et smekk!

Kjære forsamling,

For noen år siden hadde jeg nok den holdning av psykiatri og psykiatriske institusjoner var noe uvedkommende og fremmed for meg personlig. Det var sikkert bra at noen arbeidet i denne sektoren – for det lille mindretall jeg trodde dette angikk. Selv var jeg opptatt av spennende ting i politikk og samfunnsliv og var glad jeg ikke var hemmet av slike problemer. Ja, egentlig stilte jeg meg litt uforstående til at andre ikke alltid var full av arbeidslyst.

Men som dere godt vet; livet tok meg i skole.

Som politiker, og spesielt som statsminister, fikk jeg en grundig leksjon i behovet for å sette grenser, for å finne en god balanse mellom arbeid og hvile.

Som menneske fikk jeg en grundig leksjon i hvor finstemt menneskenaturen er, hvor viktig det er å balansere det psykiske og fysiske.

For en som stort sett hadde opplevd framgang og suksess, var møtet med den psykiske sykdom litt av en nedtur. Livet hadde så langt stort sett fart fint med meg. Jeg mente å være sterk og var vant til de gode sider ved livet. Men jeg ble slått overende. Jeg fikk et brutalt møte med tunge sider av livet. Jeg lærte en viktig lekse: Nødvendigheten av å kjenne på svakheter og vonde følelser. Svakhet og styrke følges ad for oss alle. Først når man vet om og har kjent på begrensninger og smerte, kan man finne en styrke som er holdbar.

Hans Børli skrev i sitt dikt ”styrke og svakhet”:

Styrken – den virkelige styrke – er å ha

i si hand en stav

som heter svakhet. Den dagen styrken glemmer

å stø seg til denne mjå seljestaven

da snubler den i en kingeltråd

og brekker lårhalsen.

Jeg brakk ikke lårhalsen, men ble rammet av en lidelse som svært mange opplever.

Jeg fikk erfare hva menneskelig kontakt og omsorg virkelig betyr.

Jeg hadde heller ikke kunnet bli frisk så raskt uten god, faglig psykiatrisk hjelp. Jeg har fått økt respekt for det viktige arbeidet som utføres innenfor psykiatrien. Jeg er takknemlig for at jeg selv fikk så god hjelp, og jeg er smertelig klar over at mange må vente lenge på faglig hjelp.

Det å ha en god psykisk helse er grunnleggende for ethvert menneske. Psykisk helse er et viktig redskap for å kunne være i et godt samspill med selv og sine omgivelser. En god psykisk helse en viktig garanti for å klare å møte livets mangfoldige situasjoner og spesielt for å bære motgang og kriser som de fleste eller alle opplever gjennom livet.

Psykiske lidelser er utbredt i befolkningen. Man regner med at mellom 15 og 20 prosent av befolkningen har slike lidelser. Alvorlighetsgrad og varighet varierer, men konsekvensene er store. Først og fremst i form av personlige belastninger, men også for samfunnet i form av store kostnader ved behandling, sosiale tjenester, sykefravær, uføretrygd og tapt arbeidsinnsats.

De samlede årlige utgiftene anslås til å overstige 30 milliarder kroner i året bare her i landet.

Så det er mange gode grunner til å satse mer på behandling av psykiske lidelser. Det har dessuten i flere år vært stor politisk enighet om at psykiatrien har vært forsømt gjennom en årerekke.

Kvaliteten på behandlingen har vært for lav, blant annet med for stor grad av oppbevaring framfor aktiv behandling. Ingen blir mye friskere av bare å ligge til sengs.

Tilgjengeligheten til tjenestene har vært preget av stor grad av sentralisering, innenfor murer og fjernt fra pasientenes virkelige liv

Vi arbeider med å rette opp disse forsømmelsene.

Den psykiatriske opptrappingsplanene handler ikke bare om utbygging, men like mye om en grunnleggende endring i forståelse og arbeidsmåter med vekt på et desentralisert og samarbeidende tjenesteapparat. At gråsoner mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester blir en sone for samarbeid og ikke for ansvarsfraskrivelse.

1999 var det første året i opptrappingsperioden. Planmessig – over tid – har vi bygget ut tilbudene. Vi er omtrent halvveis i Opptrappingsplanen for psykisk helse. Vi har nådd langt, men det er krevende å få nødvendig kompetanse på plass, og Regjeringen ønsker å forlenge gjennomføringsperioden med to år.

Grunnlaget for den sterke satsingen på psykiatrien er selvsagt de svakheter som er dokumentert. Men innretningen og prioriteringene handler også om verdier og menneskesyn.

Vi ønsker et varmere og mer menneskelig samfunn, som bygger på mennesker som viser medmenneskelighet, har omsorg for de svakeste, tar ansvar for hverandre, for miljøet og for kommende generasjoner.

Opprioriteringen av tilbudene for mennesker med psykiske lidelser må settes inn i et perspektiv som kan bidra til å øke forståelsen for psykiske lidelser, styrke mulighetene for integrering og dermed redusere faren for utstøting.

En person med psykiske problemer må ikke bare sees som pasient, men som et helt menneske med kropp, sjel og ånd. Nødvendige hensyn må tas til menneskets åndelige og kulturelle behov, ikke bare de biologiske og sosiale. Brukernes behov skal være utgangspunktet for all behandling. Målet med tjenestetilbudene må være å fremme kontakten og tilhørigheten til andre, utvikle selvstendighet og evnen til å mestre eget liv.

Slik uttrykker dikteren det. Jan-Magnus Bruheim i diktet ”Gamal visdom”.

Å leva berre for seg sjølv

er armods liv å leve.

Å gjeva av si overflod

det er ikkje å gjeva.

Trygg er kvar den som feste finn

Kvar fugl vil søkje reiret.

Å vere til er mykje, men

å høyre til, er meire.

Kjære alle sammen,

Arthur Arntzen har nettopp gitt ut en bok med et brennende engasjert innlegg i humordebatten. Han sier at vi lever i en tid med økt materialisme og kynisme. Humoren har til all tid speilet samtiden og gjør det nå også, sier Arntzen som mener vi er blitt en følelseskald nasjon, der humor ofte blir brukt til å sparke dem som allerede ligger nede. At tida er der for psykopatene og de humørløse.

Ingen kan være så alvorlige som humorister... Han har et viktig budskap.

Vi kan måle menneskeverdets gjennomslag ved å se hvordan de svakeste blant oss behandles. På sykehusene, i fjernsynsprogrammene, i familiene, blant humoristene.

Menneskeverdet er ikke noe vi har gjort oss fortjent til, det er noe vi har, en ukrenkelig verdi. Det er en verdi som må ligge til grunn også i arbeidet for psykisk helse. Det er markerte tendenser i dag til at vi blir verdsatt etter våre prestasjoner, vårt forbruk eller nytteverdi.

- Jeg dør så fort jeg kan, sa en eldre kvinne på et sykehus.

Hun følte hun var til stor belastning for familien og helseinstitusjonen. Å dø var den siste ytelsen hun kunne gi, hun som verken var til nytte, kunne produsere eller forbruke noe. Bare til belastning. Hun var blitt fratatt sin verdi som menneske.

Slik skal det ikke være. Menneskerettighetenes ord lyder: ”Alle mennesker er født med samme menneskeverd.” Vårt menneskesyn måles på vår behandling av de små, de svake, de fattige, de syke, de andre.

Det er grunnlaget for all menneskeverdig politikk.

Kjære alle sammen,

Jeg føler at min psykiske sykdom ga meg økt selverkjennelse.

En leksjon i å være mer aktsom overfor medmennesker, om behovet for nærhet og omsorg, om å ta vare på de gode øyeblikk i livet, samvær med familie og venner, opplevelser ute i naturen, musikk og annen kunst.

Paulus viste oss sammenhengen mellom svakhet og styre. Han sa at når jeg er svak er jeg sterk. Og han viste at det er ingen motsetning mellom selvavsløring og myndighet. Han viste ved sitt liv at det å erkjenne svakhet og innrømme begrensning kan bli styrkens begynnelse.

Jeg er overbevist om at mange har mye godt til gode om de ble ærligere om det som er vondt og vanskelig, og at mange flere gjennom det kan skimte fremtid og håp.

For 150 år siden var Norge et fattig land. Flertallet levde i stor fattigdom, ufrihet og maktesløshet. De fleste trodde at det måtte være slik. Men noen ville det annerledes, de trodde det gikk an å skape et bedre Norge.

Noe av det siste Bjørnstjerne Bjørnson skrev, var overskriften til et dikt til polske arbeiderkvinner. Den lød: ”De gode gjerninger redder verden.”

Han skrev ikke de store gjerningene. Da ville de fleste av oss gitt opp. Men de gode gjerningene kan vi alle bidra med. De små gode gjerningene, personlige og samfunnsmessige gjerninger, i et lite land, i noen byer, på noen små steder. Det er det som kan forandre verden til det bedre. Når vi bare er mange nok.

All mulig lykke til i det videre arbeid med etableringen av Viken senter.

Jeg er sikker på at det blir til helse og nytte for mange mennesker, på vei mot et varmere samfunn.