Det er flere gode grunner for denne samlingen her i dag:

• For det første: Å minnes Fredrik Rosing Bull – Norges første datagründer.
• For det andre: Å feire Dataforeningens 50-års jubileum.
• For det tredje: Å synliggjøre en serie moderne helter.

La meg starte med Fredrik Rosing Bull: Som alle land liker også vi i Norge å markere at vi var tidlig ute med oppfinnelser og nybrottsarbeid og at vi har ligget langt fremme på ulike områder. Fredrik Rosing Bull er et godt eksempel. Bull var en pioner. Han så muligheter, gjennom det som da var nybrottsarbeid med hullkortmaskiner. Han var tidlig ute med sine ideer og, ikke minst, han satte dem ut i livet.

Som en følge av hans engasjement og skaperevne ble en nordmanns navn knyttet til et av verdens ledende dataselskaper. Firmaet Bull har senere skiftet navn til Steria.

Engasjement og skaperevne er viktige fellesnevnere. Nytenking og oppbrudd er viktige forutsetninger for innovasjon og verdiskaping. Det er interessant å huske på at mennesket og samfunnet for øvrig alltid har blitt påvirket og formet av teknologiens utvikling på ulike måter. Og ikke minst har mennesker bidratt til å forme teknologiens utvikling gjennom bruk og anvendelse. Telegrafen gjorde på sin tid kommunikasjon med omverdenen raskere og lettere. Samferdsels- og bosettingsmønsteret ble radikalt endret. Men også ting som virker evige i dag, som tidssoner, ble innført for å takle den nye hverdagen.

Hva har så fremveksten av Internett og elektronisk kommunikasjon gjort med vårt samfunn slik vi ser det i dag? Hvilke muligheter representerer det for fremtidig utvikling?

Det som kjennetegner IT-utviklingen i dag er at den berører alle samfunnsområder. Utviklingen skjer i et stadig raskere tempo. Stadig flere har i dag tilgang til den.

Informasjonsteknologien er en viktig forutsetning for innovasjon, vekst og verdiskaping. Ikke minst gjelder dette gjennom anvendelsen av ny teknologi. Investering i og utvikling av informasjonsteknologi og tjenester utgjør i dag betydelige summer, og påvirker sysselsettingen. Det er også en viktig faktor for økonomisk vekst. Tenk hvilke verdier og muligheter vi har fått gjennom nyskapende IT, for eksempel når den hjelper oss i å hente ut vesentlig mer olje og gass enn man i utgangspunktet trodde. Det er måten samfunnet legger til rette for, utvikler og tar IT i bruk som skaper verdier. Skaper vekst.

Det er tre sentrale utfordringer jeg ønsker å formidle i dag.

I Norge kan vi være stolte av å ha de beste plasseringer internasjonalt med hensyn til tilgang til teknologi og levestandard. Men vi har fortsatt betydelige utfordringer når det gjelder å utnytte fortrinnene våre, til innovasjon, verdiskaping og økonomisk vekst. Vi må bli bedre til å ta ut gevinstene. Dette er den første utfordringen. Det er nå det gjelder!

Referansetesting - eller sammenligning med andre land - er blitt en favorittdisiplin for mange, men er også et viktig ledd i politikkutformingen.

Før brukte vi internasjonale sammenligninger til å synliggjøre hvor gode vi er. I dag blir referansetesting (eller benchmarking) mer og mer utnyttet av ulike grupper, ofte som middel til å sparke beslutningstakere – altså politikere – på ømme steder: ”Nå må vi få opp farten”! ”Nå må vi gjøre mer”!

Analysene har ofte en påfallende evne til å slå inn like før viktige beslutninger skal fattes av Regjering og Storting. Men dette er ikke bare ubehagelige spark. De er selvfølgelig vel ment. Ikke så sjelden til egen nytte for en organisasjon og noen ganger også med landets fremtid og utvikling i tankene. Alt viktige bidrag i en demokratisk prosess!

Og det kan være grunn til å spørre om vi fortsatt er sultne nok på videre utvikling og nyskaping – eller slår vi oss til ro med at tingene er bra nok som de er? Er vi for fulle av ”olje-dop” i norsk økonomi ? Søker bedriftene alle muligheter for å bedre egen konkurransekraft ?

For bare noen uker siden kunne vi lese at Norge sakker akterut i nordisk sammenheng når det gjelder utnyttelse av elektronisk forretningsdrift. Våre naboland Finland og Sverige skiller seg positivt ut. Elektronisk forretningsdrift kan fortsatt, etter undersøkelsen å dømme, synes å være de store virksomheters prosjekt. En ulik næringsstruktur fra våre naboland kan nok forklare en del, men kanskje ikke alt ? Er vi kanskje litt for fornøyde med tingene slik de er? Hvor ligger mulighetene? Kan vi våge å være mer dristige eller innovative på enkelte områder? Jeg tror det er helt avgjørende at vi må bli flinkere til å utnytte mulighetene.

Den andre utfordringen er tillit til teknologien

Utgangspunktet er at teknologien og IT-utstyret skal være til hjelp for oss. Det skal gjøre hverdagen enklere. I stedet kan det også bidra til at mange av oss føler oss maktesløse.

Vi må også ha fokus på det som ofte betegnes som samfunnsmessige konsekvenser ved IT-utviklingen. Spam, eller uønsket, masseutsendt e-post er et aktuelt tema i så måte. Personvern, tillit - og ikke minst vår nye sårbarhet som følge av at stadig flere samfunnsfunksjoner er avhengig av teknologien - er også viktige områder. Og vi har fortsatt geografiske, alders- og kjønnsmessige forskjeller når det gjelder kunnskapsnivå og PC-modenhet.

Som på alle områder der vi har sterke virkemidler til rådighet: Ansvaret er stort og det blir et spørsmål om hvilke verdier vi kjenner oss forpliktet på.

Dette er utfordringer bransjen må ta mer alvorlig. God brukervennlighet og universell utforming er essensielt for at folk skal få trygghet og kunne bruke IT uansett forkunnskaper og livssituasjon. Og ingenting selger mer enn flere og mer fornøyde brukere. I stedet for at leverandørene skyver problemene over på hverandre, må vi få ordninger som sikrer at leverandører tar ansvar. Det er en utfordring til dere som er her – de profesjonelle - om å ta virkeligheten og brukerne på alvor.

Norge er et land med svært mange PC-brukere. Godt over halvparten av mennene og mer enn en tredel av kvinnene over 15 år bruker PC hver dag. Mer enn to av tre norske husstander har PC hjemme.

Men: en undersøkelse av TNS Gallup utført på oppdrag av Nærings- og handelsdepartementet har avdekket et stort problem og en viktig utfordring – folks datatrøbbel. Nesten halvparten av landets PC-brukere har det siste halve året hatt så store feil og mangler med utstyret eller programvaren at de ikke har klart å bruke utstyret slik de har ønsket. De fleste søker hjelp hos familie og venner. Hvem av oss har ikke opplevd ergrelser, tap av tid og gjentatte forsøk på å komme i kontakt med brukerhjelp? Det ender ofte med at man venter på at familie, venner, barn eller barnebarn må stille opp.

Samtidig som samfunnet stiller større krav til kunnskap hos den enkelte blir konsekvensene av ikke å ha god nok kompetanse en barriere. Det kan gjelde for individer, bedrifter, organisasjoner, regioner eller nasjoner. Hvor mange ledere uten trygghet i forhold til IT-bruk skyr ikke IT i det daglige, til skade for utviklingen av egen organisasjon.

Mange mener at framveksten av informasjons- og kunnskapssamfunnet har fremtvunget en fjerde basiskunnskap; såkalt digital kompetanse. Den kommer i tillegg de tradisjonelle regne, skrive- og leseferdighetene. Digital kompetanse handler om å kunne mestre en tilværelse som i stadig større grad innebefatter informasjonsteknologi. Det er en forutsetning for å kunne anvende de ulike tjenestene som gjør seg gjeldende på flere og flere samfunnsområder.

Så til min tredje utfordring,: vi må bli mer innovative! Den er rettet både mot dere, og mot oss politikere:

Regjeringens visjon er at Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har gode muligheter til å utvikle lønnsom virksomhet . Skal vi kunne sikre fremtidige generasjoners velferd er vi avhengige av økt verdiskaping og bedre innovasjonsevne. Her må vi bruke de mulighetene teknologien gir. Vi må også evne å utnytte andre fortrinn enn naturressursene. Vi må utvikle våre evner som innovatører. Men innovasjon er ikke noe som kan starte i næringslivet. Grunnlaget må legges allerede på skolebenken. Et innovativt næringsliv forutsetter innovative elever.

Dette er utfordringer vi må ta inn over oss i utdanningspolitikken. Vår visjon blir at vi skal kunne tilby alle elever og studenter, ja alle lærende, muligheten til å bruke informasjonsteknologi på en fortrolig og nyskapende måte. Dagens unge vokser opp med en helt annen fortrolighet med ny teknologi enn vi som har levd en stund. Unge mennesker tilegner seg ny teknologi svært raskt. Vår store utfordring er å stimulere til bruk av ny teknologi på en sikker og nyskapende måte og fremelske evnen til kritisk bearbeiding og bruk av enorme mengder informasjon. Dette gjelder i utdanning så vel som i arbeid. Vårt utdanningssystem må evne å la teknologi og innovasjon gå hånd i hånd.

Regjeringen vil at disse visjonene blir en realitet. Fra 2004 setter vi i gang et nytt program – program for digital kompetanse – som skal ta fatt på mange av disse utfordringene.

Norge er et lite land. Likevel kan vi på enkelte områder betegne oss som en stormakt. Dette gjelder ikke minst internasjonalt fredsarbeid og bistand. Den internasjonale debatten om digital divide, digitale skiller, er viktig. IT kan være en årsak til økende ulikheter, men representerer i enda større grad en mulighet til å jevne ut forskjeller. FN-toppmøtet om informasjonssamfunnet i Geneve om to uker retter søkelyset mot disse utfordringene. Her deltar også Norge.

Regjeringen og myndighetene har et viktig ansvar for å legge forholdene best mulig til rette med gode og velfungerende rammebetingelser.

Regjeringens innovasjonsplan, ”Fra idé til verdi”, sammen med IT-politikken i ” eNorge 2005”, setter retningen. I tillegg vil vi med det nye selskapet ”Innovasjon Norge”, stå rustet til å møte utfordringen på en langt bedre måte enn før.

Imidlertid verken kan, vil, eller bør vi gjøre jobben alene. Vi er avhengig av et felles løft på mange områder. Sammen arbeider vi for å nå Regjeringens overordnede IT-politiske mål: Økt verdiskaping i næringslivet, bedre kvalitet og tjenester i offentlig sektor og at hver av en av oss blir i stand til å ta en aktiv del i denne utviklingen.

Den Norske Dataforening er en av flere eNorge-partnere som bidrar aktivt til dette. Dere gir også gjerne klar beskjed når dere mener at ting går for tregt – fortsett med det!

Det skal deles ut mange priser i dag. Spesielt gledelig er det at det for første gang skal deles ut en egen eNorge-pris. Det er et signal om at det er mange som vil være med på å bidra til å nå målene i eNorge-planen. Alle de 220 kandidatene til de 15 prisene har på hver sin måte bidratt til å dreie utviklingen i riktig retning.

Jeg vil helt gi ros til Dataforeningen, som har gjort et viktig arbeid gjennom mange år. Det har vært både oppturer og nedturer på dette feltet i løpet av 50 år. Det er interessant å notere seg at feiringen skjer i optimismens lys. Utfordringen videre må være å beholde optimismen og entusiasmen som har preget denne bransjen. Samtidig må vi få inn mer velfundert realisme i den videre utviklingen.

Til lykke med dagen og ha en fin feiring!