Kjære alle sammen,

Gratulerer med dagen!

Vi er mange som er vokst opp sammen med Forbrukerrådet. Og vi husker Forbrukerrapportens sentrale stilling. 1975 hadde bladet ikke mindre enn 250 000 abonnenter!

Mange nordmenn levde nøysomt og nøkternt da Forbrukerrådet så dagens lys for femti år siden. Det var lite penger blant folk. Det gjaldt å få pengene til å strekke til. Først i 1949 opphørte rasjonering av vanlige forbruksvarer som sko, egg, brød, melk og en del tekstilvarer. Gjennom 1950-årene var det dårlig tilgang på mye, fra byggplank til biler. Jeg husker selv da vi måtte få offentlig løyve til bilkjøp. Det var kald krig og høy alarmberedskap internasjonalt. Det var store ulikheter i samfunnet, og velferd, slik vi kjenner det, var for de få. Det var ingen idyll.

Verden er forandret.

Fra å være en litt under middels fattig nasjon, er vi av FN kåret til verdens beste land

å bo i. Ikke bare en gang, men tre år på rad!

Nesten alle i det norske samfunn har fått en levestandard som er formidabel i forhold til for femti år siden.

Det er ikke sant at alt var bedre før.

Vi har mye mer penger mellom hendene. Forbruket har økt dramatisk.

Hver uke bruker norske barn 150 millioner kroner i lommepenger, på seg selv. På ett år utgjør det et halvt bistandsbudsjett.

Denne utviklingen har gitt Forbrukerrapporten mange konkurrenter. Forbrukerinspektørene og TV 2 hjelper oss. Dagbladet hjelper oss. Mange vil hjelpe oss gjennom en flom av forbrukerinformasjon. Dette er jo bra. Samtidig er tilbudet blitt så stort at det er vanskelig å følge med.

Mange opplever det uoverkommelig å velge i tilbudene fra banker, forsikring, strømleverandører, mobiltelefonselskaper.

Det er blitt sagt at hvis du eier mer enn syv ting, så eier tingene deg. De mange produkter og de mange valg skaper avmakt hos forbrukere. Et godt marked får vi når kundene vet hva de skal gjøre og handler deretter. Her er det Forbrukerrådet har sitt marked. Rådet skal bidra til å holde forbrukerne informert og gi hjelp til alle dem som kommer til kort i markedet.

Vi ønsker å gjøre forbrukerne sterkere.

Derfor trenger vi Forbrukerrådet!

Like mye nå som for 50 år siden.

Kjære alle sammen,

Verdiforankring og fornyelse er sentrale mål for Samarbeidsregjeringen.

Vår verdiforankring ligger blant annet i forvalteransvaret, å legge forholdene til rette for et bærekraftig forbruk. Vi kan ikke fortsette å øke forbruket i det uendelige. Vi må tenke på hverandre, på fremtidige generasjoner, på fattige i andre land. I dette lys er det også viktig å velge riktig - og de riktige produktene.

Vi arbeider også for å fornye forvaltningen og velferdsstaten. Vi vil ha et offentlig tjenesteapparat som er brukervennlig, enkelt og effektivt. Økt handlefrihet for kommunene, delegering av myndighet og styrking av førstelinjen innenfor offentlige tjenester er sentralt i moderniseringsarbeidet.

Jeg er glad for at Forbrukerrådet har satt søkelys på disse problemstillingene, og inviterer Rådet til å komme med innspill i fornyelsesarbeidet.

En bedrift kan velge hvem den vil selge til, og velge bort kunder den ikke vil ha. Et samfunn kan ikke styres på samme måte. Et samfunn kan ikke velge bort sine innbyggere. Alle må ha en plass uansett hvor lite penger og ressurser de måtte rå over.

Er det slik at vi blir lykkelige av rikdom?

Det kan se ut som mange tror det, selv om både forskning og livserfaring viser at det ikke nødvendigvis er slik. Det er bare opp til et visst nivå vi blir lykkeligere av penger. Utover dette er andre forhold viktigere. Man trenger ikke gå til MMI eller Statistisk Sentralbyrå for å finne ut det. Gamle norske visdomsord sier:

”Mye vil ha mer.”

”Det skal sterk rygg til for å bære gode dager.”

”Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det.”

Det er all grunn til å drøfte hvilke verdier vi skal bygge samfunnet på.

Våre forventninger til materielt forbruk har steget med velstanden. Det er ikke nok å klare seg i det daglige, vi skal helst også være vellykket, og det individuelle forbruket skal være med å avspeile dette. Fallet kan bli stort om man ikke lykkes, om man ikke klarer sine forpliktelser.

Det er ikke uten videre nok å bruke mindre. Arbeidet med å tilpasse produksjon og forbruk innenfor en bærekraftig ramme er ikke enkel. Både forbrukere og produsenter sitter med nøkkelen til endret forbruk.

Forbrukerne kan ha makt, særlig når de organiserer seg og får mediene på sin side. Det å utnytte den potensielle markedsmakten krever kunnskap hos den enkelte. Det er derfor viktig at Forbrukerrådet arbeider med å informere og opplyse publikum samtidig som rådet opptrer som talerør for forbrukerinteressene i samfunnet.

Å være forbruker i det moderne samfunn stiller stadig høyere krav både til kompetanse og ferdigheter; vi må kjenne våre grunnleggende rettigheter, vi må kunne noe om privatøkonomi, om lån og kreditt, vi må kunne bruke informasjonsteknologi, som nettbank, mobile tjenester, osv. Dette betyr at oppgaven med å ruste barn og ungdom til å opptre som forbrukere blir viktig. Jeg vet at undervisning i forbrukeremner i skolen er et område som Forbrukerrådet har engasjert seg på. Vise konsekvenser av økonomiske valg, hvordan man kan forholde seg til reklamepresset, hvilke kjøpsrettigheter man har.

Kjære alle sammen,

Forbrukerrådet er mest kjent for hjelpen til folk flest: Forbrukerrapporten med praktiske råd og veiledning og forbrukerpolitiske synspunkter, opptreden i mediene for å klargjøre forbrukersynspunkter og å være vakthund på vegne av forbrukerne.

Dette er viktig for å bidra til at spillereglene i samfunnet både blir balanserte, og at de følges. Det er ingen tvil om at Norge trenger Forbrukerrådet. Like mye i dag som for 50 år siden, om ikke mer.

Gratulerer med dagen.