Historisk arkiv

Statsminister Kjell Magne Bondevik

Tale på Evangeliesenterets jubileumsfest

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Statsministerens kontor

Oslo, 7. september 2003

Statsminister Kjell Magne Bondevik

Evangeliesenterets jubileumsfest

Oslo Spektrum, 7. september 2003

Kjære festdeltakere.

Kjære Lise og Ludvig.

Kjære alle venner av Evangeliesenteret.

Gratulerer med 20-års jubileet!

Dette jubileet er nesten sammenfallende med Kristelig Folkepartis 70-års jubileum. Det er med varm glede jeg går fra den ene jubileumsfesten til den andre. For vi har en felles visjon:

Et samfunn der menneskeverdet er ukrenkelig, et samfunn som tar seg av sine svakeste. På dette skal et godt samfunn kjennes.

Jeg kjenner godt til Evangeliesenteret. Og til andre ”familiemedlemmer”: Blå Kors, Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon. Det er ikke tilfeldig at kristne organisasjoner og institusjoner har en lang tradisjon i behandling av rusavhengige. Menneskesynet bygger på det ukrenkelige menneskeverdet.

Rusavhengige trenger mye støtte. De skal møtes med respekt.

Regjeringen vil føre en politikk som gir rusavhengige en ny sjanse. For meg er dette en hjertesak.

Noe av det beste vi kan gjøre er å legge til rette for det personlige ansvar og frivillig arbeid.

Vi trenger ildsjelene!

Samfunnet trenger flere som bryr seg!

Vi ønsker frihet for den enkelte, men samtidig ansvar for hverandre. Slik bygger vi et varmere samfunn.

Kjære alle sammen,

Det er altså gått 20 år siden det første Evangeliesenteret ble etablert på Roa.

Jeg husker jeg fikk være med å holde foredrag på en landssamling på Hamar et av de aller første årene. En relativt beskjeden forsamling. Og så ser vi her i dag: En stor folkemengde i Oslos storstue Spektrum! Bevegelsen har vokst eventyrlig.

Stadig flere sentre har kommet til.

Hele landet har blitt ”erobret”.

Mange tusen rusmisbrukere har fått hjelp og funnet ny mening med livet.

Det kristne menneskesynet ligger i bunnen. Det viser seg blant annet i Evangeliesenterets slagord: - Ennå er det håp.

Det gjenspeiler det kristne ideal om en kjærlighet som tåler alt, håper alt, tror alt. Det er en utstrakt hånd til mennesker som befinner seg i en håpløs situasjon. Tilsynelatende.

Verken rusmisbrukerne, myndighetene eller de frivillige organisasjonene må gi opp håpet eller troen på at det er mulig å bli rusfri. Uansett hvor nedkjørt og rusavhengig et menneske er.

Lise og Ludvig, dere er jo selv strålende eksempler på hvordan man kan komme seg ut av rus og elendighet. Noe av hemmeligheten ved deres arbeid, er vel nettopp at dere så godt vet hvordan det er å være på bunnen.

Dere to har ved deres eksempel vist at det er mulig å leve et rusfritt liv, selv etter et langvarig rusmisbruk og en tilværelse i dyp fortvilelse og fornedrelse. Og ikke bare har dere funnet et rusfritt liv, men også et liv i tjeneste for Gud og andre mennesker, for andre som er fanget i rus og fortvilelse.

Dere er et eksempel på kjærlighetens forvandlingskraft og skaperkraft.

Evangeliesenteret har vært et viktig alternativ for mange rusmiddelmisbrukere. Mange har blitt rusfrie fordi de har funnet en mening med livet, fordi de har fått en kristen forankring i livet. Når det åndelige vakum forsvinner, blir det lettere å holde seg klar og edru.

En viktig forutsetning for å lykkes i et behandlingsopplegg er nettopp at vi beholder troen på at det nytter og at det er håp. Dette gjelder både for den som skal ut av et misbruk, og for de som jobber i behandlingsapparatet. Evangeliesenteret er kjent for å ikke gi noen opp.

Dere skal ha ros for det. Og mange takk. Mismot og håpløshet sprer seg fort i et samfunn som vårt, som i mange sammenhenger er hardt, kaldt og travelt. Vi trenger den motkultur og de motkrefter som dere representerer. – Ennå er det håp!

Kjære festdeltakere,

Regjeringen ønsker å sikre et bredt og rikholdig behandlingsapparat for rusmisbrukere. Rusmisbrukere er like forskjellige som andre mennesker, og har behov for individuelle behandlingsopplegg. Metoder og tiltak som passer for noen, vil ikke være like bra for andre. Det er plass for Evangeliesenteret i dette mangfold.

Som jeg sa, legger vi også betydelig vekt på et utstrakt samarbeid med frivillige organisasjoner. Flere organisasjoner har gjennom årene opparbeidet seg betydelig kunnskap og dyktighet i rehabilitering av rusmisbrukere og omsorgen for dem.

Evangeliesenteret har vist gjennom disse 20 år at dere når mange. Dere har en velsignet lav terskel.

Jeg har hørt mange rusmisbrukere uttale at møtet med Evangeliesenteret er det beste som har hendt dem. Det har gjort inntrykk på meg å se beboere på Evangeliesenteret stå å synge for eksempel i Stortingets kjellerstue når gleden stråler ut av et ansikt merket av et hardt og herjet liv – fordi Jesus har kommet inn i deres liv.

Regjeringen ser – og mange her har sikkert følt og sett - sammenhengen mellom rusmiddelmisbruk, sosial ekskludering og fattigdom. Et av satsningsområdene for oss er derfor å bekjempe fattigdom i Norge. For å klare det er det en forutsetning at vi kan gjøre noe med årsakene til fattigdom.

Det er viktig å jobbe for at rusmiddelmisbrukere ikke blir utstøtt. At de inkluderes i samfunnet, gjennom arbeid, arbeidstrening, eller annen meningsfylt aktivitet og samfunnsdeltakelse.

Evangeliesenteret skal ha ros for sitt engasjement på dette området. Dere skal ha ros for at dere ser menneskene der de er, og for at dere har troen på at det aldri er for sent å snu en vanskelig livssituasjon til et liv i rusfrihet.

Jeg husker godt hvor glade dere var da dere for første gang kom inn på statsbudsjettet for 1989 med 2 millioner kroner – med støtte fra et bredt flertall i Stortinget. Jeg ringte Lise og Ludvig en sen kveldstime før Jul og fortalte nyheten. De mottok beskjeden som den beste julegaven det året. I år er beløpet 23 mill. kroner. Det viser utviklingen og hvordan dere har vokst, men det viser også at dere er anerkjent og verdsatt for den fantastiske jobben dere gjør.

Etter 20 år er bevegelsen voksen. Den skal finne sin plass i et større rusomsorgs-apparat. Evangelisesenteret må finne balansen mellom den entusiastiske frivillighet og frihet p.d.e.s., og faglig holdbarhet og organisasjon p.d.a.s.

Evangeliesenteret er uløselig knyttet til Lise og Ludvig Karlsen – en må vel kunne si at dere er ett.

Jeg vil gratulere og takke dere to med livsverket dere har skapt – som har blitt til velsignelse for så mange.

Jeg vil gratulere alle som har lyktes i å skape seg et rusfritt liv for seg selv, og for alle som har hjulpet dem på veien.

Gratulerer med dagen.

Gratulerer med jubileet.

Lykke til med fremtiden.

Gud velsigne dere!